Arbeidslivsbarometeret 2025 (arbeidslivsbarometeret.no) viser en positiv utvikling i likestillingen mellom kvinner og menn, både på jobb og hjemme. Lønnsforskjellene er mindre enn noen gang, kvinner og menn har like høye forventninger til ansvar på jobb, og i omsorgs- og husarbeid mener mor og far at de bidrar like mye.
Men det er fortsatt mødrene som i større grad møter veggen.
Cathrine Egeland, forsker ved AFI, peker på en usynlig byrde som kan ha mye av skylden, nemlig det tredje skiftet.
Det første skiftet er det lønna arbeidet utenfor hjemmet. Det andre skiftet handler om det ulønna, men godt synlige husarbeidet. Middagslagingen, handlingen, klesvasken. Det tredje skiftet er ikke like lett å få øye på.
– I det tredje skiftet inngår oppgavene som bare er synlige hvis de ikke blir gjort. Her gjøres mye i kulissene – gjerne i lav belysning, sier Egeland.
– Kanskje som tankearbeid mens man ser på en tv-serie med et halvt øye, og kommer på at det er turdag i morgen. Hvor er termosen? Er gummistøvlene i barnehagen? Og oppgavene følges opp i lunsjpauser og mellom møter, når Spond-appen lyser opp eller noen i klasse 3Bs Facebook-gruppe minner om at påmeldingsfrist til klassetur straks løper ut.
Usynlige – også i regnskapet
For mange familier er disse oppgavene usynlige også i regnskapet over oppgavefordeling i hjemmet.
– I vår forskning har vi sett nærmere på fordelingen av arbeidsoppgaver i barnefamilier i Norge og funnet ut at disse oppgavene veldig ofte – selvsagt ikke alltid, men ofte – blir mors oppgaver. Far lager gjerne middag 3,5 dager i uka, men jeg tror mange mødre føler at det er de som har feilet når lille Torvald sine cherroxer plutselig er blitt for små.

Cathrine Egeland har, sammen med kollegaer fra AFI, forsket på det tredje skiftet. Foto: Sonja Balci, OsloMet
Mødres mentale byrde
Ifølge Egeland er det nettopp denne mentale belastningen som tærer på. – Det handler om at mødre ofte føler et større ansvar for å oppdage og håndtere problemer før de oppstår. Når man trenger en bursdaggave i siste liten eller barnet ikke er inkludert i følgegruppa til skolen, er det mor som føler skam eller bekymring.
Denne mentale byrden kan ha konsekvenser for helsen.
– Vår forskning tyder på at det kan være en sammenheng mellom det tredje skiftet og stress blant mødre. Dette er noe vi mener bør undersøkes nærmere, sier Egeland.
Intensivt foreldreskap og digitale krav
En annen faktor som bidrar til mødres stressnivå, er det som Egeland kaller intensivt foreldreskap.
– Vi har aldri brukt så mye tid og ressurser på barna våre som vi gjør nå. Samtidig har vi et vell av digitale verktøy som legger til rette for kommunikasjon mellom skole, barnehage, fritidsaktiviteter og foreldre. Men denne digitale kommunikasjonen kan også bli en kilde til stress, sier hun.
Kan vi synliggjøre det usynlige?
For å redusere den mentale byrden mener Egeland at det er viktig å gjøre det tredje skiftet mer synlig. Hun foreslår tre konkrete øvelser som familier kan prøve:
- Lag en liste over alt som gjøres i familien.
Inkluder ikke bare daglige oppgaver som matlaging og henting, men også de mentale oppgavene som å bekymre seg for barns trivsel og følge opp aktiviteter. Hvem tar ansvar for hva? - Kartlegg den digitale kommunikasjonen.
Hvem følger med på meldinger fra barnehagen, klassen og fritidsaktivitetene? Hvem sørger for påmelding og organisering? - Tenk litt over om alle disse aktivitetene og oppgavene er like nødvendige – og hvorfor? Og hvorfor er det oftest mor som ender opp med dem?
Referanse
Egeland, C., Nordberg, T. H., Gottschalk Ballo, J., & Pedersen, E. (2025). The Division of Domestic Labor and the Invisible Work of the Third Shift Among Parents in Norway – A Mixed-Methods Study. (tandfonline.com) NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 1–23.