Ny forsking endrar praksis i Nav: Tettare oppfølging frå ein mentor på arbeidsplassen

Person går inn døren til Nav-kontor

Kort oppsummert

  • Hybridmodellen, utvikla gjennom forskingssamarbeid med KAI og AFI, inneber at Nav rettleiaren gir tett og prioritert oppfølging av 2–3 brukarar i samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen.
  • Modellen er godt mottatt, og over ein tredel av Nav kontora er allereie i gang. Den skaper meining, engasjement og betre samarbeid mellom rettleiar, mentor og kandidat. 
  • Kjernen i metoden er naturleg støtte, der ein mentor på arbeidsplassen sørger for sosial tryggleik, god introduksjon og kontinuerleg støtte – noko som styrkar både inkludering og arbeidsmiljøet generelt.
  • KAI har vore ein sentral kunnskapsmotor, og har gjennom forsking, samskaping og tett samarbeid med Nav utvikla innsikta som ligg til grunn for hybridmodellen. Arbeidet har bidrege til å forme praksisfeltet og styrke inkluderingskompetansen både hos rettleiarar og arbeidsplassar.

Oppsummeringa er delvis laga ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikra av OsloMet.

I løpet av dei ti leveåra sine har KAI produsert forsking som i stor grad har påverka praksisfeltet. Hybridmodellen er eit eksempel på dette. 

– Hybridmodellen handlar om at Nav-rettleiaren vel ut to til tre av brukarane sine, og prioriterer tett oppfølging av dei i samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen, seier seniorforskar Øystein Spjelkavik som har leidd denne forskinga.

Modellen er utvikla gjennom forskingsprosjektet Inkluderingskompetanse som samskaping – eit samarbeid mellom ansatte ved Nav-kontor, Nav Fylke og Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Kompetansesenter for Arbeidsinkludering (KAI).

Godt mottatt i praksisfeltet

Denne måten å jobbe på synest no å ha fått fotfeste på Nav-kontora.

– Dette er noko som gir meining, skaper engasjement og berikar jobben til rettleiarane, seier Spjelkavik og legg til:

– Det inneber at rettleiarane skal ha meir involvert kontakt med ein mentor ute på arbeidsplassen, og ikkje berre sitte på kontoret. 

Nav innfører no hybridmodellen med mål om at alle rettleiar skal jobbe på denne måten. Meir enn ein tredel av Nav-kontora er allereie i gang.

– Forskninga frå 2024 traff oss fordi funna spegla både erfaringane våre og dei behova Nav-kontora møter i det daglege. Difor valde vi å ta i bruk hybridmodellen og omsette kunnskapen i praksis. Modellen byggjer vidare på inkluderingskompetansen vi har jobba systematisk med å utvikle over fleire år, og gir oss nye verktøy som styrker kvaliteten i samarbeidet mellom rettleiar, mentor og kandidat på arbeidsplassen, seier prosjektleiar for innføring av hybridmodellen i Nav, Gry Magnhild Strømsnes.

Portrettbilde av forskeren

Så enkelt – og så vanskeleg

Hybridmodellen starta ikkje som ein modell, men som ein praksis.

– Rettleiarane ønsket å forbetre måten dei jobbar på, sin eigen inkluderingskompetanse, seier Spjelkavik.

Inspirert av innspel frå forskarane om supported employment eller arbeid med støtte, utvikla rettleiarane ein praksis som forskarane etterkvart identifiserte som hybridmodellen, der rettleiarane i nokre av sakene skal vere litt jobbspesialistar og litt «vanlege» rettleiarar. Der ligg hybriditeten.

– Det vi kom fram til låg rett framfor oss. Det verka veldig intuitivt.

Nav-rettleiarar kjenner seg godt igjen i den beskrivne arbeidsmetodikken og meiner eigentleg at det liknar mykje på slik dei allereie arbeider, men at det kan vere meir spissa og omfattande.

– Det er så lett – og samtidig så vanskeleg, seier Spjelkavik.

Bygger på naturleg støtte

Grunnideen i modellen bygger på det som i litteraturen blir kalla naturleg støtte.

– I dei fleste bedrifter får nytilsette ein mentor når dei startar i jobben, ein som tar seg litt ekstra av dei, ser dei, viser dei rundt og tar dei med til lunsj. Men det verkar som at ein i arbeidsinkludering har gløymt dette litt, meiner Spjelkavik.

Mentor-tilskot har eksistert lenge i Nav-samanheng, men rettleiarane har ikkje bedt arbeidsgjevar om å avsette ein konkret mentor ute på arbeidsplassen – før no.

