Her oppdaga studentane kor mange vegar som fører inn i vindkraftbransjen

Portrett av fire studentar framfor presentasjon av norsk offshore vindindustri

Vindkraft handlar om langt meir enn sjølve vindturbinen. Materialteknologi, aerodynamikk, korrosjon, konstruksjonar, naturomsyn og politikk er berre nokre av områda som må spele saman.

Det fekk studentar frå maskiningeniørutdanninga ved OsloMet sjå på nært hald då dei deltok på «WindEurope Annual Event» 2026 i Madrid. Turen vart gjennomført med støtte frå Green Energy Lab ved OsloMet.

Arrangementet samla meir enn 15 000 deltakarar og over 600 utstillarar frå vindkraftbransjen. For studentane var det eit høve til å møte bedrifter, delta på faglege arrangement og finne ut meir om kva slags jobbar og faglege utfordringar som finst innan vindenergi.

– Det var spennande å sjå kor mange ulike ting ein faktisk kan arbeide med innan vindkraft, seier Renata Gaynullina, som studerer maskinteknologi på masternivå ved OsloMet.

Maskiningeniør

Maskiningeniørstudiet på OsloMet tek føre seg fluidmekanikk, solidmekanikk og mekatronikk.

Du lærer profesjonelle arbeidsmetodar innan maskintekniske fagområde knytte til utforming av nye produkt og system, materialval og analysar.

Eit viktig mål med studiet er å utdanne ansvarsfulle og miljøbevisste ingeniørar som kan utvikle gode produkt og tekniske løysingar.

Du kan også ta master i maskinteknologi på OsloMet.

Eit fagfelt med mange vegar

Studentane har ulike utgangspunkt for interessa for vindenergi.

Simon Maag har tidlegare arbeidd i mekanisk industri i Tyskland og vore involvert i eit prosjekt knytt til produksjon av former for vindturbinblad. Han trekkjer fram energitryggleik som ein viktig grunn til interessa.

– Det å kunne bli mindre avhengig av andre land og av fossile energiressursar er svært interessant, særleg når ein kjem frå Tyskland, seier han.

For Gabriele Simone Pipino, som har bakgrunn frå «aerospace engineering» i Italia, og no forskar på flytande havvind ved OsloMet, er aerodynamikken ein viktig inngang til fagfeltet.

– Eg har alltid vore interessert i fluidmekanikk og aerodynamikk. Etter kvart såg eg at vindenergi kunne kombinere denne interessa med noko som kan vere nyttig for miljøet og samfunnet, seier han.

Gabriele meiner også at flytande havvind byr på særleg interessante ingeniørfaglege utfordringar. Turbinane er ikkje festa direkte til havbotnen, og rørsla til konstruksjonen gjer samspelet mellom vind, turbin og fundament meir komplekst.

Fekk sjå kva teorien kan brukast til

For studentane som reiste til Madrid, var noko av verdien å kunne kople det dei lærer på OsloMet til konkrete problemstillingar i industrien.

I eit av emna hadde studentane arbeidd med korrosjon på vindturbinar. På konferansen kunne dei oppsøkje ei bedrift som arbeider med overflatebehandling og vern av vindturbinar og diskutere nettopp dette.

– Vi snakka med mange bedrifter og høyrde om kva dei arbeider med. Når vi hadde ei oppgåve om korrosjon, kunne vi snakke direkte med ei bedrift som arbeider med coating på vindturbinar. Då lærte vi meir om det vi allereie hadde arbeidd med i studiet, seier Hedda Elise Torp Sandnes.

Ein annan student fortel at kontaktane frå Madrid også vart nyttige etter at dei kom heim.

– Vi brukte mykje av det vi såg på konferansen. Eg fekk kontakt med folk som eg framleis snakkar med om oppgåver og det vi lærer, seier Andrés Vignes Erga.

For Hedda kan turen også få betydning for valet av masteroppgåve.

– Eg vurderer å skrive masteroppgåve om vindturbinar eller offshorekonstruksjonar. Konferansen gav idear og eit betre bilete av kva ein kan arbeide vidare med.

Meir enn teknologi

Madrid-turen viste også studentane at utbygging av vindkraft ikkje berre handlar om å få ein turbin til å produsere mest mogleg energi.

Ein av presentasjonane dei følgde, tok opp korleis havvind må ta omsyn til livet i havet. Andre diskusjonar handla om fiskeri og korleis vindkraftutbyggjarar må samarbeide med andre som brukar havområda.

– Det var mange faktorar eg aldri hadde tenkt på før, seier Hedda.

Studentane peikar på at vindenergi dermed krev kunnskap frå langt fleire fag enn maskinteknikk. 

Ingeniørar må samarbeide med mellom andre biologar og andre fagmiljø, og tekniske løysingar må fungere saman med omsyn til natur, næringsliv og lokalsamfunn.

Det politiske bildet er også ein del av dette. Energiforsyning, klimaomstilling og Europas avhengigheit av importerte energikjelder var gjennomgåande tema i samtalane med studentane.

– Dersom vi satsar meir på vindkraft og særleg havvind, kan Europa bli mindre avhengig av energi frå andre delar av verda, seier Andrés.

Portrett av Gabriele Simone Pipino. Vindtunnelen på OsloMet til høgre for han.

Gabriele Simone Pipino ved vindtunnelen på OsloMet. Foto: Privat

– Du byggjer noko som er nyttig for samfunnet

Studentane meiner vindenergi kan vere interessant for nye ingeniørstudentar nettopp fordi fagfeltet er så breitt.

Her møtest mellom anna mekanikk, materialteknologi, aerodynamikk, produksjon, konstruksjon og energi. Samtidig er teknologien framleis under utvikling.

– Det vil alltid vere mogleg å forbetre noko, også innan svært små og avgrensa område. Ingenting er hogge i stein, seier Simon.

For han er samfunnsnytta ein viktig motivasjon for å arbeide med teknologien.

– Du kan bruke ingeniørkunnskapen din til å byggje noko som faktisk er nyttig for samfunnet. For meg er det meir motiverande enn å konstruere den neste bilen som berre blir éin av ein million.

Renata Gaynullina meiner kombinasjonen av samfunnsnytte og faglege utfordringar gjer vindenergi til eit attraktivt område for studentar.

– Det finst mange vegar å gå. Du kan arbeide med produksjon, materialteknologi, aerodynamikk eller med korleis vindturbinar skal installerast på land eller til havs. Det er nettopp denne breidda som gjer feltet spennande.

Meir om maskiningeniørstudiet og miljøvennleg energi

Portrett av Zacharias Berge Flaathe i maskinlab
Slik fant Zacharias sitt faglige hjem i maskinteknologi

Uten realfag fra videregående og med bachelor i historie begynte Zacharias på maskiningeniør via tre-terminsordningen. Fem år senere har han både bachelor og master i maskinteknologi, og søker på doktorgradsstipend.

Haakon jobber med prototypen som er montert på en svart plate. Vi ser pumpe, vannbeholder og rør.
Studentene fant en rimelig og god løsning der rent vann mangler

Hvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt.

Portrett av Arvind Keprate
Samlar kreftene for grøn omstilling

Den industrielle revolusjonen dreiv fram eit ressursforbruk som ikkje kan halde fram. No vil OsloMet byggje eit kraftsenter for grøn omstilling som bind saman fagmiljø, studentar og eksterne partnarar.