Et av de foreslåtte tiltakene til helsepersonellkommisjonen, som nylig la fram sin utredning, er å utvide bruken av helsefagarbeidere i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Kommisjonen mener vi må innse at det i framtiden blir færre ansatte per pasient i helse- og omsorgstjenesten, og at dette ikke kan løses gjennom økonomiske satsinger eller økt bemanning.
– Flere helsefagarbeidere må få tilbud om heltidsstillinger, både i kommunene og i sykehusene, sier Sigrun Saur Stiklestad.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet. Med mange års erfaring som underviser ved yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag har hun sett at helsefagarbeidere møter mange utfordringer. Dette har hun undersøkt nærmere i en forskningsartikkel hvor hun har analysert offisiell statistikk, utredningsarbeid, regjeringspublikasjoner og faglitteratur.
Se video: Stiklestad presenterer forskningsartikkelen (film.oslomet.no).
Hun støtter mange av forslagene til helsepersonellkommisjonen som går på bedre bruk av helsefagarbeidere. Stiklestad trekker fram tre tiltak som kan bidra til at helsefagarbeiderne i større grad blir tatt i bruk som ressurs:
- Det må bli flere heltidsstillinger for helsefagarbeidere.
- Flere helsefagarbeidere må kunne jobbe ved sykehusene.
- Den språklige delen av voksenopplæringen må styrkes.
Det må bli flere heltidsstillinger for helsefagarbeidere
De fleste helsefagarbeidere i Norge, 70 prosent, jobber i den kommunale omsorgstjenesten. Som kjent er andelen deltidsansatte i denne tjenesten høy, og den er betydelig høyere blant helsefagarbeidere enn blant sykepleiere.
Hvis vi lykkes med å gi språkopplæring som en del av voksenopplæringen i helse- og oppvekstfag, kan vi få utdannet enda flere helsearbeidere. Dette kan utgjøre en betydelig ressurs i samfunnet.– Sigrun Saur Stiklestad, førsteamanuensis ved OsloMet
– Det er varslet en stor mangel på helsefagarbeidere framover. Hvis flere helsefagarbeidere får tilbud om heltidsstillinger, vil vi kunne utnytte ressursene bedre, sier Stiklestad.
Hun viser til et paradoks som lenge har vært kjent, og som helsepersonellkommisjonen også peker på: Selv om det er god søking til helse- og oppvekstfag i videregående skole, er det flere av elevene som sitter igjen med studiekompetanse enn med yrkeskompetanse. Det gjelder også for helsearbeiderfaget, og har medvirket til en vedvarende mangel på helsefagarbeidere.
Grunnen er ikke mangler ved utdanningen, men manglende karrieremuligheter.
– De fleste nyutdannede helsefagarbeiderne får tilbud om små deltidsstillinger som det er umulig å leve av – dersom de i det hele tatt får et jobbtilbud. I jobbsøking kan de bli forbigått av helsepersonell uten helsefaglig utdanning på grunnlag av ansiennitet.
I tillegg brukes læreplassene for helsefagarbeidere i liten grad til å rekruttere faste ansatte. Disse framtidsutsiktene gjør det lite attraktivt å fullføre med fagbrev.
– Mange elever har bestemt seg for å ta påbygging til studiespesialisering før de begynner på videregående. De ser på helse- og oppvekstfag som en god start på veien til å bli sykepleier.
Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad har sett nærmere på hvilke utfordringer helsefagarbeidere står overfor. Foto: Siv Tonje S. Håkensen
Likevel kan det være utfordrende for mange å velge denne veien. De som først går helse- og oppvekstfag på videregående og senere tar påbygging og søker seg inn på sykepleierutdanningen, har mindre sjanse for å klare sykepleierstudiene. Det er flere som stryker, og de får lavere karakterer.
Flere helsefagarbeidere må kunne jobbe ved sykehusene
Med flere heltidsstillinger i kommunene, og også i helseforetakene, tror Stiklestad flere ville fullført videregående skole med fagbrev som helsefagarbeider.
I dag utgjør helsefagarbeidere bare 8 prosent av den faglige staben i spesialisthelsetjenesten. Nedgangen har vært konstant siden 1980-tallet.
– Helseforetakene har over lengre tid prioritert å rekruttere sykepleiere framfor helsefagarbeidere. Nå ser man konsekvensene av det, sier Stiklestad.
Helsepersonellkommisjonen har foreslått å åpne for å få flere helsefagarbeidere inn i sykehusene igjen. Det mener hun er en god idé. Hvis denne arbeidsgruppa blir styrket i spesialisthelsetjenesten, kan det bidra til å utnytte kompetansen deres bedre, og til at flere ønsker å fullføre den yrkesfaglige utdanningen.
Den norskspråklige delen av voksenopplæringen må styrkes
I et pågående forskningsprosjekt ser Stiklestad på den videregående opplæringen i helse- og oppvekstfag i voksenopplæringen. Her er helse- og oppvekstfag det største utdanningsområdet. De fleste elevene har innvandrerbakgrunn, og mange har kort botid i Norge. Spesielt gjelder dette i Oslo og ellers på Østlandet.
For å sikre at flest mulig elever i voksenopplæringen fullfører, må det legges til rette for språkopplæring parallelt med den faglige opplæringen, mener Stiklestad.
– Yrkesfaglærerne i voksenopplæringen uttrykker bekymring for elevenes norskferdigheter. Men yrkesfaglærerne har ikke spesifikk opplæring i å jobbe med språkutfordringer parallelt med å gi fagutdanning.
– Hvis vi lykkes med å gi språkopplæring som en del av voksenopplæringen i helse- og oppvekstfag, kan vi få utdannet enda flere helsearbeidere. Dette kan utgjøre en betydelig ressurs i samfunnet, sier hun.
Referanse
Stiklestad, Sigrun Saur (2022). Komplekse utfordringer for helsefagarbeidere. Fagbladet samfunn og økonomi (samfunnogokonomi.no).