Kan forbetre det generelle arbeidsmiljøet

I ei nyleg utgitt bok om inkluderande arbeidsplassar frå AFI (link.springer.com), skriv Øystein Spjelkavik og kollega Heidi Enehaug om kva som blir gjord på arbeidsplassen når verksemda tar imot ein person med nedsett funksjonsevne for arbeidspraksis.

– I kapittelet ser vi spesielt på utviklinga til arbeidsplassane av eigen inkluderingskompetanse, som er knytt til mobiliseringa av «naturleg støtte», det vil seie styrking av den støtta som allereie finst naturleg i verksemda, seier Spjelkavik.

Forskarane har intervjua 31 tilsette i bedrifter som tilset personar med funksjonsnedsettingar. Informantane meiner at det å involvere kollegaer i å støtte personen med nedsett funksjonsevne kan påverke det generelle arbeidsmiljøet positivt.

– Dei beskriv utviklinga til personen som å ha ein «opplærande funksjon» for resten av arbeidsplassen, ettersom han lærer bort verdien av tolmod og forståing.

Gjennomførbart for Nav-rettleiarar

Det å ha den mentoren gjer at du er sosialt trygg. Det er nesten rart at nokon som helst kunne klare det utan den tilknytinga. – Elin Haugland

Eit Nav-kontor i Lister har vore med i pilotstudien og skaffa seg verdifull erfaring med den nye praksisen ut mot arbeidsplass. 

– Dette er gjennomførbart i jobben min som rettleier, seier Elin Haugland, Nav-rettleiar i Lister.

Ho starta å jobbe med utvikling av hybridmodellen allereie i 2020 og meiner det fint let seg kombinere å gjere tradisjonell saksbehandling samtidig som ho gjer tett oppfølging av enkelte brukarar med mentor på arbeidsplassen.

– Det er ikkje sånn at eg sit og bruker masse tid på å tenke ut kven eg skal jobbe etter hybridmodell med no. Det gjer seg sjølv, seier ho.

Elin Haugland jobbar i ungdomsteamet og har hjelpt mange ungdommar inn i arbeidslivet. Ho opplever at det er veldig tydeleg kven som treng ein mentor for å lykkast.

To personer i dialog på scenen under en konferanse om inkluderingskompetanse.

Elin Haugland (til høyre) deler av sin erfaring med hybridmodellen i Nav på INKO-konferansen, november 2025. Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet

Meir presis måling i framtidig forsking

Den internasjonale forskinga seier klart at meir støtte på golvet gir ei meir varig tilknyting til arbeidslivet. Men i norsk kontekst er det ikkje gjort noko forsking på om denne hybride måten å jobbe på har effekt. Brukarstudiar er heller ikkje gjorde, men Spjelkavik fortel at det er moglege prosjekt på gang som kan gi endå betre svar på kva som verkar best.

– Vi ønsker å sjå på kvalitetsindikatorar i eit mogleg framtidig forskingsprosjekt, seier han.

Om KAI

  • Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) er eit samarbeid mellom OsloMet og Nav.
  • KAI har som mål å styrkje kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling på område som er viktige for arbeidsinkludering.
  • Forskarar knytte til kompetansesenteret meiner at Nav har hatt stor nytte av KAI.

Referanser

Enehaug, H., Spjelkavik, Ø. (2026). Mentorship. I: Breit, E., Aksnes, S.Y., Boselie, P., van Harten, J. (red) Shaping Inclusive Workplaces for Persons with Disabilities (link.springer.com). Palgrave Macmillan, Cham. 

Spjelkavik, Ø., Enehaug, H., Helgesen, H. L. & Schafft, A. (2024): «Fra rutinebasert til reflektert praksis. Utvikling av inkluderingskompetanse i NAV og på arbeidsplass» (nva.sikt.no)

Relatert forskning

OsloMet logo på murvegg
KAI feirar 10 år med forsking på arbeidsinkludering

I 2026 fyller Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) 10 år! Gjennom året blir jubileet markert med ei rekke arrangement, seminar og faglege møteplassar.

Raud NAV-logo på framsida av ein bygning.
Ny praksis effektiviserer samarbeidet mellom NAV og arbeidsgivar

– Hemmelegheita er å danne ein tillitsrelasjon, meiner forskar.

Man ser ut over havna i Oslo
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - Krevende

Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.

To mannlige lagerarbeidere plasserer pappesker i en hylle.
Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?

Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.

Publisert: 11.02.2026
Sist oppdatert: 11.02.2026
Tekst: Tove R. Nilsen
Foto: OsloMet / NTB