Arbeidsledighet er skadelig for helsa

– Resultatene er både slående og markante, og viser at det å være arbeidsledig er en åpenbar helsebelastning uansett hvilke økonomiske forhold som er rundt den arbeidsledige, sier forsker Kristian Heggebø ved NOVA på OsloMet – storbyuniversitetet.

Han og forskerkollega Jon Ivar Elstad har analysert spørreskjemadata fra 25 europeiske land for å undersøke om det er enklere å håndtere arbeidsledighet dersom mange andre deler samme skjebne.

Ikke lettere når det er mange arbeidsledige

Tidligere forskning viser at personer som mister jobben ofte får dårligere helse i etterkant, både på grunn av økonomiske bekymringer, stress og usikkerhet. En hypotese som forskerne særlig har vært opptatt av er kjent som «the more, the merrier»; Jo flere jo lettere er det å være arbeidsledig.

– En oppfatning er at det er mindre stigma og stress knyttet til opplevelsen når arbeidsledighet er et «massefenomen». I tillegg er det også pekt på at det kanskje er positivt å kunne tilbringe tid sammen med venner og familiemedlemmer som også er arbeidsledige.

Heggebø og Elstad avviser at det er lettere å være arbeidsledig sammen med mange andre i samme situasjon.

– Det er generelt ugunstig for helsa å være arbeidsledig. Uansett om det gjelder mange eller få, så er det kjipt og kjedelig å miste eller være uten jobb, sier Heggebø.

Han forteller at resultatene ble stadig mer entydige jo flere analyseteknikker de brukte.

Det er faktisk oppsiktsvekkende hvor lite resultatene varierer i Europa. – NOVA-forsker Kristian Heggebø

Selvrapportert helse

Forskerne har sett på hvordan folk opplever sin egen helse, såkalt selvrapportert helse.

– Selv om studien bygger på respondentenes egen oppfatning av helsa, gir svarene et godt bilde av ulike gruppers helsetilstand.

NOVA-forskerne har også sett spesielt nøye på sammensetningen av de som er arbeidsløse.

– Det går et viktig skille mellom relativt ressurssterke versus langtidsledige som ofte har et dårligere helsepotensiale ettersom de har pådratt seg større helseplager over tid. De som er mer ressurssterke har som regel et bedre utgangspunkt for å takle arbeidsledigheten, sier Heggebø.

Oppsiktsvekkende like resultater

Forskerne valgte å undersøke perioden 2010-2013 fordi dette var den verste delen av den økonomiske krisen når det gjelder arbeidsledighet. Noen land som Spania var særlig hardt rammet. Også i Norge hadde noen deler av arbeidsmarkedet som byggebransjen problemer, men ikke i så stor skala.

– Det er faktisk oppsiktsvekkende hvor lite resultatene varierer i Europa, gitt de store forskjellene i hvor hardt de 25 landene ble rammet av finanskrisen.

Fakta om studien

Forskerne har analysert spørreskjemadata fra 25 europeiske land som opplevde svært ulike økonomiske tider i årene 2010—2013.

Norge er også omfattet i studien. Forskerne har sett på hvordan folk opplever sin egen helse, såkalt selvrapportert helse.

De har benyttet et bredt spekter ulike statistiske analyseteknikker, og har særlig vært opptatt av sammensetningen av de som er arbeidsløse.

Kortsiktig innsparing

Heggebø mener det er kortsiktig og misforstått innsparingspolitikk å stramme inn velferdsordninger og arbeidsledighetstrygd.

– Man skal være forsiktig med å stramme inn arbeidsledighetstrygdene. Videre kutt i ytelsene til denne gruppen vil bare gjøre vondt verre, sier forskeren.

– I en kontekst hvor vi ser at ulikhet i inntekt og formue øker markant, bør vi tenke nøye over hvordan vi rigger velferdsytelsene. Det er grunn til å være bekymret over at ulikheter i inntekt og formue øker, kanskje spesielt i et helseperspektiv hvor det vil være mulig å kjøpe bedre helsetjenester for de som har midler nok, mens andre kanskje blir stående igjen i ventekøen, utdyper han.

Man skal være forsiktig med å stramme inn arbeidsledighetstrygdene. Videre kutt i ytelsene til denne gruppen vil bare gjøre vondt verre. – NOVA-forsker Kristian Heggebø

Har beslutningstakere i forvaltningssystemet sett seg blinde på en slags spare- og aktiveringspolitikk? spør Heggebø.

– Dette ser ut til å være en trend i tiden, men det går utover enkeltindivider og tjener ikke samfunnet på sikt. Det er ugunstig for den enkelte og kostbart samfunnsøkonomisk gjennom blant annet økte helsetjenesteutgifter, påpeker han.

Han understreker at det også er stressende å ikke ha råd til å la barna ta del i aktiviteter, eller selv ikke kunne delta på sosiale arenaer.

– Alle har lyst på en fast jobb. Ikke bare en tilfeldig jobb, men riktig jobb slik at de kan bidra i samfunnet. Det må vi legge opp til! avslutter han.