Det er særlig tre faktorer som avgjør om du blir en vinner i det norske pensjonssystemet: Har du god helse, grei inntekt og er du i stand til å tenke som en økonom.
Det mener førsteamanuensis ved OsloMet, Åsmund Hermansen, som forsker på de sosialpolitiske sidene ved pensjonsordningene.
Store pensjonsendringer
De siste årene har det skjedd store endringer i pensjonsordningene i Norge. Helt fra den store pensjonsreformen i 2011 frem til den nye offentlige tjenestepensjonen som ble vedtatt nå nylig.
Den nye offentlige tjenestepensjonen og AFP legges nå på toppen av Folketrygden slik at hver enkelt nå får en samlet pensjonsbeholdning som de kan begynne å ta ut fra de er 62 år.
– Den nye tjenestepensjonen i offentlig sektor er i større grad enn før en ordning for folk med god helse og grei inntekt. Denne gruppen har maksimal frihet. De kan gå av med pensjon tidlig og leve greit siden både inntektene og helsen er god. Eller de kan velge å stå i lenger i jobb fordi de ikke har helseproblemer, sier Hermansen.
De med dårlig helse og lavere inntekt, derimot, har ikke så mange valg. Hvis de går av tidlig med pensjon spiser de av sin totale pensjonsbeholdning og får mindre i pensjon fra 67 år. Siden denne gruppen har lav opptjening, vil ikke pensjonen bli særlig god.
På den måten forsterker det nye pensjonssystemet forskjellene mellom de med god helse og inntekt og de med lav inntekt og dårlig helse, mener pensjonsforskeren.
Vi kan si at pensjonssystemet er et system laget av økonomer for økonomer.– Forsker Åsmund Hermansen ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.
Forsterker forskjellene
– Det blir mer fleksibilitet og mer frihet, og kan være bra for mange, men det krever at du tar rasjonelle økonomiske valg, sier han.
– Vi kan si at pensjonssystemet er et system laget av økonomer for økonomer. Det er et bra system hvis du sitter med Excel-arkene dine og beregner når det er mest gunstig å gå av med pensjon.
Hermansen mener det handler om å være flink å tilpasse seg systemet. Har du en adferd som premieres av systemet kommer du styrket ut. Har du ikke denne adferden, så straffes du.
Det blir mer fleksibilitet og mer frihet, og kan være bra for mange, men det krever at du tar rasjonelle økonomiske valg.– Forsker Åsmund Hermansen
Han mener myndighetene ikke tar nok høyde for at folk nettopp ikke tar fornuftige økonomiske valg.
Mange styrer økonomien sin etter prinsippet om at én krone i dag er bedre enn fem kroner i morgen, ifølge Hermansen.
Sper på lønna
I den nye tjenestepensjonen for offentlig sektor kan du for eksempel kombinere jobb og pensjon.
Hermansen påpeker at friheten til å kunne jobbe og ta ut pensjon samtidig er en god tanke, men det kan også føre til at folk jobber fullt og tar ut full pensjon samtidig fra de er 62 år.
– Selv om det ikke er spesielt lurt å jobbe fullt og ta ut full pensjon fra du er 62 år, vil noen velge å gjøre det likevel.
– For mange lavtlønte vil jo dette være en fristende tanke, men som vil koste dem dyrt senere, sier han. Det betyr at pensjonsordningen kan være en måte å spe på lønna. Konsekvensen er mindre pensjon på sikt.
– Noen tenker at de kommer til å dø tidlig, da handler det om å få ut mest av sin totale pensjonsbeholdningen før man dør.
Økt bevissthet om pensjon
Hermansen legger til at selve debatten rundt pensjon har vært positiv i den forstand at det har økt bevisstheten rundt hva pensjonssystemet er og hvordan det virker.
– Det er positivt. I dag vet flere mer om pensjon enn de gjorde tidligere. Det har fått folk til å skjønne at pensjon i bunn og grunn er utsatt lønn, sier han.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no 5. september 2018.
