Hvordan lages materialene i klærne vi bruker? Det er noe mange av oss vet lite om – også folk i tekstilbransjen. I et pilotprosjekt får en gruppe master- og bachelorstudenter fra OsloMet nå dybdeinnsikt i en av de eldste håndverkstradisjonene vi har.
På Geitmyra gård i Oslo har de sådd linfrø, sett plantene spire og blomstre, tatt dem inn til tørking, så ut igjen til røyting – sistnevnte er en forråtnelsesprosess som skal gjøre at fibrene løsner fra resten av stilken.
Nå er linstråene i et drivhus der de tørkes på nytt.
– Vi ønsker å utforske hvordan motedesignutdanning kan kobles tettere til økologi, materialforståelse og praktisk erfaring. Studentene får bli kjent med lin som fiber før den blir til metervare. Slik kan de få en forståelse av materialet som går utover det de kan lese seg til, sier Siv So Hee Steinaa, førstelektor ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Inni stilken ligger fibrene som brukes i tekstilproduksjon. – Mange kjenner tekstiler som ferdige produkter. Vi ønsker å trekke designprosessen lenger tilbake og se på forbindelsen mellom jord, plante, fiber, tekstil og til slutt plagget, sier Siv So Hee Steinaa. Foto: Silje Pileberg
Får innsikt i alle ledd i produksjonsprosessen
Steinaa leder prosjektet på Geitmyra sammen med masterstudent Vilde Gullhaug Birkeli. Med seg har de en gruppe studenter fra masterprogrammene Kunst og samfunn, Mote og samfunn, samt bachelorprogrammet Kunst og design – studieretning mote og produksjon.
Selv om linproduksjon i dag stort sett skjer maskinelt, mener Birkeli og Steinaa at det å forstå håndverket har en egen verdi.
– Mange som jobber med design eller klesproduksjon, kjenner seg nok litt fremmedgjorte fra de andre leddene i prosessen. Hva er de egentlig del av? En innsikt i dette gir deg mer kontroll over eget produkt og større mulighet til å påvirke, sier Steinaa.
Noen bedrifter ønsker en sirkulær forretningsmodell og søker derfor aktivt kunnskap om alle ledd i produksjonsprosessen. Andre bedrifter er kanskje mer konsentrert om ett ledd, men samtidig åpne for nye forretningsmodeller, påpeker hun.
– I begge tilfeller kan det studentene lærer på Geitmyra, være nyttig.
Gruppen har dyrket lin på et areal som er rundt femten kvadratmeter. Det tror de kan bli nok lin til å veve ett klesplagg. Foto: Siv So Hee Steinaa
Kunnskap som kan hjelpe deg å ta bevisste valg
For Vilde Gullhaug Birkeli har det å lære et håndverk gitt henne en bredere forståelse av mote- og designfaget.
– Det handler om så mye mer enn bare å lage klær. Du kan være med på å gjøre en endring. For meg har denne prosessen utfordret måten jeg tenker på om materialer og klesproduksjon, sier hun.
Når du følger linet fra frø til tekstil, får du førstehåndskunnskap og kroppslig erfaring med hvordan materialet faktisk blir til, utdyper hun.
– Vi forstår bedre tiden, ressursene og arbeidet som ligger bak. Denne typen kunnskap tror jeg kan gi et bredere perspektiv og et bedre grunnlag for å ta bevisste valg i eget arbeid, enten det gjelder materialbruk, produksjonsmetoder eller hvordan vi designer og lager klær, sier Birkeli.
Steinaa er enig:
– Ved å flytte læringen ut av campus og inn i virkelige omgivelser, lærer vi gjennom praktisk erfaring. Det gir et annet perspektiv på ressursbruk, produksjonstid og materialenes verdi enn hva vi får bare gjennom teori.
Linplanten får nydelige blå blomster. Om høsten kan fibrene i stilken brukes til tekstilproduksjon. Foto: Siv So Hee Steinaa
Toppbilde: Etter at linet er høstet, buntes det sammen som på bildet, før det henges til tørk. Etterpå legges det ut til røyting, en prosess som bidrar til å løsne fibrene fra resten av stilken. Studenten på bildet er Vilde Gullhaug Birkeli. Foto: Siv So Hee Steinaa.
