– Nærpolitireformen har utvidet markedet for sikkerhetstjenester. Politiet har i større grad trukket seg inn i biler eller opp i etasjene, og til dels overlatt det forebyggende og regulerende arbeidet i gatene til vekterne, sier forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Rapporten «Sikkerhet og trygghet i vekterarbeid - Vekteres vilkår for oppgaveløsning» avdekker at 30 prosent av vekterne som jobbet med publikumsrettede tjenester, ukentlig eller oftere utførte oppgaver knyttet til alvorlige lovbrudd som ran eller vold.
– Her kommer vekterne inn med relativt kort utdanning, begrenset trening og uten makt til å håndheve vanskelige situasjoner, sier forskeren.
Vektere skal observere, kontrollere og rapportere, og er avhengige av at politiet kommer når de ringer dem.
Dårlig følelse i magen
Halvparten av vekterne som jobber publikumsnært oppgir å håndtere uønskede hendelser i psykiatri- og rusomsorg flere ganger i måneden eller oftere, og disse har oftere enn andre vektere en dårlig følelse i magen når de går hjem fra jobb.
Det er ekstra viktig å ha god støtte fra ledelsen og gode vilkår når du skal håndtere mennesker i vanskelige situasjoner og regulere følelser og relasjoner.– Forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Rapporten viser også at to av ti vektere har gruet seg til å gå på jobb den siste måneden eller oftere. Nesten to av ti vektere oppgir å ha vært redde på jobb i løpet av de siste tre månedene.
– Vekterne som oppgir å være mest redd i arbeidet er også de som oppgir manglende mestring grunnet for få ansatte på jobb, og manglende opplæring eller trening. Det er ekstra viktig å ha god støtte fra ledelsen og gode vilkår når du skal håndtere mennesker i vanskelige situasjoner og regulere følelser og relasjoner, sier Wathne.
Overraskende lite innflytelse på eget arbeid
Forskerne finner derimot at vektere ofte jobber alene, får mangelfull opplæring og trening, og opplever lite støtte fra ledelsen hvis noe skjer. Lederne er lite interesserte i å høre om deres erfaringer, og varsler til arbeidsgiver om vanskelige forhold kan i stedet slå tilbake på vekterne selv.
Rapporten viser at kun en fjerdedel av de spurte vekterne er litt eller helt enig i at toppledelsen er opptatt av medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.
– Dette er svært lave tall, sier forsker Inger Marie Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Få av de spurte vekterne opplever videre at ledelsen legger til rette for konstruktiv kritikk og læring. Litt over halvparten svarer at de er litt eller helt enige i at toppledelsen vil møte kritiske synspunkter om forhold på jobben med uvilje.
Det er slående at ledelsen er så lite åpne for kritiske tilbakemeldinger fra sine ansatte– Forsker Inger Marie Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Det er også verdt å merke seg at flere vektere forteller om en kontrollkultur og overvåking. Og flere forteller at de har opplevd negative reaksjoner når de rapporterer om uheldige hendelser i forbindelse med sitt arbeid.
Som at de har havnet i uheldige situasjoner på grunn av lav bemanning, for eksempel.
Tillitsvalgte sees ikke på som en ressurs
Det som lager god drift, forklarer Hagen, er at de ansatte får komme med kritikk, og at lederne utnytter sine ansattes kompetanse og erfaringer.
– I vekterbransjen sees derimot ikke de tillitsvalgte på som en ressurs, sier forskeren.
Partssamarbeidet er grunnlaget for den norske modellen. Gjennom godt samarbeid og tillit mellom ledelse og ansatte blir bedrifter gode arbeidsplasser, forklarer hun.
Rapporten viser at det i liten grad er slik i vekterbransjen. Vektere har mindre innflytelse på eget arbeid enn andre i privat sektor.
– Det er et paradoks at vektere, som arbeider så ofte alene, opplever en såpass lav grad av innflytelse over egne arbeidsoppgaver, sier Hagen.
Mangelfull opplæring
En vekter får rundt 160 timer med utdanning, som er en måneds utdanning hvis man regner fulle dager. Et fåtall av de timene er praksis, og en vekter kan begynne i en jobb uten å være ferdige med utdanningen.
På rapportlanseringen kom det fram at markedets krav om rimelige tjenester kan føre til mindre opplæring for vekterne.
I rapporten forteller fire av ti vektere at de ikke får nok tid og bistand til å løse oppgavene sine på en faglig god måte. Tre av fire mener de ikke får nok opplæring til å løse arbeidsoppgavene sine.
Fagforeningene og lederne bør se nærmere på vekternes arbeidsvilkår for mestring. .– Forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Seks av ti vektere er videre misfornøyde med opplæringen i kommunikasjon og konflikthåndtering, og fire av ti opplever det som belastende å håndtere konflikter.
– Det ligger i en vekters arbeidshverdag at de ofte møter sårbare mennesker som opptrer i lovens gråsone. Vektere kan komme opp i uklare og krevende situasjoner hvis de ikke får nok opplæring og trening, og mottar den bistanden de trenger fra politiet, helsevesenet, andre vektere, ledere med mer. Fagforeningene og lederne bør se nærmere på vekternes arbeidsvilkår for mestring, avslutter Wathne.
Merk: Personene på bildet er ikke intervjuet i forbindelse med denne saken.
