English version

Ukraina-forskning på NIBR

Ukraina-forsker Aadne Aasland holder åpningstale under lansering av Ukrainett for en fullsatt sal på Pressens hus.

– Vi på NIBR har bred kompetanse på Ukraina. Vi har vært i landet siden 2008, på lokalt nivå, og jobbet med flere forskjellige prosjekter, blant annet med ulike folkegrupper og identitet og med politiske reformer. I tillegg har vi bred kompetanse på mottakssiden av flyktningekjeden. Vi har lenge studert både asylrettens utvikling, bosetting og integreringsreformer i Norge og Europa, sier Aadne Aasland, en av NIBRs fremste Ukraina-eksperter, og initiativtaker bak nettverket for forskning på Ukraina, UKRAINETT (uni.oslomet.no).

Nettverket ble etablert i 2022 og består av mer enn 100 forskere og eksperter i Norge som har interesse og kunnskap om Ukraina.

Rapport om ukrainere i Norge

Januar 2026 lanserte NIBR den fjerde rapporten om hvordan det går med ukrainske flyktninger i Norge, utarbeidet på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Les rapporten her (nva.sikt.no)

Pris til UKRAINETT

Nettverket er tildelt Ukrainian Studies Distinguished Award av Global Coalition of Ukrainian Studies.

Prisen ble delt ut under den offisielle åpningsseremonien for den internasjonale konferansen Ukraine in the World ved operaen i Lviv 8. juli 2026.

Global Coalition tildeler prisen på grunn av nettverkets fremragende innsats med å etablere et landsdekkende, tverrfaglig nettverk for Ukraina-forskning i Norge, støtte ukrainske forskere, utvikle internasjonalt forskningssamarbeid og formidle forskningsbasert kunnskap om Ukraina til både norske og internasjonale akademiske miljøer.

Prisen ble mottatt på vegne av nettverkets leder, forsker Aadne Aasland.

Aadne Aasland i mørk dress på scenen mens han mottar prisen fra representanten fra Global Coalition of Ukrainian Studies

Aadne Aasland mottar prisen på vegne av UKRAINETT. Foto: Global Coalition of Ukrainian Studies

– Vi er dypt beæret over å motta denne anerkjennelsen av den samlede innsatsen til alle som har bidratt til å bygge opp UKRAINETT gjennom de siste fire årene. Vi er spesielt glade for at prisen også anerkjenner det nære samarbeidet vi har utviklet med våre ukrainske partnere, sier Aasland.

UKRAINETT har vært medlem av den globale koalisjonen for Ukraina-studier siden høsten 2025.

Koalisjonens hovedmål er å samle innsatsen til universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden for å styrke forståelsen av Ukraina og utvikle ukrainastudier som fagfelt.

syv representanter fra den globale komiteen for Ukraina-studier står på en rekke, med førstedamen fra Ukraina i midten. Fire av representantene er nye norske medlemmer og de holder hvert sitt diplom som markerer medlemskapet.

Ukrainas førstedame Olena Zelenska (i hvit, midten) sammen med representant for UKRANINETT, Marthe H. Myhre (t.h. for førstedamen) på Universitet i Oslo for å markere at de er tatt opp som medlemmer i Global Coalition of Ukrainian Studies. Foto: Office of Olena Zelenska

23. oktober 2025 markerte Ukrainas førstedame Olena Zelenska og utenriksminister Andrii Sybiha aneldningen sammen med representanter for norske forskningsinstitusjoner på Universitet i Oslo.

I tillegg til UKRAINETT ble Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og KBT Fagskole tatt opp som medlemmer.

Styrker forskernettverk mellom Norge og Ukraina

Norges forskningsråd har nå bevilget 4, 5 millioner kroner til å videreutvikle nettverket UKRAINETT.

UKRAINETT + vil bli en utvidelse av nettverket, og blant annet inkludere en egen gren i Ukraina, bestående av universiteter og forskningsinstitusjoner der.

– Ukrainske partnere skal bidra til at forskningsresultater blir presentert for og diskutert med beslutningstakere både nasjonalt, regionalt og lokalt i Ukraina. Slik kan forskningen som både norske og ukrainske forskere gjennomfører, bidra til informert politikk og samfunnsutvikling, sier Aadne Aasland.

Han er en av NIBRs fremste Ukraina-eksperter og initiativtaker bak nettverket UKRAINETT.

