Kan du bestemme hvor mye du skal jobbe og når?

16 prosent av arbeidstakerne i Norge sier at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven fordi de er i en «ledende eller særlig uavhengig stilling». I tillegg kommer 10 prosent som har unntakene regulert i tariffavtale eller forskrift.

– Andelen som er unntatt på grunn av særlig uavhengig stilling ser ut til å ha økt i forhold til to målinger som ble gjennomført i 2013 og 2014, forklarer forsker Mari Holm Ingelsrud. Sammen med kollega Per Bonde Hansen har hun undersøkt bruken av unntaket, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Uavhengig? Særlig.

– De som oppgir at de har særlig uavhengige stillinger i dag svarer at de har lavere selvstendighet enn de som hadde det for 13 år siden, sier Ingelsrud.

I en særlig uavhengig stilling  skal du selv kunne bestemme hvor mye du skal jobbe og når. De dette skal gjelde for har altså ofte en oppgavestyrt jobb, i motsetning til en klokkestyrt. Det er sluttproduktet, ikke arbeidstimene som måles, og hvor og når arbeidsoppgavene løses er opp til dem selv. 

Ingelsrud beskriver et uoversiktlig terreng.

– I dagens arbeidsliv har mange mulighet for hjemmekontor og stor fleksibilitet. Men det innebærer ikke i seg selv at de har så stor selvstendighet som Arbeidstilsynet legger til grunn for at man kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene, sier hun. 

Bruken av «ledende og særlig uavhengig stilling» er særlig høy i det private næringslivet. Bransjene forskning og analyse, sosialtjenester og barnevern, telekom og IT, og kultur og idrett ligger øverst på listen over de som benytter unntaket.

Mari Holm Ingelsrud er forsker ved AFI, OsloMet. Foto: K. Ziesler, AFI – OsloMet

Flere uavhengige eller utvidet tolkning?

– Arbeidsmiljøloven springer ut av en tid da arbeidet hadde tydeligere grenser, fordi det foregikk på fabrikken eller på kontoret med sjefen til stede, sier Per Bonde Hansen, som er historiker. Siden da har det vært en stor vekst i for eksempel kunnskaps- og informasjonsyrker med større grad av autonomi.

– Men loven har jo blitt justert flere ganger siden 1970-tallet og det er mye rom for fleksibilitet i arbeidstid og -sted innenfor vanlige arbeidstidsbestemmelser, sier Hansen.

I dagens arbeidsliv har mange mulighet for hjemmekontor og stor fleksibilitet. Men det innebærer ikke i seg selv at de har så stor selvstendighet som Arbeidstilsynet legger til grunn for at man kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene – Mari Holm Ingelsrud, forsker ved AFI

Vet du når du har krav på overtidsbetalt?

Spørsmålet som preger det offentlige ordskiftet er om arbeidsgivere bruker unntaksordningen for å slippe å betale overtid.

– Det kan ikke forskningen vår svare direkte på, understreker Ingelsrud.

– Men det som er tankevekkende er at hele 2 av 10 ikke vet om de er unntatt. For ansatte under 30 år er tallet 32 prosent. Når arbeidstakere ikke vet hvilke regler som gjelder skaper det en situasjon som lett kan utnyttes, sier forskeren.

– Det er for eksempel ikke forbudt for en vanlig arbeidstaker å jobbe lange dager. Men arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å jobbe mer enn 9 timer en dag uten å betale deg overtid, forklarer Ingelsrud. 

– Men om du er i en ledende eller særlig uavhengig stilling, skal du ha såpass styring over egen arbeidstid at du selv kan bestemme når du skal jobbe, om det er ekstra lenge en dag, og kortere en annen. Ansatte i særlig uavhengig stilling har ikke krav på overtidsbetalt.

Også de uavhengige skal vernes

Det betyr ikke at de som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene skal jobbe grenseløst, noe en dom som falt i Høyesterett i oktober 2026 understreket (les om denne på rett24.no). I det tilfellet ble det fastslått at en arbeidstaker som arbeidsgiver mente at var unntatt arbeidstidsordningene hadde krav på overtidsbetalt likevel. Hovedgrunnen var at han ikke hadde hatt nok frihet til selv å kunne styre hvor mye han jobbet.

Selv om arbeidstakerne er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, er de ikke unntatt kravet om en forsvarlig arbeidstid og vern mot uheldige fysiske og psykososiale belastninger av arbeidet. – Mari Holm Ingelsrud, forsker ved AFI – OsloMet

– Jobben skal kunne løses innenfor rimelige rammer, sier Ingelsrud.

– Selv om arbeidstakerne er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, er de ikke unntatt kravet om en forsvarlig arbeidstid og vern mot uheldige fysiske og psykososiale belastninger av arbeidet. Arbeidsgivere har fortsatt ansvar for å sikre dette vernet.

For de som pålegges oppgaver og burde fått overtidsbetalt, vil høyesterettsdommen kunne bli viktig, sier forskerne. Dommen oppfattes som en innstramming i bruken av betegnelsen «særlig uavhengig stilling», og kan føre til at flere får krav på overtidsbetaling.

Per Bonde Hansen er forsker ved AFI, OsloMet. Foto: K. Ziesler, AFI – OsloMet

Frihet eller vern

De to forskerne jobber i en bransje som bruker «særlig uavhengig stilling» mye, men er ikke selv i unntakskategorien.

– At forskere med like jobber, men forskjellige arbeidsgivere, har ulike arbeidstidsbestemmelser er ganske illustrerende for hvor ulikt dette praktiseres, sier Hansen.

Men det finnes forskere og andre «særlig uavhengige» som ser mulige innstramminger i unntaksbruken som en fare for å bli fratatt privilegier. En del av de som per i dag ikke er unntatt, mener dessuten at fritak også bør gjelde dem.

– Det er interessant at det å ha arbeidstidsregler – som er der for å verne – settes opp mot den faglige autonomien, sier Hansen.

Det er interessant at det å ha arbeidstidsregler – som er der for å verne – settes opp mot den faglige autonomien – Per Bonde Hansen, forsker ved AFI

Ingelsrud mener at man må slutte å sidestille fleksibilitet og faglig frihet med unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

– Et vanlig arbeidsforhold innenfor arbeidstidsbestemmelsene kan også ha stor grad av fleksibilitet. Det grunnleggende her handler om at alle har krav på et levelig arbeidsliv, sier hun.

Hvem verner?

Ettersom det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at ansatte i «særlig uavhengige stillinger» ikke jobber mer enn de bør, har forskerne spurt ledere hva de gjør for å beskytte denne gruppen.

– Ingen av lederne vi har snakket med sier de har rutiner for å vurdere om arbeidstiden er forsvarlig, men at de på ulike måter og i varierende grad følger opp ansatte for å holde oversikt over belastninger. Samtidig er både ledere og ansatte opptatt av at med uavhengigheten man har følger også et ansvar for å ta vare på seg selv, sier Hansen. 

–  Den oppfatningen fører med seg en risiko for at ansvaret i for stor grad legges på arbeidstaker alene.

Les rapporten

Mari Holm Ingelsrud, Per Bonde Hansen og Tanja H. Nordberg (2026) Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Omfang og praktisering for ansatte i ledende og særlig uavhengig stilling. (nva.sikt.no) AFI-rapport 2026:12