Utenforskap blant unge fremstår ved inngangen til 2018 som en av våre store samfunnsutfordringer. Tall fra Nav viser at mens andelen uføre eldre går ned, vokser andelen unge uføre, og økningen er størst i gruppen av unge med psykiske helseproblemer.
– Vi snakker her om ungdom med et uklart sykdomsbilde, ofte i kombinasjon med avbrudd i videregående utdanning og behov for sammensatte tjenester. Noen har over tid opparbeidet seg «hull i CV-en», som kan bli selvforsterkende om ikke sirkelen brytes, forteller NOVA-forsker Janikke Solstad Vedeler ved OsloMet.
Sammen med NOVA-forskerne Miriam Evensen, Elisabeth Ugreninov og Are Vegard Haug har hun gjennomført prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og Nav» med finansiering fra Nav FoU.
Arbeidsgiveres historier er viktig
Gjennom prosjektet har forskerne intervjuet arbeidsgivere om erfaringer med invitasjon til jobbintervju, ansettelse og holdninger til inkludering av unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en».
Hovedbudskapet fra studien er at mange arbeidsgivere forteller at de rekrutterer og inkluderer unge personer under 30 år som sliter med psykiske utfordringer.
To av tre arbeidsgivere sier de er positive til å innkalle en jobbsøker med «hull i CV-en», som kan skyldes psykiske helseproblemer, til intervju.
17 prosent oppgir at de har ansatt en ung person med slike utfordringer i løpet av de siste to årene, 76 prosent har svart at de ikke har det, mens 6 prosent har svart «vet ikke».
Springbrett inn i arbeidslivet
Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot å få unge i arbeid. Omtrent halvparten av arbeidsgiverne oppgir å ha tilbudt Nav-kandidater arbeidstrening, og halvparten av disse har ansatt vedkommende i etterkant.
I intervjuene kommer det fram at mens noen av arbeidsgiverne mener at arbeidstrening er «verdens beste jobbintervju» og ser på arbeidstrening som en rekrutteringskanal, forholder andre seg til arbeidstrening i tråd med det som er tiltakets hensikt, nemlig å gi opplæring i vanlige arbeidsoppgaver i en begrenset tidsperiode.
Tre forutsetninger for å lykkes
Uavhengig av hvordan arbeidsgivere forholder seg til arbeidstrening, kom det fram tre hovedbetingelser for at arbeidstrening skal være vellykket for Nav-kandidaten, sett fra arbeidsgivers ståsted:
- Nav lokalt må gjøre et godt forarbeid ved å avklare hva kandidaten faktisk ønsker å arbeide med.
- Arbeidsgiver må gjøre et godt forarbeid i virksomheten ved å involvere de andre ansatte og planlegge relevante, tilpassede arbeidsoppgaver.
- Arbeidstreningen må gjennomføres på en gjennomtenkt måte ved at arbeidsgiver og kandidat må avklare forventningene til hverandre, tidsrammen må være romslig nok til å gi reell opplæring og arbeidsgiver må være tett på hele tiden.
Informasjonsflyten kan bli bedre
I studien fikk arbeidsgiverne spørsmål om hva som må legges til rette fra Nav sin side for at bedriftene ønsker å ansette unge med sammensatte problemer. De to tiltakene som får mest oppslutning er tilgangen på en fast kontaktperson hos Nav samt lønnstilskudd.
Mange av arbeidsgiverne ga uttrykk for at de ikke hadde kunnskap om de ulike ordningene fra Nav på dette området. Her er det ifølge forskerne et forbedringspotensial.
Omtrent halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandidater på arbeidstrening. Kjennetegnene ved disse er at de har en viss størrelse og at de er inkluderende arbeidsliv virksomheter.
Referanse
Vedeler, J.S, Evensen, M., Ugreninov, E. & Haug., A.V.: Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»? NOVA Notat 1/18 (oda.oslomet.no)
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no 21. februar 2018.
