Forelesernes råd: Slik blir overgangen fra videregående til universitet lettere

Å gå fra å være elev på en videregående skole til å bli student på et universitet, er en stor overgang og kan være utfordrende.

De nye studentene møter en ukjent hverdag med andre krav og annet ansvar. De har ikke lenger en lærer som passer på at du henger med i timene og som sjekker at du har begynt på oppgavene.

En del er dessverre ikke godt nok forberedt.

Så hvordan oppfatter foreleserne de nye studentene og har de noen gode råd?

Er både nysgjerrige og usikre

Vi har spurt to på OsloMet, som daglig jobber med førsteårsstudentene. Tor Tollnes på utdanningen for byggingeniører og Marko Stojilkovic på sykepleie.

To forskjellige utdanninger, men med mange like erfaringer hos begge foreleserne.

– Jeg har inntrykk av at de nye studentene er motiverte og nysgjerrige, men samtidig litt usikre på hva som forventes av dem, sier Marko Stojilkovic.

– De vil veldig gjerne gjøre det riktig, men mangler ofte erfaring med å jobbe selvstendig og tenke kritisk. Og i sykepleiefaget er det så viktig at vi tenker over våre handlinger og kobler det til teorien for å ta gode valg.

Samme som en arbeidsuke

Han vil si at den største forskjellen mange vil merke, er frihetsgraden.

– På universitetet forventes det at studentene selv holder oversikten og planlegger tiden fram mot eksamen, sier Stojilkovic og føyer til:

– Foreleserne skal vise veien, men ansvaret ligger hos studentene.

Han tror det største sjokket ofte er når de oppdager mengden med selvstudium, som kreves.

– Det skal faktisk jobbes 37,5 timer i uken som student, samme som i en fulltidsjobb.
Han ser at de som lykkes, er de som etablerer gode rutiner allerede fra den første dagen. Når de finner sine egne rutiner, så kommer mestringen.

To tenker bedre én

Flere kjennetegn på studenter som lykkes, er de som danner studiegrupper. De som spør foreleserne, bruker læringssentrene og kommer på veiledning.

– For å holde motivasjonen oppe, trenger du å være en del av et faglig og sosialt felleskap, råder Marko Stojilkovic.

– Vi lærer ikke alene, men vi lærer sammen. Du kan ikke klare det alene. Det er så mye studentene skal lære i løpet av de tre årene, og man trenger noen å sparre med. Noen som pusher deg videre. Spesielt i tunge dager, og de kommer til å komme.

Ferdigheter som er ønskelig i arbeidslivet

Nettopp dette er også Tor Tollnes opptatt av.

– For å bli bra folk, så må vi kunne samarbeide. Jobbe i grupper og ikke bare tenke på oss selv og våre egne resultater.

– Det er viktig å være en som andre kan stole på. Både i løpet av studiene, men også senere som ingeniører. Det du sier at du skal gjøre, det gjør du, poengterer Tollnes.

Han anbefaler studentene til å bli gode på å hjelpe hverandre.

– Ikke bare tenk på om du selv har løst oppgaven. Ta en titt på de andre og se om du kan hjelpe. Dette er også en ferdighet som man ønsker i arbeidslivet.

– Det hadde vært en drøm om lærere på videregående skoler oppmuntret elevene som har løst oppgaven, til å ta en runde i klassen og hjelpe andre. Alle vinner på å tenke som et lag.

En mann med gråmønstret genser og briller står ute foran en av OsloMets bygninger.

Fåtallet har holdt i en hammer

En annen ting han har merket seg, er at en del studenter mangler praktiske ferdigheter, for eksempel fra sløyden og håndverk.

– Vi skal utdanne byggingeniører, og de skal jo aller helst ha god forståelse av den fysiske og praktiske verden. Og der er det nok mange som ikke har så mye peiling, mener Tollnes.

– Ikke vet jeg om det er fordi sløyden forsvant ut av skolen eller om det skyldes noe annet.

Han forteller at det faktisk er veldig få som har holdt i en hammer, og det er få som har bygd noe.

– Jeg synes det er tankevekkende, og da kan det bli vanskeligere å koble faget til virkeligheten. Selv om byggingeniører skal jobbe mye med digitale verktøy, så skal de også snakke med håndverkere ute på en byggeplass.

Studentene med bakgrunn som snekker, er derfor gull verdt.

– Skaff deg først et overblikk

Rådet til slutt fra Tollnes er å lære seg en god studieteknikk. Du må lære hvordan du skal angripe pensum og legge en god plan for hele semesteret.

– Mange har nok ikke så mye av det med seg fra videregående skole.

Rådet hans er å få en oversikt over pensum i starten.

– Ikke sett i gang med lesingen før du har bladd deg gjennom oversikten og fått et helikopterblikk.

– Når du har gjort det, kan du dykke ned i deler av faget. Altså et helikopterblikk først og så ubåt-dykking senere, råder Tollnes.