Der UKRAINETT er et nettverk for Ukrainaforskere basert i Norge, er UKRAINETT + et treårig prosjekt hvor forskerne vil konsentrere seg om nettverksbygging med andre forskere i Ukraina.

Ivrige formidlere

I tillegg til å væra pådrivere for forskingsnettverket, er Ukraina-forskerene ved NIBR ivrige formidlere av kunnskap om Ukraina.

I 2023 fikk fagmiljøet Formidlingsprisen av OsloMet. Prisen er på 150.000 kr og skal bidra til å styrke profileringen og formidlingsaktiviteten til forskerne ytterligere.

– Ukraina-forskningen ved NIBR er et skikkelig lagarbeid. Her har talløse forskere bidratt i over 15 år. Da Russland gikk til fullskala krig i februar 2022, ble det et akutt behov for den kunnskapen mange NIBR-forskere har opparbeidet seg, sa  Geir Heierstad, instituttdirektør på NIBR, i forbindelse med prisutdelingen.

Fagmiljøet var også aktive da OsloMet undertegna i 2022 en samarbeidsavtale med V.N. Karazin Kharkiv National University i Ukraina.

Marlen Rendall Berg, ordførar i Fauske, og Oleksandra Deineko, NIBR-forskar på hovudscena under Arendalsuka saman med ordstyrar Asta Busingye Lydersen.

Sjå NIBR på hovudprogrammet til Arendalsuka

Snart 100.000 ukrainske flyktningar i Noreg. Er hjarterommet i ferd med å bli fullt?

Sjå opptaket av Arendalsuka 2024

Ukrainsk identitet i utvikling

PODKAST: Programleder Jeff Lugowe snakker med NIBR-forskerne Marthe Handå Myhre og Jørn Holm-Hansen om ukrainsk identitet og nasjonalfølelse både før og etter krigen, sammenhengen mellom språk og identitet, og regionale forskjeller.

Gå til Viten&Snakkis

Våre Ukraina-forskere

Laster inn ...
Laster inn ...
Laster inn ...
Laster inn ...
Laster inn ...

Våre forskere på migrasjon og flyktninger

Laster inn ...

Aktuelle forskningsnyheter

Støttemarkering for Ukraina på Slottsplassen i Oslo. Mange mennesker er samlet, noen holder ukrainske flagg og noen er pyntet i ukrainsk festtøy. Slottet skimtes i bakgrunnen.
Kun en av ti ukrainere vil tilbake

Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.

Støttemarkering for Ukraina. Et folkehav av personer med ukrainske flagg rundt seg. Alle ser alvorlige eller triste ut.
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.

en kvinne sitter foran en pc med knærne trukket opp foran seg i stolen. Hun ser trist og bekymret ut.
Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?

– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.

portrett av de tre forskerne jørn holm-hansen, marthe handå myhre og aadne aasland som ser i kamera og smiler
Tre nye Ukraina-prosjekt til NIBR

Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.

NIBR-forskarane Aadne Aasland, Oleksandra Deineko, Marthe Hånda Myhre og Jørn Holm-Hansen smilende etter prisutdelinga med blomsterbukett, prisplankett og heva glas i eit rom med menneske.
Ukraina-forsking på NIBR får pris!

OsloMet sin Formidlingspris går i år til Ukraina-forskinga på NIBR.

En person i førersetet på en bil holder frem et ukrainsk pass. I baksetet sitter to barn, hvorav ett holder en liten hund. Ansiktene til alle personene er uskarpe.
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine

Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.

To personer står foran et trehus og holder et norsk flagg. Huset har tre synlige vinduer, og det ligger snø på bakken til venstre i bildet.
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.

en ukrainsk jente står med ryggen til kamera, i boblejakke og rosa lue, og ser på ruiner etter bombing
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina

Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

Nærbilde av ei jentes ansikt, hun er malt med det europeiske kontinents kart og har inense grønne øyne
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktninger

I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.

Nærbilde av tre damer med ukrainske flagg som sammen med Norsk-ukrainsk venneforening i Oslo markerer at det er 1000 dager siden invasjonen av Ukraina.
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten

Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.

Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

Et lite barn, jente, i rosa boblejakke og rosa lue ved siden av trillekofferter på en togstansjon i Ukraina med et blått tog med gul stripe i bakgrunnen.
Har norske kommuner kapasitet til å ta imot flere ukrainske flyktninger?

Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?

En familie står på en stasjon med trillekofferter. Far lener hodet mot mor, som holder rundt datteren sin som holder et kosedyr.
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna

Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.