Hvordan kan norsk skole bli mer praktisk, variert og kreativ? Ved OsloMet kan studenter på den femårige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk nå velge drama og teater som en del av utdanningen.
Studentene Anna Lucinda Næss og Eline Wilberg angrer ikke på at de meldte seg på emnet "Drama og teater som demokratisk praksis", som går i femte semester og gir 30 studiepoeng.
– Det å være lærer, er jo å være skuespiller. Kateteret er scenen din, og derfra skal du undervise ditt publikum. Hvordan kaprer du dem? Hvordan gjør du dem interessert? Det er noe av det vi har lært, sier Næss.
Drama kan brukes i mange fag
Wilberg forteller at flere medstudenter var usikre på om de skulle velge faget – de så ikke nytten.
– Men det har vært utrolig nyttig! Vi har lært drama- og teatermetoder som vi kan bruke i undervisningen i mange fag, ikke bare kunst og håndverk, men også i for eksempel matematikk, samfunnsfag og engelsk, sier hun.
Tidligere hadde de tatt emnet "Estetiske læringsformer i grunnskolen: Drama, figur og skapende prosesser", der de hadde lært om hvordan de kan legge opp en skoletime på kreative måter.
I Drama og teater som demokratisk praksi (student.oslomet.no) ble de kastet tidlig ut i undervisningspraksis. Der fikk de både prøve ut det de hadde lært før og ta i bruk det de lærte i løpet av semesteret. Det innebar for eksempel å skape hverdagsmagi gjennom å flytte på stoler og bord, dempe lyset og sette på musikk.
Fra innledningen til eksamensvisningen av Diebramas. Lay Mill Dones og Nora Elise Somdal med masker. Foto: Remi Johansen Hovda
Fortellinger kan skape engasjement
– Med én gang læreren har flyttet på ting, begynner elevene å spørre seg hva som vil skje. Da har du skapt interesse! Og kanskje har læreren endret karakter selv, også, kanskje blir han eller hun til Peer Gynt, som setter seg i ring med elevene for å fortelle en historie, sier Wilberg.
Dette gjorde de selv sammen med en gruppe elever da de var ute på sin første praksis.
– Det å bruke fortellinger i et fag, er et effektivt virkemiddel. Du kan bruke stemmen, kroppen, du kan vektlegge ordene på bestemte måter. Alt kan være med å skape engasjement. Og så kan elevene ta del i undervisningen gjennom ulike aktiviteter, for eksempel rollelek, forteller de.
Det at alle har en stemme i et demokrati, har også vært et viktig element i faget. I eksamensoppgaven skulle de lage et undervisningopplegg med bibel-fortellingen om Babels tårn som inspirasjonskilde. Det endte med en dramaforestilling om en bygd der innbyggerne ikke klarte å kommunisere med hverandre. En gruppe elever – i dette tilfellet venner og lærere – ble et aktivt deltakende publikum: Alle måtte være med å løse bygdas problemer og fikk slik kjennskap til demokratiarbeid fra innsiden.
Alle karakterne i eksamensvisningen om Diebramas (Samarbeid baklengs), der publikum blir aktive deltakere i å løse samfunnsproblemer i den lille bygda. Ved studentene Nora Elise Somdal, Eline Wilberg, Sofie Evensen, Sina-Alida Van Veen-Skattebu, Anna Lucinda Næss, Lay Mill Dones. Foto: Remi Johansen Hovda
Har blitt tryggere i lærerrollen
Næss og Wilberg forteller at de nå har et stort register – en felles idebank for studentene – med de dramaaktivitetene de har hatt i løpet av semesteret. Den kan de ha med seg og plukke fra i senere praksisperioder og jobb.
– Dette er veldig anvendelige aktiviteter og metoder som vi har øvd på, og som både kan fremme læring og skape bedre samhold i klassen.
Næss opplever at hun er langt mer komfortabel i lærerrollen nå enn før hun tok faget.
– Jeg har erfart at jeg kan kapre elevenes oppmerksomhet, og at det går an å være litt spontan. Dette er noe jeg ser på de andre i klassen, også: Vi har alle blitt tryggere, og samtidig dyktigere til å se og høre alle i et rom, sier hun.
Wilberg er enig.
– Dette faget har gitt meg alt jeg håpte på. Det har gitt meg en trygghet om at det jeg gjør, er bra. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra andre om at jeg nå ser mer naturlig ut når jeg underviser.
Hverdagsmagi i en teoritung skole
De to tror at verktøyene de har lært, vil være nyttige i det mange mener er en altfor teoritung skole.
– Mange elever opplever nok all teorien som overveldende. Ting glir inn i hverandre og kjennes likt. Da vil drama og teater være noe nytt og spennende; det blir en hverdagsmagi der du lærer på en annen og mer gøy måte, sier de og legger til:
– Når du vet at du skal ha dramalæreren, blir det litt sånn: Hva skjer neste time? Det er det ingen som vet! For læreren har et mulighetsrom som kan gjøre undervisningen mye mer variert og spennende.
