67-årsdagen kan være slutten på én karriere – og starten på en ny

– Myten om at eldre er lite omstillingsvillige stemmer ikke, konstaterer Christin Thea Wathne. AFI-forskeren har vært prosjektleder for en undersøkelse om eldre arbeidstakere som har tatt oppdrag gjennom Gammel Nok, et bemanningsbyrå som formidler seniorer og pensjonister til kortere oppdrag i bedrifter med bemanningsbehov.

En tid for å prøve noe nytt

Forskerne fant at i “senkarrieren”, altså i de siste årene av arbeidslivet eller de første pensjonistårene, kan arbeid handle om å oppleve noe nytt: å treffe nye mennesker og gjøre ting som man ikke har gjort tidligere.

– Flere eldre synes det er interessant å prøve noe helt annet. En alternativ karriere kan lokke, og noen ser nye og mindre ansvarstunge oppgaver som en befrielse. De beskriver seniorjobben som en morsom aktivitet snarere enn et ork, sier Wathne.

Hun advarer samtidig mot å snakke om «eldre» som om de er en homogen gruppe.

– Hvis det er én ting vi har lært av dette prosjektet er det at det er skummelt å generalisere når vi snakker om eldre. Pensjonister har helt ulike behov, ønsker og motivasjon for å jobbe, sier Wathne. 

– Informantene våre er friske og arbeidslystne eldre. De representerer den sprekeste enden av spekteret. Men de er også er en del av «eldrebølgen», og det er verdt å merke seg.

Eldre hjelper eldre – og avlaster ansatte

Et felt Gammel Nok har etablert seg på er formidling av «fastvakter» til sykehus, kommuner og private institusjoner. En fastvakt gir tett oppfølging og omsorg til pasienter med særskilte behov, og frigjør dermed tid for de ansatte.

I jobber som handler om menneskelig tilstedeværelse innen eldreomsorgen, kan det å selv ha levd noen år gi en unik fordel.

– En pensjonist vi snakket med hadde tatt oppdrag på sykehjem, og pekte på at det er lettere for en som selv har levd en stund å snakke om 1960-åra, 70-åra og 80-åra, enn for en på 20, forteller Wathne.

Derfor velger de å jobbe

En ekstra inntekt gjør overgangen fra full lønn til lavere pensjon mer levelig. Mens en av ti sier at de jobber fordi de trenger pengene for å få økonomien til å gå rundt, synes rundt en av fem det er fint å ha råd til litt ekstra luksus. 

For over 50 prosent er derimot den sterkeste drivkraften å få lov til å fortsette å bidra.

– Alle vi har snakket med føler at det er meningsfullt å være til nytte for noen. De sier også at jobben blir er en hyggelig og sosial arena, og det er jo helsefremmende i seg selv, sier Wathne.

Har vært ute en vinternatt før 

Flere av informantene opplever at de kan ha nytte av sin erfaring og faglighet i en ny setting. Mange er på et punkt i livet da de ikke trenger å være så opptatt av trygghet – de er økonomisk og faglig sikre. 

– De kan ta sjanser og prøve noe helt nytt – de trenger ikke bekymre seg for å velge feil, sier forskeren.

Alle vi har snakket med føler at det er meningsfullt å være til nytte for noen. De sier også at jobben blir er en hyggelig og sosial arena, og det er jo helsefremmende i seg selv. – Christin Thea Wathne, AFI-forsker

En ny problemstilling

Samtidig finner forskerne at få av de spurte over 67 år er interessert i å jobbe fulltid. De ønsker fleksibilitet til å jobbe så mye eller lite som de vil, og kun i perioder da de ikke har andre aktiviteter.

At faste ansettelser og heltidsstillinger skal være et mål i norsk arbeidsliv er noe fagforeninger har jobbet for i mange år. Det er del av den grunnleggende strukturen norsk arbeidsliv hviler på, og bemanningsbyråer kan lett brukes av arbeidsgiversiden til å undergrave dette prinsippet.

På dette området støter bemanningsbyråer for seniorer på andre utfordringer enn vanlige bemanningsbyråer. 

– I disse byråene handler det om fleksibilitet på arbeidstakers premisser, ikke motsatt, sier forskeren. – Det er en litt ny problemstilling.

Behov for ekstra hender

Wathne er samtidig helt klar på at behovene til de fast ansatte som ønsker heltid skal gå foran.

– Vi kan ikke konstruere et arbeidsliv som baserer seg på denne gruppen «supereldre» som har masse arbeidskapasitet, understreker hun. 

– Men når vi ser hvor enormt behovet for arbeidskraft blir innen for eksempel helse og omsorgsektoren fremover, tenker jeg det viktig å gjøre det mulig for dem å bidra. Som supplement – ikke erstatning for faste ansatte.

Forskerne oppfordrer til å gå varsomt frem, involvere fagforeninger og finne løsninger som avlaster, ikke erstatter fast ansatte og som anerkjenner frivillig deltid som noe annet enn ufrivillig deltid.

– Det er skummelt å begynne å røre ved noe man har kjempet hardt for – men det må vi tørre. Jeg tror ikke samfunnet har råd til å si nei til ekstra hender, avslutter Wathne.