Nesten ni av ti rusavhengige har ikke jobb. Hva kan vi gjøre for å få flere i arbeid?

En mann sitter på bakken i en gågate. Foran seg har han et pappkrus og et pappskilt der det står "Heisann, kan du avse noen kroner".

– Jobb og aktivitet har en verdi for den enkelte, men også for samfunnet. Tall fra Norge viser at mennesker med rusproblemer er en gruppe som i liten grad har meningsfull aktivitet i hverdagen sin, og det er et problem, sier forsker Øyunn Syrstad Høydal.

Talieh Sadeghi og Øyunn Syrstad Høydal har studert hvordan rusavhengige inkluderes i arbeidslivet i Norge.

– Vi har studert personer som på grunn av rusproblemer har det vanskelig med å komme inn i arbeidslivet eller beholde jobben, forteller forsker Talieh Sadeghi.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (fhi.no) har

I Norge er trolig mellom 81 til 89 prosent av personer i behandling for ruslidelse arbeidsledige.

Personer med rusproblemer kan ha mange sammensatte helseutfordringer samtidig. Det betyr at det kan være forskjellige grunner til at de ikke klarer å komme i jobb, eller beholde jobben sin, forteller forskerne.

– Hva er det som egentlig gjør at du sliter med å få jobb? Er det rus, eller er det psykiatri? Det kan være veldig mange ting samtidig, sier Høydal.

Undersøkelsen er en del av en større rapport som tar for seg arbeidsinkludering av personer med rusproblemer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Grønland.

Trenger tjenester som "snakker sammen"

I Norge snakker man om ROP-lidelser, som står for "rus og psykiatri". Det er en erkjennelse at det ofte er begge deler inne i bildet, forteller Sadeghi.

– Det vi ser er at det er lite kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å hjelpe disse gruppene tilbake til samfunnet og eventuelt ut i arbeid. Det tyder vel på at dette er grupper som ikke er så høyt prioritert, sier Høydal.

Fordi de gjerne har sammensatte problemer, må de også møtes med koordinerte tjenester og tilbud.

– Et gjengangsproblem i Norge og hele Norden er at vi har et fragmentert hjelpeapparat. Mange prøver å hjelpe, og så klarer man ikke å koordinere disse så godt, sier Sadeghi.

Ulike rusmidler, ulike behov

Sadeghi og Høydal finner også at man har forskjellige behov avhengig av om man har problemer med legale eller illegale rusmidler.

Legale rusmidler er for eksempel alkohol og legemidler eller medisiner, og illegale kan være cannabis, kokain eller amfetamin.

– Hvis du har hatt problemer med illegale stoffer, så følger det jo ofte med en annen problematikk også. Fengselserfaring og gjeldsproblematikk bidrar til tilleggsutfordringer på veien inn i arbeidslivet, forteller Høydal.

Forskerne Talieh Sadeghi og Øyunn Høydal står ved siden av hverandre foran en murvegg.

Talieh Sadeghi og Øyunn Syrstad Høydal er seniorforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet. Sadeghi er også programleder for KAI-podden, en podkast laget av Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI). Foto: Kamilla Brandal

Hjelpe eller straffe?

En annen utfordring er om hjelpeapparatet definerer personer med rusproblemer som "syke" eller "kriminelle".

– Hjelpeapparatet har i stor grad sett på disse problemene som et helseproblem. Men så har du kriminalpolitikken som har håndtert dette som noe kriminelt og har straffebelagt det, forklarer Sadeghi.

Med to ulike perspektiver blir det utfordrende hvordan man best mulig kan hjelpe denne gruppen ut i arbeidslivet.

– Du har hjelpesporet i helsevesenet, og så har du straffesporet i kriminalfeltet. Dette er et etisk dilemma, for det er vanskelig å straffe og hjelpe samtidig. Men så gjør man det likevel. Spørsmålet er om de to tingene motvirker hverandre, sier Sadeghi.

I behandling mens du jobber

Forskerne trekker frem individuell jobbstøtte (IPS) som et godt eksempel. IPS snur om på den tradisjonelle måten å jobbe med inkludering i arbeidslivet.

IPS er et tilbud til mennesker som har psykiske utfordringer eller rusproblemer, og trenger hjelp til å komme i jobb eller bli i jobben (nav.no).

– Tradisjonelt sett vil man som bruker i NAV først få behandling, opplæring og trening i det å være en arbeidstaker. Så, når du har fått den behandlingen du trenger, plasseres du ut i jobb, sier Sadeghi.

Forskerne ser at hvis man snur denne prosessen, og at man heller plasseres direkte ut i jobb og mottar behandling og tett oppfølging samtidig, kan det ha en positiv virkning.

– IPS-tilbudet gjøres i tett samarbeid med helsevesen og NAV. For eksempel kan man være i jobb noen dager i uka, og i behandling andre dager. Eller at man er i jobb på fulltid, og at det i seg selv er en del av det å bli frisk, forteller Sadeghi.

