Nav mangler ressurser til å følge opp alle tidlig i sykefraværet, noe som heller ikke er hensiktsmessig. Likevel tyder mye på at dagens sykefraværsoppfølging for langtidssykmeldte kommer for sent.
Vår forskning viser at det er mulig å identifisere de med høy risiko for langvarig sykefravær på et tidlig tidspunkt, og at kun to til fire samtaler etter syv uker med sykefravær reduserer antall sykefraværsdager og kostnader tilsvarende i overkant av tre arbeidsuker i løpet av et år.
Disse tallene kan bli enda høyere med tidlig identifisering og tiltak – noe vi mener er et uforløst potensial i dagens sykefraværsoppfølging.
Ny innsikt i forebygging av langtidssykefravær
Muskel- og skjelettlidelser er sammen med psykiske lidelser hovedårsaken til langtidssykefravær. Til tross for at det er satt inn stor innsats på å prøve å redusere langtidssykefraværet, ligger det stabilt høyt i Norge.
I vårt NFR finansierte MI-NAV prosjekt (2018-2023) undersøkte vi hva som kjennetegner personer med langvarige muskelskjelettsmerter og arbeidsbegrensninger, slik at vi kan identifisere personer som har høy risiko for langtidssykefravær tidlig. Vi undersøkte også om to arbeidsrettede samtaletiltak kan redusere langtidssykefraværet hos denne gruppen.
Vi har mye kunnskap om hva som kjennetegner personer med langvarig sykefravær og uføretrygd. Tungt eller monotont arbeid, tilbakevendende og langvarige smerter og lav utdanning er noen av kjennetegnene. Vi har også gode verktøy for å identifisere personer med høy risiko for langvarig sykefravær.
Verktøy for å identifisere risikofaktorer
Ørebro screeningskjema for langvarige arbeidsbegrensninger grunnet muskelskjelettsmerter har vært tilgjengelig i Norge i mange år og har vist seg å være et egnet verktøy for å identifisere personer med høy risiko for langvarig sykefravær.
I en svensk studie kunne screeningskjemaet predikere 85% av personer som endte med langvarig sykefravær, og i en finsk studie fant de at personer med høy risiko hadde 7,5 ganger flere sykefraværsdager.
I MI-NAV-prosjektet ble det brukt registerdata fra Nav kombinert med et utsendt spørreskjema for kartlegging av risikofaktorer for langvarig sykefravær. Der fant vi at personer med tidligere høyt sykefravær, negative forventninger om retur-til-arbeid og lav egenvurdert arbeidsevne hadde høyere sannsynlighet for langvarig sykefravær grunnet muskelskjelettsmerter.
Disse faktorene utpekte seg i vår prediksjonsmodell for tidlig identifisering av personer med høy risiko for sykefravær utover tre eller seks måneder, samt for fremtidig uføretrygd.
Tiltak settes i verk for sent
Tidlig identifisering og målrettede tiltak til risikogrupper er viktig for å forebygge sykefravær. Nav gir individuelle samtaler først etter seks måneders sykefravær. Dette er for sent tatt i betraktning at sykefravær utover tre måneder reduserer sannsynligheten for å komme tilbake til jobb.
Nav-tall for sykefravær i 2022 viser at rundt 150 000 personer er sykmeldt mer enn tre måneder. Etter seks måneder har antallet falt til 100 000, og omtrent halvparten av disse er fortsatt sykmeldt etter ett år – når retten til sykepenger vanligvis er brukt opp. Mange av dem blir sykmeldt igjen etter å ha opptjent nye rettigheter.
Det er åpenbart at Nav ikke har ressurser til å sette inn individuelle tiltak tidlig, når det er nesten 300 000 personer i sykmelding i Norge. Det ville heller ikke være hensiktsmessig, fordi omtrent halvparten returnerer til arbeid innen tre måneder. Det mer interessante spørsmålet er hvordan Nav kan identifisere de som fortsatt er sykmeldt etter seks måneder, på et tidlig tidspunkt, når det fortsatt er håp for å påvirke retur til arbeid.
Et uforløst potensial
Nav har et stort potensial knyttet til tidlig identifisering, kombinert med lavintensive, individuelle samtaletiltak.
I MI-NAV-prosjektet testet vi to samtaletiltak for personer med muskelskjelettplager som hadde vært sykmeldt i syv uker. Den ene gruppen fikk Motiverende Intervju med Nav-veiledere, den andre fikk arbeidsrettede samtaler med fysioterapeuter – tilpasset risiko for langtidssykefravær.
Begge tiltakene ble sammenlignet med vanlig Nav-praksis. Resultatene viste færre sykefraværsdager i de to samtalegruppene: 7 dager mindre etter seks måneder og opptil 17 dager mindre etter ett år sammenlignet med vanlig Nav-praksis.
Begge tiltakene viste seg også å være kostnadseffektive sammenlignet med dagens Nav-praksis.
Med dagens teknologiske løsninger er det mulig å få en tidlig kartlegging av viktige risikofaktorer (tidligere sykefraværsmønster, negative forventninger om retur-til-arbeid og lav egenvurdert arbeidsevne).
Kunnskapen fra kartleggingen må deretter følges opp med et raskt tiltak for at den skal ha noen effekt, noe som vil kreve en omstilling av dagens praksis.
Å innføre en modell bestående av en tidlig identifisering kombinert med lavintensive og målrettede tiltak, kan bidra til at Nav kan bruke sine ressurser på en langt mer effektiv måte enn dagens praksis.
Referanser
Øiestad BE, Maas E, Aanesen F, Tingulstad A, Rysstad T, van Tulder M, Tveter AT, Hagen M, Berg RC, Foster NE, Wynne-Jones G, Sowden G, Bagøien G, Hagen R, Storheim K, Grotle M. Effectiveness of two vocational interventions on sickness absence and costs for people with musculoskeletal disorders: 12 months results from the MI-NAV multi-arm randomized trial. Scand J Work Environ Health. 2025 Nov 1;51(6):505-515. Epub 2025 Sep 3.
«Hyppig gjentakende sykefravær – grunn til bekymring?» Lamija Delalic, Ingunn Helde og Jon Petter Nossen // Arbeid og velferd nr.1-2024
Grotle M, Vøllestad NK, Brox JI. Screening for yellow flags in first-time acute low back pain: Reliability and validity of a Norwegian version of the Acute Low Back Pain Screening Questionnaire. Clin J Pain 2006;22(5):458-67.
Mer om KAI
-
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)
Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og NAV. Formålet med KAI er å styrke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen områder som er viktige for arbeidsinkludering.
