Med Apples lansering av en direkte oversettelsesfunksjon i AirPods, og andre KI-løsninger for språkoversettelse, er spørsmålet om tolkeyrket er under press mer aktuelt enn noen gang.
– Ja, teknologien er her, men er den bra nok på de relevante språkene som vi trenger i Norge, sier professor ved tolkeutdanningen, Tatjana Radanović Felberg. Vi vet fortsatt for lite om kvaliteten på dataene som teknologien bygger på – og om dataskjevheter og eierskap til data.
Felberg forsker på tolking i offentlig sektor og underviser i fjerntolking - altså tolking over video og telefon.
– Blir jeg erstattet nå?
Felberg har ofte fått spørsmålet fra studenter som lurer på om kunstig intelligens kan ta over for tolkeyrket.
Professor ved tolkeutdanningen ved OsloMet, Tatjana Radanovic Felberg. Foto: Pål Arne Kvalnes
I stedet for å erstatte tolker, mener Felberg at KI i større grad kan bli et nyttig verktøy for å støtte tolkene i arbeidet deres.
– Det er nok i den retningen utviklingen vil gå.
KI kan tolke i «lavrisikosituasjoner»
Når kan KI brukes, og når er det nødvendig med en menneskelig tolk?
Tolkeloven sier at «tolk skal brukes når det følger av lov eller forskrift, eller når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste» (imdi.no).
Felberg forklarer at det skilles mellom lavrisiko- og høyrisiko-situasjoner.
– Høyrisiko-situasjoner, som handler om rettsvern eller liv og helse, krever menneskelige tolker. Men noen situasjoner kan raskt eskalere fra lavrisiko til høyrisiko, sier hun.
Dermed kan det være risikabelt å la KI ta seg av tolkingen i offentlig sektor.
– Hva skjer hvis teknologien svikter?
Felberg advarer mot å redusere antallet menneskelige tolker for raskt, da det kan gjøre offentlig sektor sårbar.
– Hvis vi blir for avhengige av KI, risikerer vi å stå uten nødvendig kompetanse dersom teknologien svikter i en krisesituasjon, sier hun.
– Om vi ikke bruker tolkene kan de miste muligheten til å vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter, noe som kan føre til en nedgang i antall aktive fagpersoner.
Det handler om mer enn ord
Selv om fjerntolking kan virke som et felt der KI kan ta over, understreker Felberg at tolking handler om mer enn bare å oversette ord.
– Kommunikasjon innebærer også å tolke følelser og nyanser, noe KI foreløpig ikke er god nok til, sier hun.
Selv om teknologien stadig blir bedre, mener Felberg at menneskelige tolker fortsatt vil være nødvendige i mange situasjoner.
Hva kan gå galt om KI tolker?
Felberg peker også på de etiske utfordringene ved KI-tolking.
– Hvem har ansvaret hvis noe går galt? Hvor lagres dataene, og hva skjer med taushetsplikten? Dette er spørsmål vi må ta på alvor, sier hun.
Teknologien for direkteoversetting som Apple har lansert er ikke tilgjengelig i Norge eller EU foreløpig. Nettopp på grunn av personvernregler.
Tar kunstig intelligens inn i tolkeundervisningen
Selv om tolkeutdanningen ved OsloMet foreløpig ikke har egne emner dedikert til KI, lærer studentene allerede om hvordan teknologien kan brukes i arbeidet.
– Vi diskuterer med studentene hvordan vi kan integrere KI i undervisningen, sier Felberg.
– Et positivt bidrag
Felberg ser ikke på KI som en trussel, men som en mulighet til å styrke tolkeyrket og bidra positivt til samfunnet.
– Jeg er absolutt ikke negativ til KI. Jeg tror teknologien kan bidra med mye positivt til hele menneskeheten. Samtidig er det viktig at vår bransje blir hørt i utviklingen, avslutter hun.
Referanser:
- Skaaden, H. (2022). "Regner med at tolken har superevner". Refleksjoner rundt skjermtolkingens pas de trois. Dahnberg, Magnus; Lindqvist, Yvonne (Red.). s. 38-50. Stockholms universitets förlag.
- Skaaden, H. ; Felberg, T. R. ; Blažević, B. (2022). COVID-19-Related Challenges in Consecutive Video-Mediated Interpreting. Glušac, Maja; Čolić, Ana Mikić (Red.). Jezik u digitalnom okruženju zbornik radova s međunarodnoga znanstvenog skupa. s. 27-41. Hrvatsko društvo za primijenjenu lingvistiku.
