Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

• En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
• De unge permitterte / med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.

– Det som er oppløftende midt i de dystre tallene, er at de som permitteres og mister inntekten sin uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb, enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner, sier Mari Holm Ingelsrud, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Melder om store endringer i arbeidshverdagen

I en undersøkelse med foreløpige resultater fra en utvidelse av Arbeidslivsbarometeret, som AFI lager for YS en gang i året, har nesten 1200 respondenter blitt spurt om ulike sider ved dagens arbeidsliv.

YS har gjennom sin løpende finansiering av Arbeidslivsbarometeret (ys.no) gjort det mulig for AFI å foreta denne undersøkelsen.

– Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, påpeker Ingelsrud.

Men det er stor forskjell på hvordan Koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet.

Store forskjeller på hvordan krisen rammer

For de med lang utdanning og høy lønn har nok den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra, og for en god del i denne gruppen har krisen medført at de har fått mer å gjøre.  

– Men hvis vi ser på de som har blitt permittert, er det en påfallende stor andel av disse som svarer at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.

– De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei, understreker forskeren.

Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd

– De foreløpige funnene viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.

Hvorfor dette skjer sier ikke tallene.

– Det er ikke nødvendigvis like lett for en i et lavtlønnsyrke å jobbe hjemmefra eller unngå å ta kollektivtransport, slik som i Oslo, som antagelig driver store deler av våre resultater ettersom pandemien i all hovedsak har vært et hovedstadsfenomen så langt.

– Det er heller ikke sikkert informasjonen som blir gitt er like tilgjengelig for alle, for eksempel fremmedspråklige, og noen grupper kan også ha mindre positive holdninger til myndighetenes råd, fortsetter Mamelund.

Så langt ser ikke forskerne et tydelig mønster i om dem med kort utdanning og lav lønn har høyere sykelighet enn dem med lang utdanning og høy lønn, men det er flest i gruppen som bor sammen med sine egne foreldre eller i husholdninger på fem eller flere personer, som rapporterer at de har vært syke.

– Når flere generasjoner bor sammen eller familiene er store, gir dette økt mulighet for eksponering, smittespredning og høyere sykelighet, sier Mamelund.

Les alle de foreløpige resultatene fra undersøkelsen her (fagarkivet.oslomet.no)

Hovedfunn:

• 11,2 prosent av arbeidstakerne antar selv at de har vært syke av covid-19. Vi kan imidlertid ikke vite helt sikkert om respondentene har vært smittet av covid-19, vanlig forkjølelse, influensa eller har hatt pollenallergi.
• Nesten alle (i privat regi eller i jobbsammenheng) følger smittevernrådene om mer håndvask, vask og renhold, fysisk distansering og å unngå folkemengder.
• De med lang utdanning og høy inntekt etterkommer rådene om fysisk distansering og mindre bruk av offentlig transport i større grad enn arbeidstakere med kort utdanning og lav inntekt.
• Råd om mer håndvask er det mest etterfulgte smitteverntiltaket (i privatlivet eller på jobb) og er dessuten forbundet med redusert sykelighet. Studien benytter tverrsnittsdata og kan derfor ikke konkludere at det er en kausal sammenheng mellom håndvask og nedgang i smittespredning.
• Voksne som bor sammen med egne foreldre eller personer som bor i store hushold (fem personer eller flere) har høyest sykelighet.
• Arbeidstakere mellom 30-44 år rapporterer om høyest sykelighet.
• En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap. Denne gruppa har et mer pessimistisk syn på framtiden i arbeidslivet. De er mer bekymret for å miste jobben – og de vurderer sannsynligheten for at de i framtiden blir arbeidsledige som større enn de med høyere utdanning og/eller høy inntekt.
• De permitterte og de med inntektstap ser i større grad for seg muligheten for at de er i en annen jobb eller bransje i framtiden.
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• De permitterte og de med inntektsbortfall uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner.
• De permitterte ser imidlertid ikke for seg at etter- og videreutdanning (EVU) blir mer aktuelt selv om det blir tilrettelagt for det i nåværende jobb.