Bakgrunnen for studien er et stadig sterkere press på hjemmetjenesten. Tjenesten står i et krysspress mellom økende behov, mangel på kvalifisert personell og begrensede ressurser.
Presset på tjenestene øker
– Det største fødselskullet i norsk historie fyller 80 år i 2026, og kullene som følger, er også historisk store, sier prosjektleder og forsker ved NOVA/OsloMet, Heidi Gautun.
Mange kommuner omorganiserer nå helse- og omsorgstjenestene i høyt tempo og i stort omfang for å redusere utgifter og bruke helsepersonell mer effektivt.
Tidligere ble nye former for oppgavedeling særlig begrunnet med knapphet på sykepleiere og behovet for å bruke kompetansen deres bedre. De siste årene har svekket kommuneøkonomi og behovet for innsparing fått større plass i begrunnelsene. Studien tyder på at et sterkt økonomifokus kan gjøre endringsprosessene mer belastende for de ansatte.
Gautun står bak forskningsrapporten, sammen med forsker Christopher Bratt ved Innlandet Universitet. Forskerne har undersøkt hjemmetjenesten, som har flest brukere og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Hjemmetjenesten vil få et stort og økende press i årene som kommer, både på grunn av demografiske endringer og Bo trygt hjemme-reformen.– NOVA-forsker Heidi Gautun
Mange opplever omstillinger som belastende
Undersøkelsen viser at langvaktturnus og fleksible turnusordninger har blitt relativt vanlig blant sykepleiere i hjemmetjenesten. Over halvparten av sykepleiere i studien oppga også at de hadde opplevd endringer i hvordan oppgaver fordeles mellom sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte de siste årene.
Mange beskriver prosessene som belastende når tjenesten endret oppgavedeling. Halvparten opplevde at ledelsen la så stor vekt på økonomi at ansatte fryktet å få flere oppgaver.
Over tre av ti svarte at endringene ble gjennomført for raskt, uten at ansatte ble tilstrekkelig involvert eller hørt. Like mange oppga at merarbeid i prosessen gikk utover tiden de hadde til å hjelpe brukere og pasienter. Fire av ti sykepleiere mente at endringene var for dårlig forberedt.
Sykepleiere som hadde opplevd belastende endringsprosesesser, rapporterte oftere om høy arbeidsbelastning, sykefravær, bemanningsproblemer og press på kvaliteten.
Psykisk belastning har økt
Sammenlignet med tidligere forskning viser undersøkelsen en tydelig økning i hvor mange som oppgir psykisk arbeidsbelastning, sier Gautun.
Kvaliteten er under press
Flere sykepleiere mener det er vanskelig å gi pasientene forsvarlig hjelp.
– Et alvorlig funn er at nesten halvparten oppga at de opplever at tjenesten de jobber i, ikke ivaretar eldre med kognitiv svikt eller demens godt nok, sier Gautun.
Utilstrekkelig bemanning
Over fire av ti oppga at tjenesten var utilstrekkelig bemannet med sykepleiere. En like stor andel oppga at det var for få helsefagarbeidere.
– Over seks av ti svarte at tjenesten var utilstrekkelig bemannet med støttepersonell som kunne avlaste med praktiske oppgaver. Samtidig svarte nesten halvparten at andelen ufaglærte var for høy.
– Funnene kan virke motstridende. På den ene siden ønsker de mer personell til praktisk avlastning, mens de på den andre siden er bekymret for en for høy andel ufaglærte, sier Gautun.
Hun forklarer dette med at ufaglærte i begrenset grad brukes i rene støttefunksjoner, men oftere arbeider som pleieassistenter og utfører oppgaver som overlapper med ansvarsområdene til sykepleiere og helsefagarbeidere.
Et viktig og alvorlig funn er at nesten halvparten fortalte at de opplever at tjenesten de jobber i, ikke ivaretar eldre med kognitiv svikt eller demens godt nok.– NOVA-forsker Heidi Gautun
Sliter med rekruttering og å beholde ansatte
Over halvparten svarte at tjenesten hadde problemer med å rekruttere sykepleiere. Det er noe færre enn i en tilsvarende undersøkelse for ti år siden.
I stedet for å lyse ut ledige sykepleierstillinger, lyses det oftere ut stillinger for helsefagarbeidere. Oppgaver overføres fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Ifølge forskerne kan strategien vise seg å være lite bærekraftig, i og med at problemer med å rekruttere helsefagarbeidere øker. Problemer med å rekruttere helsefagutdannet personell reduseres dermed ikke, men flyttes mellom ulike grupper helsepersonell.
Fire av ti svarte at tjenesten de jobbet i hadde problemer med å beholde sykepleiere, og halvparten svarte at de vurderte å slutte. Over seks av ti av de som vurderte å slutte oppga krevende omorganiseringer som en av grunnene.
Anbefaling til kommunene
Forskerne finner at prosessen har stor betydning når endringer gjennomføres. De anbefaler kommunene å ikke innføre endringer for raskt, å involvere ansatte tidlig, lytte mer og ikke minst tone ned fokuset på økonomi og besparelser i kommunikasjonen. De peker også på behovet for å tilføre ressurser og bemanne opp tjenestene når de omstilles. Flere oppgir at de får mindre tid til pasienter i perioden det innføres nye ordninger.
– Når seks av ti sykepleiere som vurderer å slutte, oppgir belastende omorganiseringer på arbeidsplassen som en av grunnene, kan det være klokt å satse på å forbedre prosesser, prøve å unngå at det gjøres for mange endringer samtidig, og kanskje også sette en fot i bakken og vurdere om det er noen endringer man bør la være, påpeker Gautun.
Om studien
Studien er gjennomført av NOVA i samarbeid med Universitetet i Innlandet, med finansiering fra Norsk Sykepleierforbund. Den bygger på en spørreundersøkelse blant 1114 sykepleiere i hjemmetjenesten i desember 2025, om arbeidshverdag, bemanning, omorganisering og kvalitet.
Referanse
Gautun, H. & Bratt, C. (2026). Kan vi organisere oss ut av bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten? En studie av turnus og endringer i ansvars- og oppgavedeling i hjemmetjenesten. NOVA Rapport 3/26 (sikt.nva.no)
