I likhet med resten av Norge står Østlandsregionen foran store utfordringer med å utvikle nye næringer og arbeidsplasser som er bærekraftig på lang sikt.
En forskningsrapport fra NIBR ved OsloMet slår fast at det er store muligheter for innovasjon og jobbskaping innen framtidsrettede næringer på Østlandet.
Østlandet står overfor krevende utfordringer med omstilling og jobbskaping, men også gode muligheter.– NIBR-forsker ved OsloMet Knut Onsager
– Internasjonale handelsavtaler, det grønne skiftet og nye teknologier gjør at regionen står overfor krevende utfordringer med omstilling og jobbskaping, men også gode muligheter, sier Knut Onsager.
Onsager er NIBR-forsker ved OsloMet og en av forfatterne bak rapporten «Innovasjonsmiljøer og – politikk på Østlandet».
Har svært gode muligheter
– Hvis landsdelen klarer å utnytte sine fortrinn har den svært gode muligheter til å utvikle nye, bærekraftige næringer og arbeidsplasser til erstatning for det som forsvinner, sier Knut Onsager.
For å lykkes med dette blir det viktigere framover at Østlandet klarer å utvikle en mer samordnet og målrettet, kunnskapsbasert innovasjonspolitikk innenfor og på tvers av fylkesgrensene.
Innovasjonspolitikken er fragmentert
Østlandet har i dag en rekke virkemidler for å styrke entreprenørskap og innovasjon i næringslivet, men det er et problem med fragmentert innovasjonspolitikk og virkemiddelapparat, mener forskerne.
Denne politikken kan i større grad bidra til entreprenørskap, innovasjon og ny næringsutvikling med utgangspunkt i landsdelens fortrinn knyttet til sterke kunnskaps- og næringsmiljøer.
Blinker ut flere felt
Forskerne blinker ut flere framtidsrettede kompetanse- og teknologifelt, som består av både næringer og forskningsmiljø der Østlandet har fortrinn i dag.
En innovasjons- og vekststrategi for smart spesialisering på Østlandet bør legge til rette for entreprenørskap og innovasjon innenfor og mellom flere av disse områdene, ifølge forskerne.
Hvis Østlandet klarer å utnytte sine fortrinn har landsdelen svært gode muligheter til å utvikle nye, arbeidsplasser som kan erstatte de som forsvinner.
Områdene det bør satses på:
1: Bioøkonomi
Bioøkonomi omfatter de delene av økonomien som benytter fornybare biologiske ressurser til å produsere dyrefor, mat, trevarer, energi, biomaterialer og produkter for ulike formål. På Østlandet er det sterke kunnskaps- og næringsmiljøer på feltet som bedre kan brukes til å utvikle økt bærekraft og verdiskaping i produksjon av mat- og drikkevarer, bygg og anlegg, energi, materialgjenvinning med mer.
EU har vedtatt høyre krav på gjenvinning av materialer, og det vil kunne få betydning for Norges eksport til EU-området og gi økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer, bedre ressursutnyttelse og økt gjenvinning av materialer.
2: Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi
Livsvitenskap omfatter forskning på levende organismer og biologiske prosesser som særlig angår oss mennesker, og sentrale fag er biologi og medisin, men også andre fagområder som kjemi, informatikk, farmasi med mer. Kunnskapsfeltet er i sterk utvikling og legger grunnlag for innovasjon innenfor en rekke nærings- og samfunnsfelt, her er helse- og velferdssektoren er et viktig felt.
Helsenæringen driver utvikling og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger. Østlandet har sterke miljøer innenfor livsvitenskap, helse- og velferdssektor, med betydelige utviklingspotensial inne blant annet helse-IKT-produkter, medisinsk‐tekniske produkter for forebygging og behandling av sykdommer, skader og slitasje med mer.
3: IKT
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -komponenter er grunnlag for innovasjon i mange etablerte næringer og utvikling av helt nye næringer. På Østlandet er det sterke komponent- og systemmiljøer knyttet til mikroelektronikk, styrings-, overvåkings- og sikkerhetssystemer, energihandel, e-læring med mer.
Det som kjennetegner IKT-feltet er de brede bruks- og utviklingsområdene i kombinasjon med andre næringer og krevende brukere og sluttprodusenter i privat og offentlig sektor.
Store muligheter for innovasjon og jobbskaping innen framtidsrettede næringer på Østlandet.
4: Miljøteknologi
Miljøteknologi omfatter teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som reduserer miljøbelastningen og er bedre for miljøet enn det som brukes i dag.
Det omfatter alt fra renseteknologi og mer miljøvennlige prosesser for fornybar energi, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer negativ miljøpåvirkning.
Østlandet har sterke virksomheter og teknologimiljøer med videre utviklingspotensial innen fornybar energi, klima- og miljøvennlig produksjonsprosesser, renseteknologi, materialgjenvinning og sirkulærøkonomi.
5: Kreative næringer og yrker
Kreative næringer omfatter blant annet kultur- og mediesektoren, arkitektur, design, dataspill og reklame. Dette er næringer og yrkesfelt som har stor betydning for innovasjons- og verdiskapingsevne også i mange andre bransjer og sektorer.
Østlandet har sterke miljøer innenfor kreative næringer, og i kombinasjon med andre kunnskaps- og teknologifelt og bruksområder er det potensialer for økt jobbskaping og verdiskaping på feltet og andre relaterte næringer.
6: Opplevelsesnæringer
Opplevelsesnæringer omfatter foruten reiseliv også annen næringsvirksomhet knyttet til kultur-, natur- og matopplevelser. Østlandet har store og varierte naturgitte og kulturelle ressurser, urbane og landlige kvaliteter, som er viktig for opplevelsesnæringer.
Dette er næringer med fortsatt betydelig innovasjons- og vekstpotensial i landsdelen forutsatt at de til fulle tar klima- og miljøhensyn.
7: Smarte byer
Byregioner er viktige arenaer for innovasjon og omstilling mot et mer bærekraftig samfunn og næringsliv. Smarte byregioner tar i bruk ny kunnskap og teknologi som reduserer klima- og miljøbelastinger, styrker innbyggernes livskvalitet og deltakelse, utvikling av bedre tjenester og et framtidsrettet «grønnere» næringsliv.
Strategi for smart byregion krever helhetlig kunnskap og samordning på tvers av sektorer, politikkområder, kommune- og fylkesgrenser.
Østlandet med landets største byregion pluss 17 mindre byregioner har spesielle fortrinn, muligheter og utfordringer på dette feltet.
I utredningen omtales også enkelte andre felt med relevans for innovasjonsstrategi for landsdelen, men det gjelder blant annet enkelte spesialiserte høyteknologiske eksportindustrier, som er lokalisert i enkelte av småbyene på Østlandet.
Referanse
Innovasjonsmiljøer og -politikk på Østlandet, Fortrinn, utfordringer og noen muligheter for smart spesialisering
NIBR-rapport 2017:17
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 28.02.2018
