Anbefaler å legge om museumsdrift

Lindesnes Fyr med havet i bakgrunnen. fyrlykten lyser men det er dramatiske skyer over havet.

Kort oppsummert

  • Kystverkmusea består av fem selvstendige museer som samarbeider om å formidle Kystverkets historie, men dagens modell gir uklare ansvarslinjer og utfordringer med prioritering og ressursbruk.
  • En stor utfordring er at folk er ansatt lokalt, mens de skal jobbe tematisk for Kystverkmusea. Det skaper konflikt mellom lokale oppgaver og det nasjonale faglige arbeidet, og gjør ressursbruk og prioritering krevende.
  • Forsker Arne Holm (OsloMet) foreslår å samle Kystverkmusea i én enhet med felles ledelse som har ansvar for både fag og personal, for å sikre bedre koordinering og formidling.

Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet. 
 

27. februar 1656 brant 30 talglys i toppen av et tårn på Lindesnes. Norges første fyr var tent.

Det var en dårlig løsning.

Sjøfarende klaget høylytt, og fyret ble slukket etter noen måneder. Det tok 70 år før det ble tent på nytt.

Nøyaktig 300 år senere er det igjen spørsmål om fyrenes evne til å kaste lys der de skal.

– Påfallende utfordring

Du er kanskje ikke klar over det, men langs hele Norges kyst strekker det seg nemlig et museum.

Eller rettere sagt, et nettverk av museer.

Kystverkmusea, kaller de seg, de fem aktørene som har gått sammen om å formidle og forske på sjøveien til og fra Norge. Det handler blant annet om fyr, havner og los-virksomhet.

I 17 år har museene jobbet med å formidle Kystverkets historie langs norskekysten. Men hvor godt har museumsmodellen fungert?

Det har forsker Arne Holm sett nøyere på.

– Den mest påfallende utfordringen er mangelen på helhetlig styring, sier Holm.

Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

På oppdrag fra Kystverket, som er ansvarlig for Kystverkmusea, har han vurdert om de bør jobbe på en annen måte (nva.sikt.no).

Han har en tydelig anbefaling.

– Det bør bli tydeligere ansvarslinjer. Og arbeidet bør få større prioritet, sier Holm.

Portrettbilde av forsker Arne Holm som ser i kamera og smiler.

Står i skvis

Hvert museum får penger til én fagansatt som skal jobbe fulltid for Kystverkmusea. Utfordringen, når fem selvstendige museer går sammen for å danne et tematisk museum for hele Norge, er at folkene er ansatt lokalt, mens de skal jobbe tematisk overordna.

– De ansatte opplever ofte å stå i skvis mellom det lokale museets behov, hvor sjefen deres sitter, og det kystverkfaglige arbeidet de egentlig skal gjøre, sier Holm.

I dag har en koordinator det faglige ansvaret i Kystverkmusea. Men koordinator har ikke personalansvar eller råderett over hvor mye tid de ansatte faktisk bruker på arbeidet.

– Flere jobber delvis for Kystverkmusea og delvis for sitt respektive museum. Det oppleves av flere som krevende å dokumentere hvor mye tid som er brukt til hvilken arbeidsgiver. Det kan virke som om oppgavene for det lokale museet tar av tiden som skulle gått til Kystverkmusea, sier Holm.

Han mener det går ut over formidlingen Kystverkmusea er ment å drive med.

Det er behov for å jobbe frem en mer enhetlig og helhetlig modell for forvaltning, forskning og formidling av Kystverkets historie og rolle, mener han.

– Kystverkmusea bør bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for både folk og fag, sier Holm.

Han understreker samtidig at lokal forankring av museet er svært viktig for å fange opp de store variasjonene i hvordan Kystverket har lagt til rette for og utviklet vår lange kystlinje, både som ferdselsåre og som næringsvei.

– Det er helt klart en fordel å kunne formidle historien nært der den har utspilt seg. Det gjør historien lagt mer levende og relevant for oss i dag, sier Holm.

Om Kystverkmusea

  • Ble etablert i 2008, for å legge til rette for systematisk forskning og formidling av sjøveien og den maritime infrastrukturens historie. Det omfatter blant annet fyr og seilingsmerker, havner, kanaler og losvirksomhet.
  • Ligger under Kystverket, som er et direktorat under Nærings- og fiskeridepartementet.
  • Har form av et faglig samarbeid mellom fem selvstendige museumsinstitusjoner. Kystverkmusea fungerer som et faglig, organisatorisk og finansielt nettverk, hvor de fem deltakende institusjonene i sum har hele kysten som sitt virkeområde.
  • De fem museumsinstitusjonene i nettverket er Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum, Jærmuseet, Viti, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS.
  • Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum har et koordinerende ansvar, mens de andre deltakerne i nettverket er konsoliderte museer, som organisatorisk ligger under Kulturdepartementet.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Uthamn i Merdø i Agder, kystripe med kvite og raude hus langs sjøen med ein brun trebåt som ligg fortøydd til ei bryggje.
Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.

Ei dokke som ser ut som personen på måleriet Skrik av Edvard Munch står i eit vindauge i eit kvitt trehus vend ut mot gata utanfor.
160 år med Edvard Munch: Skrikande aktuell

Verdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo.

Bryggen i Bergen om vinteren med røde, oransje og hvite trehus, og folk som venter på bybanen foran husene.
Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted

Hvordan blir Bryggen i Bergen driftet og bevart? Det har forskere ved OsloMet undersøkt.

Kvitt hus ved sida av eit furutre på ein solskinsdag med rosa blomar i hagen.
Samarbeid om startlån kan styrke distrikta

– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga.

Småbyen Kristiansund i Møre og Romsdal sett frå sjøen med bustad hus og kyrkje, blå himmel og kvite skyer.
– Mindre byar er ryggrada i Distrikts-Noreg

Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.

Publisert: 13.01.2026
Sist oppdatert: 14.01.2026
Tekst: Tone Celine Sundseth Thorgrimsen
Foto: Canva / Joachim Engelstad