– CRISPR åpner for store muligheter

Hva er CRISPR?

CRISPR

står for Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats

gjør det mulig å endre DNA, både for å reparere feil, eller introdusere endringer

har potensial for å gi bærekraftige løsninger innen agrikultur og akvakultur

har potensial til å utrydde genetiske lidelser

er strengt regulert i Norge, spesielt til kommersiell bruk, men blir benyttet innen forskning

CRISPR som etisk og teknologisk utfordring

CRISPR-teknologi, ofte omtalt som "molekylær saks", er en metode som gjør det mulig å redigere DNA med stor presisjon. Denne teknologien, som har vunnet nobelprisen i kjemi i 2020, har skapt nye muligheter innen forskning og matproduksjon, men den reiser også etiske spørsmål.

– Det har aldri vært så enkelt å gjøre endringer i genomet, som er det komplette settet av genetisk materiale i en organisme, sier førsteamanuensis Viola Hélène Lobert, som underviser bioteknologi ved OsloMet.

– Tidligere var det dyrt og vanskelig, men nå er det langt mer tilgjengelig, noe som gjør det mye mer aktuelt for forskning og industri.

I løpet av bioteknologi og kjemistudiet på OsloMet lærer studentene både teoretisk og praktisk om teknologier som CRISPR, og noen får mulighet til å bruke teknologien i bacheloroppgaver.

Lobert forklarer at CRISPR også er populært som tema i etikkoppgaver, der studentene diskuterer hvordan teknologien bør reguleres og hvilke etiske problemstillinger som oppstår.

Revolusjonerende teknologi

Maren forteller at det var spennende å kunne ta opp dette temaet igjen i podkasten:

– Vi diskuterte hvordan CRISPR kan brukes i matproduksjon, for eksempel til å utvikle avlinger som tåler ekstremvær bedre eller trenger mindre sprøytemidler. Det er en teknologi med enormt potensial, men dagens lover begrenser mulighetene for kommersiell bruk.

CRISPR-teknologi har nemlig potensial til å revolusjonere måten vi håndterer globale utfordringer knyttet til bærekraft. Innen landbruk kan teknologien brukes til å redusere avlingstap og bidra til matsikkerhet globalt.

CRISPR representerer en unik mulighet til å kombinere bioteknologi og bærekraft for å møte noen av de største utfordringene vår verden står overfor. Ved å bruke genredigering ansvarlig og med riktig regulering kan teknologien bidra til en grønnere og mer bærekraftig framtid.

En fremtid innen bioteknologi

Selv om CRISPR ennå ikke er tillatt for kommersiell matproduksjon i Norge, brukes teknologien i forskningslaboratorier både på universiteter og bedrifter. Lobert påpeker at interessen for CRISPR bare vokser:

– Teknologien utvikler seg raskt, og det publiseres stadig nye studier som utvider bruksområdene. Dette gjør det til et veldig spennende felt for framtidige bioteknologer.

– I Japan selges det nå genredigerte tomater, som inneholder høyt nivå av gamma-amino-smørsyre (GABA), som reduserer blodtrykk.

Maren har opplevd hvordan kompetansen fra bioteknologi- og kjemiutdanningen har gjort henne attraktiv på arbeidsmarkedet. Hun har nylig startet i jobben som kjemiingeniør innen industriell vannbehandling, og ser fortsatt verdien av kunnskapen hun fikk om CRISPR og bioøkonomi:

– Det handler om å forstå teknologiens potensial og hva som skjer i bransjen. Selv om jeg ikke bruker CRISPR direkte i jobben min i dag, er det nyttig å holde seg oppdatert med tanke på bruksområder.

OsloMet: Et springbrett til arbeidslivet

Ifølge Lobert er bioteknologistudiene ved OsloMet en solid plattform for videre studier og arbeidsliv.

Hun trekker fram at erfaring fra laboratoriearbeid, spesielt i løpet av bacheloroppgaven, gjør studenter attraktive for framtidige muligheter:

– Mange av våre studenter finner relevante jobber etter endt utdanning, enten i forskning eller industri. Kompetansen innen genredigering og bioteknologi er etterspurt, og med økende fokus på bærekraftige løsninger er det stadig flere muligheter i arbeidslivet, sier Lobert.

Flere studenter går videre med masterstudier, hvor CRISPR teknologi brukes i flere laboratorier i Norge – både i planter, forsøksdyr og humane celler.

For Maren var kombinasjonen av masterstudiet i bioøkonomi og bachelorstudiet i bioteknologi og kjemiingeniør en kombinasjon av naturvitenskap og verdiskapning som var med på å åpne døren til arbeidslivet:

– Det er givende å se hvordan kunnskap fra studiene kan brukes til å finne bærekraftige løsninger, enten det handler om vannbehandling, matproduksjon eller andre områder.

Gjennom faglig fordypning og praktiske erfaringer kan OsloMet vise hvordan bioteknologi kan være en nøkkel til en bærekraftig fremtid – og en spennende karriere.

På bilde øverst i artikkelen ser du Viola til venstre, og Maren til høyre, i laben på OsloMet.