Da Oda Rosenkilde var ferdig med videregående og skulle velge utdanning, var det mange interesser og ønsker som konkurrerte. Hun vurderte historie og kunsthistorie, programmering og kreative fag. Samtidig ønsket hun å utdanne seg til et yrke, slik at hun kunne gå rett ut i jobb.
Brikkene falt på plass da hun fant ut at hun kunne ta bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet, en utdanning hun ikke visste fantes.
– Denne utdanningen virket som en allsidig grunnstein, og jeg likte kombinasjonen av å skulle jobbe med mennesker og teknologi samtidig. Dessuten tenkte jeg det ville være en fordel med klasseromsundervisning slik jeg var vant til, og ikke en stor forelesningssal, forteller Oda.
Det hjalp på avgjørelsen at hun hadde gode minner fra bibliotekbesøk i oppveksten.
– Folkebiblioteket på Nesodden var mitt andre hjem da jeg vokste opp. Biblioteksjefen var en utrolig inspirerende og inkluderende trønder med verdens kuleste bart. Og filmsamlinga vi hadde på skolebiblioteket på Nesodden VGS var helt rå, så en "shoutout" til bibliotekaren vi hadde der. Jeg tenkte at det hadde vært fint å bli en sånn type når jeg en gang skulle begynne å jobbe, sier Oda.
Fordypet seg i informasjonsteknologi
Når du studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap, velger du fordypning - enten i litteratur og kultur, eller i informasjonsteknologi, som på fagspråket kalles kunnskapsorganisasjonsemner. Oda valgte det siste.
– Du må ikke ha noen spesiell IT-kompetanse for å gå den retningen, men du må interessere deg for hvordan informasjon kan struktureres og gjøres tilgjengelig, sier Oda.
Oda Rosenkilde er godt fornøyd med studievalget sitt og bygger nå på med en master i bibliotek- og informasjonsfag ved siden av jobben.
Et moderne bibliotek har gjerne en del arrangementer, som foredrag, opplesning, språkkafé og små familieforestillinger. Noen har også skaperverksted, såkalte makerspace, der publikum kan skape ting med alt fra 3D-printer og laserkuttere til loddestasjoner og symaskiner.
Noen moderne biblioteker ser ikke bare etter bibliotekarer heller.
– For et par år siden søkte nye Deichman etter kokker, kunstnere og kreative oppfinnere, og det er klart at bibliotekarer også kan være dette. Det er mye fokus på biblioteket som møteplass, og det er mange ulike brukergrupper du kan ha kontakt med. Barn og voksne som vil ha lesestoff, men også forskere, eller folk som underviser høyere utdanning. Men du må ikke være en del av det livlige biblioteket publikum møter, du kan også bli et av tannhjulene i systemet bak, forklarer hun.
– Ved et bibliotek er det også mye administrasjon og kontorarbeid, som forskningsstøtte og vedlikehold eller utvikling av systemene våre, utdyper Oda.
Oda ønsket å kunne gå rett ut jobb etter utdanningen, noe hun fikk oppfylt. Her på universitetsbiblioteket ved UiO, der hun begynte i ny jobb i februar 2021.
Fikk jobb som spesialbibliotekar
I dag jobber hun som spesialbibliotekar ved Universitetet i Oslo (UiO), samtidig som hun tar master i bibliotek- og informasjonsvitenskap på deltid. Før hun begynte ved UiO, hadde hun tilsvarende stilling ved Høyskolen Kristiania.
Det jeg liker best med jobben som spesialbibliotekar, er variasjonen i arbeidshverdagen og friheten til å jobbe selvstendig med et prosjekt. Jeg har mulighet til å fordype meg i de oppgavene som matcher interessene mine og utvikle karrieren på sikt.– Oda Rosenkilde
Som spesialbibliotekar ved en utdanningsinstitusjon har hun også hatt ansvar for å følge opp et bestemt forskningsområde.
– Ved Høyskolen Kristiania var jeg som kontaktbibliotekar for institutt for teknologi og hadde mye kontakt med foreleserne. Dette handler om hvordan biblioteket kan støtte opp om undervisningen og bidra til studentenes læring, poengterer Oda.
I den nye jobben ved UiO er hun en del av teknologi- og innovasjonsteamet som skal fylle kompetansegapet mellom bibliotek og IT-avdelingen.
– Bibliotekene har en del prosesser der man trenger IT-kompetanse for å skape innovasjon eller mer effektive rutiner, men tradisjonelt har IT-personell har andre ansvarsområder. Universitetsbiblioteket har derfor opprettet sitt eget team, forklarer hun.
Jobben til Rosenkilde er allsidig og innebærer også undervisning og kursing i litteratursøk, referanseteknikk eller digitale verktøy.
Oppgaver som går inn under dette kan være alt fra LibraryCarpentry (uio.no) og undervisning i digitale metoder, til å skaffe sanntidsdata om besøkstall eller å koble sammen metadata fra ulike hold til å skape en bedre tjeneste for studenter og ansatte.
– Kort og godt mye administrasjon, noe innovasjon og litt undervisning.
Bibliotekene fornyer seg
Som bibliotekar er du i dag en blanding av informasjonsarbeider, pedagog og en kulturarbeider. Oda peker på at både fag- og folkebibliotekene endrer seg i takt med det som skjer i samfunnet.
– I dag har alle tilgang til all verdens av filmer og e-bøker på nett, så det er ikke like nødvendig å fysisk oppsøke biblioteket for å låne noe. Bibliotekene har derfor økt fokus på å holde arrangementer og tjene nye funksjoner, og de er i høyeste grad levende møteplasser på tvers av klasseskiller og interesser, sier hun.
Oda er med i teknologi- og innovasjonsteamet i sin nye jobb ved universitetsbiblioteket.
Oda viser til Oslos nye hovedbibliotek, Deichman i Bjørvika, der det ved siden av utlånsavdelinger, leseplasser, kinotek, spillavdeling og kreative verksted, også er grupperom og kurslokaler.
– Dette er en spennende. Her kan folk booke og låne en kontorplass eller holde møte. I dag ønsker stadig flere å jobbe fleksibelt, og det nye biblioteket møter dette behovet i samfunnet, sier hun.
Om man bør være litteratur- og bokelsker for å passe som bibliotekar? Nei, mener Oda. I alle fall ikke mer enn alminnelig glad i å lese. Hos henne går det mest i tv-serier, faglitteratur, og i økende grad, selvbiografier.
– Etter min mening overgår virkeligheten ofte fantasien!