Vil heller bli "hekta på jobb"

Et av prosjektene som forskerne har forhåpninger til er "Hekta på jobb". Det drives av Oslo Universitetssykehus.

– Dette er et IPS-prosjekt der deltakerne går ut i jobb og får motivasjon og støtte til å bli rusfrie. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase og vi venter på resultatene, men dette er spennende å følge med på, sier Høydal.

Et annet tilbud som ser ut til å hjelpe målgruppa er lønnstilskudd. Lønnstilskudd betyr at NAV hjelper arbeidsgiver med å betale deler av lønnen til en ansatt i en periode.

– Lønnstilskudd ser ut til å funke i alle land, og viser gode effekter, sier Sadeghi.

Det er vanskelig å straffe og hjelpe samtidig. Men så gjør man det likevel. – Talieh Sadeghi

Bruker ruserfaringer til noe positivt

Et annet eksempel er noe som kalles for erfaringskonsulenter. Som erfaringskonsulent bruker en person med tidligere rusproblemer sin erfaring til å hjelpe andre rusavhengige.

– Vi ser potensialet for en inngang til meningsfullt arbeid for denne gruppa hvis de får brukt den kompetansen de har, men ordningen har også klare utfordringer, forteller Høydal.

En erfaringskonsulent er ofte ansatt i helse- eller velferdstjenester – i tjenester de ofte selv har vært pasient i og har erfaring fra. Man trenger ikke en utdannelse for å få bli erfaringskonsulent.

– Samtidig har dette blitt kritisert, både for å være for lite forsket på, men også for å være en kompetanse som ikke har vært gjennom kvalitetssikring i utdanningssystemet. For eksempel har en sosialarbeider eller sykepleier visse yrkesetiske grunnlagsdokumenter å forholde seg til, det har ikke erfaringskonsulenter, forteller Sadeghi.

Kan føre til at de som trenger mest hjelp får minst

I den grad vi ser private aktører i velferdstjenestene rettet mot rusavhengige i Norge, er det stort sett ikke-kommersielle stiftelser.

I Danmark og Sverige er det derimot vanligere med privatisering av velferdstjenester.

– Vi ser noen risikofaktorer ved å privatisere tjenestene, for eksempel noe vi kaller "fløteskumming", sier Sadeghi.

Fløteskumming betyr at for å kunne vinne anbud i et privat marked, så trenger du å vise til gode resultater. Og for å få gode resultater velger man kanskje å hjelpe de personene som er enklest å få ut i jobb.

– Dette kan føre til at de som er mest hjelpetrengende får minst hjelp. Så om man ser at en gruppe er vanskeligere å hjelpe ut i arbeidslivet, så nedprioriterer man dem, sier Sadeghi.

Mangler kompetansen jobbmarkedet etterspør

En stor utfordring er at arbeidslivet i stadig større grad etterspør personer med høyere utdanning og relevant arbeidserfaring.

Det gjør det vanskelig å få seg jobb, spesielt for personer med rusproblemer som ofte mangler slik kompetanse.

– For arbeidslivet kan denne gruppen fremstå som en ustabil arbeidskraft. Det gjør at de kan oppfattes som en vanskelig gruppe å forholde seg til for potensielle arbeidsgivere, forteller Høydal.

Både Sadeghi og Høydal er enige i at det er viktig å jobbe videre med disse problemstillingene.

– Håpet er at dette blir et forskningsfelt som får større oppmerksomhet i årene som kommer, og at vi kanskje om fem eller ti år har bedre kunnskap om tiltak som faktisk bidrar til å gi mennesker et bedre liv og kanskje en jobb, sier Høydal.

Referanse

Sadeghi, T., Syrstad Høydal, Ø., Bagga, B., & Strandholt Bach, J., Suomela, M., Salmi, E., Niclasen, B. V., Árnadóttir, D. G., Hilmarsdóttir, G. J., Kemp,  Þ., & Sohlberg, T. (2024). Labour market integration of adults with alcohol and substance use problems in the Nordic countries. Nordic Welfare Centre, Nordic Council of Ministers (diva-portal.org).

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av kvinne med briller som sitter bak en laptop-skjerm. NAV-logoen reflekteres i brillene hennes.
Digitalisering i NAV: Brukarar opplever at dei har fått meir ansvar for saksbehandlinga

– Men det kan også sjåast på som sjølvstende som ikkje berre er negativt, seier forskar.

Tre kokker over en gryte på et kjøkken, to framstår som lærlinger
Utsatte unge fikk tilbake troen på seg selv

Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.

Sykepleiere løper opp en trapp.
De tyngste yrkene: – Kvinnene har mest belastning i jobben

I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.

Publisert: 12.03.2024
Sist oppdatert: 13.03.2024
Tekst: Kamilla Brandal
Foto: Heiko Junge/NTB og Kamilla Brandal/OsloMet