Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

En mor mater datteren sin på kjøkkenet.

Mødrene til funksjonshemmede barn i Norge kan lide under en stor omsorgsbyrde, viser en ny studie fra forskere på OsloMet.

Studien undersøker mødre med funksjonshemmede barns tilknytning til arbeidslivet og hvordan mødre opplever å balansere omsorgsansvaret med det å stå i jobb.

Fedrenes arbeidsmarkedstilknytning og helse påvirkes ikke i like stor grad av å ha et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

For mødrene derimot går det utover helsen, den personlige økonomien og arbeidslivet.

– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud, som er en av forskerne bak studien.

Lar mødrene seile sin egen sjø

I forskningsprosjektet studien springer ut av, har de gjort flere intervjuer med elleve mødre over en periode og observert ansvarsgruppemøter med kvinnene. I tillegg har forskerne snakket med koordinatorene deres i kommunene.

– Vi lar disse mødrene seile sin egen sjø i ganske stor grad, og jeg tenker at de har behov for mer hjelp og støtte fra det offentlige hjelpeapparatet enn det de får i dag, sier Østerud.

– Dette er også en likestillingssak. Hvorfor aksepterer vi at det står så dårlig til med arbeidsmarkedstilknytningen? spør hun.

Portrett av Kaja Larsen Østerud

Om studien

  • Mødre med funksjonshemmede barn har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers.
  • Studien bruker kvalitative intervju- og observasjonsdata med 11 mødre for å undersøke konflikten mellom arbeid og omsorg.
  • Mødrene i studien opplevde en betydelig konflikt mellom det å stå i jobb og yte nødvendig omsorg for barnet sitt.
  • Konflikten er særlig forverret av manglende støtte og tidkrevende arbeid med å navigere i helse- og velferdsapparatet.
  • Kaja Larsen Østerud har skrevet artikkelen sammen med stipendiat Eia Elena Skjønsberg og dosent Elena Albertini Früh ved OsloMet.

Mer om prosjektet UPTAKE.

Bruker mye tid på søknader

Studien belyser hvordan kvinnene med funksjonshemmede barn ofte går ned i stillingsprosent på jobb og får dårligere helse av arbeidet med å navigere seg rundt i velferdsstaten. Dette påvirker deres mulighet til å jobbe.

Tidligere forskning viser også at familier med funksjonshemmede barn bruker i snitt en halv arbeidsuke på å administrere tjenestene til sitt barn.

– Og det skaper sosiale forskjeller at det er så tungt å sette seg inn i systemet. De som ikke klarer det, får kanskje ikke den støtten man trenger, sier Kaja Larsen Østerud.

– Ofte er det avslag og man må søke på nytt, og alt dette tar mye tid. Det er et virvar av rettigheter og krav som de må sette seg inn i, og stadig er det møter.

Handler om kommuneøkonomi

Hun forteller at dette har blitt påpekt i mange år, så det er ikke noe nytt og lite har skjedd.

– Mye handler om kommuneøkonomi. Det er harde prioriteringer som gjøres i kommunene, og disse kvinnene lider av det.

Forskeren mener at det kanskje burde ha vært noen øremerkede midler til familiene.

– Kanskje noen tjenester bør bli statlige. For eksempel har det vært flere diskusjoner om brukerstyrt personlig assistanse bør flyttes fra kommunen og over til Nav.

Mødrene i studien understreket at det særlig er kampene med velferdsapparatet som er en påkjenning å stå i over tid. Et mer imøtekommende hjelpeapparat som bedre ser den enkelte families behov, vil kunne lette omsorgsarbeidet og gjøre det lettere å stå i jobb.
 

Referanse

Østerud, K. L., Skjønsberg, E. E. & Albertini Früh, E. (2024): “My child is my job now” – Care, work and careers of mothers with disabled children in the Norwegian welfare state. Social Science & Medicine (sciencedirect.com).

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Ei ung, sjenert jente held hendene til begge foreldra
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåver

Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.

Alvorlig gutt i rosa trøye sitter ved pulten og skriver, med pc i bakgrunnen.
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt

Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser ny NOVA-rapport.

Funksjonshemmet 6-åring i trille med rød kjole og lillebror ved siden av ser i kamera.
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardt

Myndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning.

Et bilde av rullestolbruker Johannes Loftsgård.
Johannes (26): – Det er tøft å kjempe for egen rett til å jobbe

Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.

Publisert: 10.09.2024
Sist oppdatert: 17.09.2024
Tekst: Sonja Balci
Foto: NTB