Om NOVA

Velferdsforskningsinstituttet NOVA er et anvendt forskningsinstitutt med vekt på studier av livsløpet fra barndom til eldre år. Vi forsker på de norske og europeiske velferdssamfunnenes tiltak og tjenester, og er særlig opptatt av levekårsutfordringer, fordeling og sosialt utenforskap.

Hvit strekillustrasjon på blå bakgrunn. Vigelandsmotiv.

NOVA i tall

forskere

stipendiater

aktive prosjekter

100

mill. kr omsetning i 2023

NOVAs samfunnsoppdrag er å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Vi skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester.

Evnen til å forene vitenskapelig kvalitet med relevans og merverdi for våre oppdragsgivere er NOVAs fremste konkurransefortrinn. Vi kombinerer forskningsetiske krav med vitenskapelig kvalitet og gjennomtenkte prosjektdesign.

Kontakt NOVA

Hovedområdene for NOVAs forskning er:

barndom og barnevern
ungdom
aldring og livsløp
familie
sosial ulikhet
velferdsstaten
migrasjon
bolig
vold i nære relasjoner
helse og omsorgstjenester

Fagene sosiologi, samfunnsgeografi, psykologi, sosialantropologi, historie, samfunnsøkonomi, etnologi, jus og statsvitenskap er representert ved instituttet.

NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, omtales også som Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Instituttet har en egen strategi for perioden 2023–2026.

NOVAs organisering

NOVA er organisert i fem seksjoner:

Oppdragsgivere

NOVA er et institutt for anvendt forskning. Brorparten av inntektene oppnår vi ved å vinne forskningsoppdrag i konkurranse med andre. Våre finansieringskilder er Norges forskningsråd, oppdrag for offentlige myndigheter og i økende grad europeiske forskningsprogrammer som EUs Horisont 2020, NordForsk og EEA Grants.

NOVA hadde en omsetning på 99,7 millioner kroner i 2023. Se liste over prosjekter.

NOVAs ledergruppe

Laster inn ...

25 år med forsking tett på!

Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-årsjubileum i 2021. I 25 år har vi forska på levekår og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper.

Jubileumsvignett for NOVA 25 år pluss blå strekillustrasjon på kvit bakgrunn.

Ærespris til NOVA

I 2021 vant NOVA Ungdom og Fritids ærespris. I sin begrunnelse trekker juryen fram at instituttet gjennom sin publisering og gode kunnskapsoverføring har bidratt til å gi en bredere forståelse av hvordan man bekjemper utenforskap i samfunnet. Les mer om æresprisen.

NOVAs historie

NOVA er ett av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt, med vekt på velferdsforskning og studier av livsløpet fra barndom til alderdom. Instituttet ble dannet 01.07.1996 da følgende forskningsmiljøer ble slått sammen:

Barnevernets utviklingssenter (BVU). Opprettet i 1980.
Institutt for sosialforskning (INAS). Opprettet i 1966.
Norsk gerontologisk institutt (NGI). Opprettet i 1957.
Program for ungdomsforskning (UNGforsk). Opprettet i 1990.

I 2014 gikk NOVA inn i det som da het Høgskolen i Oslo og Akershus – nå OsloMet. Sammen med Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) utgjorde vi Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). I 2016 kom også By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO inn under SVA-paraplyen. I 2018 ble HiOA til OsloMet – storbyuniversitetet.

NOVA fortsetter å levere velferdsforskning til oppdragsgivere i inn- og utland som del av OsloMet.

Natalie Rogoff Ramsøy (1924–2002)

Bygningen som huser blant annet Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Stensberggt. 26, ble i 2018 kalt opp etter sosiolog Natalie R. Ramsøy (wikipedia.org) da OsloMet tradisjonen tro kalte opp nye bygninger etter historiske personer, og da primært kvinner, som har betydd mye for fagområdene ved universitetet.
Ramsøy var første leder av Institutt for norsk anvendt samfunnsvitenskapelig forskning (INAS). INAS er en av forløperne til NOVA.
Ramsøy var en pioner i norsk samfunnsforskning, særlig i oppbyggingen av den anvendte samfunnsforskningen i Norge. Hun var svært opptatt av å kombinere det vi i dag omtaler som kvalitet og relevans. Hun bidro blant annet til norsk yrkeshistorie og oppbygging av folketellingsdatabasene. Hun er særlig kjent for sin forskning om sosial mobilitet, profesjons- og yrkessosiologi i 1950–90. Ramsøy sørget for å heve norsk samfunnsforskning gjennom sin bakgrunn fra og kontakt med den amerikanske samfunnsforskningen.
NOVA hedret Ramsøy med seminar og et minneskrift i 2003.