Økt stress av uregelmessige skift
Helsefagarbeidere rapporterer høye nivå av jobb-hjem konflikt og økonomiske bekymringer, viser ny forskningsstudie som belyser strukturelle problemer i sektoren.
– I omsorgssektoren jobber man rullerende turnus med dag-, kveld- og helgevakter og det brukes mange korte deltidsstillinger til å dekke opp turnusplanen, forteller Ida Drange ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet.
− Resultatet er en uforutsigbar arbeidssituasjon som skaper konflikt mellom arbeidslivet og hjemmet.
Organisering av arbeidstid på avveie
Forskerne Ida Drange og Mia Vabø i prosjektet Context har benyttet en bred spørreundersøkelse blant helsefagarbeidere i nordiske land. Her så de på betydningen av skiftordninger og arbeidstid blant omsorgsarbeiderne.
Nylig publiserte de artikkelen «Cross-sectional Study of Sustainable Employment in Nordic Eldercare». Studien viste at ufrivillig deltidsarbeid medførte økonomiske bekymringer, blant ansatte i alle land.
− Det er problematisk at man har et yrke der lønnen er lav, og hvor ansatte ikke har nok timer til å kunne leve av jobben – da dekker ikke lønnen leveutgiftene, forteller Drange.
Et særnorsk problem?
Drange forteller at ufrivillig deltid er et større problem i Norge enn i våre naboland, fordi vi har flere små deltidsstillinger. Det betyr at ansatte må ta langt flere ekstravakter for å øke arbeidstiden sin, og det gir lavere grad av forutsigbarhet for ansatte.
− Uforutsigbarheten skaper en konflikt mellom jobben og hjemmet som øker i takt med antall vakter som må jobbes inn.
Analysen viser at det økte stresset, ansattes opplevelse av å måtte velge mellom jobb og hjem og uforutsigbarheten dette medfører, er symptom på strukturelle problemer i helsesektoren.
− Bedre arbeidstidsorganisering er det som kan løse problemet, sier Drange.
Hjemmeliv og jobb i konflikt
− Omsorgsarbeidere skal ha en lønn til å leve av og en tidskabal til å leve med, sier Drange.
Der fast ansatte har en større grad av forutsigbarhet i sine arbeidstidsplaner, som gjør at de for eksempel kan planlegge aktiviteter med barn til sine friperioder. Har derimot ikke de som jobber ufrivillig den samme friheten.
– Dette er sannsynligvis grunnen til at de ufrivillig deltidsansatte rapporterer høyere nivå av jobb-hjem konflikt. Imidlertid viser analysen at ansatte som jobber roterende skift har et høyere nivå av jobb-hjem konflikt enn de som jobber faste skift.
Drange påpeker at de som jobber ufrivillig deltid ofte må avlyse hendelser i hverdagen, og mister tid med familien:
− Det skal være mulig å ha et sosialt liv samtidig som man er i arbeidslivet, men dette kompliseres også av kvelds- og helgearbeid.
Alltid beredt til å gå på jobb
Ufrivillig deltid gjør at du har liten grad av forutsigbarhet med tanke på både økonomisk planlegging og tidsbruk i hjemmet.
− Man må være klar til å gå på jobben uansett. Vi ser at ufrivillig deltid medfører økonomiske bekymringer blant ansatte, i alle de nordiske landene.
De som jobber ufrivillig deltid, er i tillegg gjerne kvinner som er nyutdannede, eller har lite erfaring.
− Vi har sett i tidligere forskning at det er mest ufrivillig deltid blant unge. Eldre ansatte kan ha avklart situasjonen, enten ved å ha fått stillingsprosenten de har ønsket seg, byttet jobb eller ordnet seg på annet vis.
Skjev maktbalanse i sektoren
Ansatte som jobber ufrivillig deltid havner også i en vanskelig situasjon overfor arbeidsgiver, siden de må stille til disposisjon på kort varsel og ikke kan velge hvilke vakter de tar.
− Arbeidsgiver har mye makt i en slik situasjon, der ansatte må være på vakt ved telefonen når arbeidsgiver ringer. Ansatte må gjøre en avveining om å ta vakter for å få mer vakter. Denne sammenhengen finner vi kun i Norge.
− Hvis du sier nei for ofte, slutter arbeidsgiver kanskje å ringe, legger hun til.
Mange ønsker å si opp
Drange påpeker at ufrivillig deltid kan være en indirekte kilde til at ansatte vurderer å si opp jobben:
− Det å jobbe ufrivillig deltid øker ikke sannsynligheten for å ville slutte i jobben. Det vi likevel ser, er at personer som jobber ufrivillig deltid rapporterer om et høyere nivå av jobb-hjem konflikt, som i neste omgang gir økt risiko for at ansatte vil slutte.
Dermed har helsefagarbeidere i ufrivillig deltidsarbeid større tilbøyelighet for å ville slutte i jobben når de opplever at det går utover familielivet.
Annerledes i Danmark
I Danmark, der flere ansatte jobber faste skift, var situasjonen en litt annen enn i Norge: Halvparten så mange danske ansatte rapporterer om konflikt mellom jobb- og hverdagsliv, mens andelen som opplever økonomisk stress er 33 prosent lavere. Ufrivillig deltid var også mye mindre utbredt i Danmark sammenlignet med Norge.
Ansatte i Danmark opplever betydelig mindre økonomiske belastninger og konflikter knyttet til arbeidsliv, påpeker Drange:
– Ufrivillig deltid øker bekymringene knyttet til økonomisk usikkerhet, som igjen øker sluttefunderingene. Denne sammenhengen fins i Norge, Sverige og Danmark.
– Hvis man ønsker få ned jobb-hjem-konflikten, gir den danske modellen mer balanse enn den norske modellen gjør. Men, man blir ikke kvitt ufrivillig deltid uten å gjøre noe med de små stillingene i Norge.
