Trafikklys for farlig flyvær

Flygeledere, piloter og bakkemannskap må alltid ta hensyn til været. I dag varsles flyplassene med telefon når grenseverdiene for farlig flyvær kan bli for høye de neste åtte timene. 

Denne manuelle varslingen krever tid og ressurser både på Meteorologisk institutt og flyplassen. Åtte timers varsel gir også kort forutsigbarhet.

Flyvær i grønt, gult og rødt

Dataingeniørstudentene Emilie Martin, Erik Myhre og Nicolai Molstad, på OsloMet, ville gjøre noe med dette, og laget en webapplikasjon for visning av flyvær på norske flyplasser i bacheloroppgaven sin.

Applikasjonen bruker data fra Meteorologisk institutt. Med innstillinger gjort av brukerne, viser den automatisk værsituasjonen på flyplassen de neste 72 timene, til nytte for kontrolltårn og flyplassdrift. 

Været markeres som et trafikklys, med grønt, gult og rødt.

Sikkerhetskrav og geografi stilles inn

Brukerne setter sine egne terskelverdier, ut ifra sikkerhetskrav og geografisk plassering. 

For eksempel kan de stille inn i hvor mye vind på tvers av rullebanen flytrafikken maksimalt tåler, såkalt «crosswind».

Dette har mye å si. Du er helt avhengig av å ha opplysninger om flyplassen i tillegg til værdata. Og med GPS-posisjonen til flyplassen blir værmeldingen mye mer presis. 

Vi møter studentene på Meteorologisk institutt, hvor de har gjort mye av arbeidet med bacheloroppgaven. De forteller oss mer om løsningen de har utviklet.

Samfunnsnyttig prosjekt

Studentene legger vekt på at bachelorprosjektet deres kan være samfunnsnyttig.

Ofte dreier bacheloroppgaver innen data seg mye om interne systemer i bedrifter. 

– Da får jo firmaet nytte av det, men ingen andre. Det er ganske mange som kan dra nytte av løsningen vår om den bli satt ut i livet, sier Nicolai.

Det er mange flyplasser i Norge, og en del av dem er ganske værutsatte. Og det er strenge krav til flyging under vanskelige værforhold. 

Dataingeniørstudentene Erik Myhre (til venstre), Nicolai Molstad og Emilie Martin i hagen til Meteorologisk institutt, med måleutstyr som gjør observasjon av været mulig i bakgrunnen. Foto: Olav-Johan Øye

Åpen kildekode gir fordeler

Kildekoden på studentenes programmering vil være åpen, og det har mye å si:

– Å gjøre noe for Avinor ligger i samfunnsoppdraget til Meteorologisk institutt. Når kildekoden har åpen lisens, er det lettere for oss å utvikle det videre, sier Audun.

Det kan også ha mye å si for studentene når de skal søke jobb. 

– Når de skal sende jobbsøknader, kan de vise fram kildekoden de har skrevet. Da kan arbeidsgiverne se hva du har jobbet med. Derfor er det bra for studentene med en klar policy om at kildekoden skal være åpen, sier Andre Brodtkorb, studentenes veileder på OsloMet og gruppeleder for matematisk modellering på Institutt for informasjonsteknologi. 

Det var han som tipset studentene om at det kunne være interessante oppgaver på Meteorologisk institutt.

Anbefaler dataingeniørstudiet

Alle de tre studentene vil råde andre til å ta dataingeniørstudiet.

– Det er interessant, og det er mange bra lærere, sier Emilie.

– Har dere noe råd å gi til andre som vil studere det samme som dere?

– Det er å lære seg å lese ting selv, å tilegne seg egen kunnskap, sier Nicolai.

– Men du trenger ikke kunne noe om data fra før av for å begynne på dataingeniørstudiet. Du kan være helt blank, sier Emilie.

På bildet øverst i artikkelen ser vi de tre dataingeniørstudentene Emilie Martin, Nicolai Molstad og Erik Myhre utenfor inngangen til Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.