Feltarbeid og framtidsdrømmer

Enisa står i rød genser foran campus på OsloMet

Det var litt tilfeldig at det ble utviklingsstudier. Etter videregående tok Enisa et friår for å reise. Hun ble tipset om studiet av en venninne som studerer på OsloMet. Da hun leste om utviklingsstudier skjønte hun at dette var studiet for henne.

– Jeg syntes det hørtes spennende ut å lære mer om verden og jeg likte hvordan studiet var bygget opp, det traff meg!

På utviklingsstudier lærer studentene om verden gjennom både teori og egne erfaringer. Studiet gir en tverrfaglig innføring i forholdet mellom nord og sør, og i utviklingslandenes situasjon. 

Fag som geografi, historie, sosialantropologi, statsvitenskap, religionsvitenskap og økonomi er en del av studiet. Studentene får innsikt i politikk, samfunnsforhold og forskningen bak ulike utviklingsspørsmål.

Et høydepunkt for mange er det fem uker lange feltarbeidet som gjennomføres allerede første året, enten i Norge eller i et annet land. Studentene reiser i grupper, får grundig forberedelse på forhånd og skriver oppgave sammen basert på egne funn.

Foto: Enisa Kuka

Grønne palmer på Cape Coast-stranda i Ghana

Foto: Enisa Kuka

Stort bilde av mange fiskebåter og mennesker i en havn i Ghana.

Foto: Enisa Kuka

Stor overgang fra videregående

– Jeg hadde ikke så mye kunnskap om studentlivet eller det å studere. Det første året føltes som et prøveår. Det var veldig annerledes enn videregående. Mye frihet, mange nye programmer og systemer å sette seg inn i. Jeg måtte lære meg å lage timeplan og å være strukturert.

Enisa er i gang med andre året på studiet.

– Nå stiller jeg høyere krav til meg selv, jeg vil ha bedre karakterer.

På veien mot bedre resultater, får Enisa støtte fra medstudenter og undervisere.

– Foreleserne er flinke, og jeg får god kontakt med dem. Vi har også studentassistenter. Det er andreårsstudenter på studiet. De hjelper oss med skriving, eksamensforberedelser og praktiske ting. Det har vært veldig nyttig!

Nysgjerrig på verden

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvorfor verden er som den er. På studiet lærer vi om sammenhenger mellom makt, politikk og historie. Det åpner opp for enda mer nysgjerrighet og refleksjon.

Bildet viser landsbyen Jawka i Ghana. Fargerike hus tett i tett og sand på bakken. Mellom husene er det to menn som går på vei ut av bildet.

Foto: Enisa Kuka

Var aldri redd for å ikke få venner

Enisa skryter av studentmiljøet på utviklingsstudier.

– Det er veldig inkluderende! Alle er åpne og prater med hverandre. Jeg var aldri redd for å ikke få venner på dette studiet.

Enisa forteller at det er mange verv man kan ta hvis man ønsker å bli kjent med flere.

– Man kan være fadder eller å ta imot utvekslingsstudenter. Det gjør at man får mange venner.

Fem uker feltarbeid i Ghana

Allerede i februar i det første året på studiet får studentene på utviklingsstudier gjennomføre et fem uker langt feltarbeid, enten i Norge eller i et land i en annen del av verden. Enisa valgte å reise til Ghana.

– Vi lærte teori og hadde et lite forsøksfeltarbeid i Norge før vi reiste ut på ordentlig feltarbeid. Det var utrolig lærerikt!

Et feltarbeid innebærer at man samler inn data og intervjuer mennesker for å se om antagelsene man har stemmer. 

– Som fersk student var jeg usikker på om jeg skulle klare å intervjue folk, men det gikk helt fint.

Bilde fra liten landsby i Ghana med sand på bakken, et trehus med blikktak og høner som går og plukker på bakken.

Foto: Enisa Kuka

Kvinner i landbruket i Ghana?

- Vi var tre stykker i min gruppe og vi jobber med temaet «kvinner i landbruket». Vi undersøkte forskjellene mellom kvinner og menn. Vi intervjuet både bønder og fagpersoner. Mange mente at forskjellene mellom kvinner og menn bare handlet om fysisk styrke. Vi så at menn ofte hadde større arealer og at de fikk bedre støtte.

Møtet med Ghana fikk Enisa til å reflektere over hvordan vi lever i Norge.

– Jeg ble imponert over tempoet og roen i landsbyene, folk tok seg tid. Det var fint å oppleve. Det fikk meg til å reflektere over hvor stressa hverdagen er i Norge.

Fotballkamp i Accra

Hjemme i Norge er Enisa aktiv i Holmlia fotball. I Acra, hovedstaden i Ghana fikk hun en opplevelse hun aldri vil glemme.

– Det var en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt. Stemningen på stadion var utrolig positiv. Jeg har vært på fotballkamper i mange land, men dette var helt annerledes. Stemningen var utrolig positiv. Alle danset og hadde det gøy sammen. Det inspirerte meg, og det har jeg tatt med meg hjem.

Oversiktsbilde av fotballstadion i Accra, der tribunene er fylt opp med folk.

Foto: Enisa Kuka

Et sterkt besøk i en slavecelle

I Ghana fikk Enisa og de andre studentene besøke Elmina Castle. Det er et slott som ble brukt til å holde slaver fanget før de ble sendt ut.

– Vi fikk gå inn i de trange cellene, det var helt mørkt og ingen ventilasjon. Der satt menneskene uten mat og vann. Kvinner som satt i slottet, ble ofte utsatt for overgrep og hvis de viste motvilje ble de hardt straffet. Det var grusomt å høre om, men viktig å oppleve for å forstå historien. Jeg tenker at flere burde oppleve på kroppen hvordan det var. 

Elmina castle, Ghana, der bildet viser en borgmur med utsikt mot blått hav i det fjerne.

Foto: Enisa Kuka

Drømmer om å bli diplomat

I løpet av feltarbeidet i Ghana fikk Enisa besøke den norske ambassaden. Nå har hun store drømmer for framtiden.

– Jeg har lyst til å ta master i utviklingsstudier og prøve å komme inn på aspirantkurset for å bli diplomat. Det er tøft å komme inn, men det er noe å strekke seg etter. Å fremme Norges interesser i andre land, bygge gode relasjoner og representere Norge. Jeg syns det virker spennende!

Store palmeblader og små silhuetter av menn på en strand i Ghana med turkist hav i bakgrunnen.

Foto: Enisa Kuka

Enisas råd til deg som vurderer utviklingsstudier

Studenthistorier

Student poserer foran nokre busker
Utveksling i Ghana - sjølvtilliten fekk ein boost

Dei store forskjellane mellom ghanesiske og norske barnehagar har gjort Amalie og Yvonne meir opne og fleksible.

Maja og to til på fjelltur
Ville sagt ja til å dra igjen

Då grunnskolelærarstudent Maja Elise Sjøgreen skulle velje destinasjon for praksisutveksling stod valet mellom India, Sør-Afrika og Nepal. For Maja landa det på Nepal.