Studentene som tar master i internasjonal utdanning og utvikling ved OsloMet har en mangfoldig bakgrunn fra Norge og andre land.
En stor andel er internasjonale studenter, mens andre har bakgrunn fra ulike norske universiteter og høyskoler. All undervisning er på engelsk.
Norge forbindes med fred, olje og gratis utdanning
Urban visste lite om Norge da han flyttet hit for å studere i 2018.
– Det jeg forbandt med Norge var fred og olje, forteller han.
Norge ga ham også mulighet til å ta gratis utdanning, som kunne føre ham nærmere drømmen – å forbedre utdanningssystemet i hjemlandet Ghana.
I forelesningssalen på OsloMet har han blitt møtt av et inkluderende klassemiljø med til dels heftige diskusjoner.
Det er ikke bare læreren som snakker til studentene, det er like mye studentene som bidrar. Det gjør at vi får flere perspektiver og mer kunnskap om de ulike temaene.– Urban Ankamah
Medstudent Brita Phuti (38) trives også med det gode diskusjonsklimaet som oppstår under forelesningene.
– Mange av studentene er såpass voksne at de har rukket å få mye annen erfaring før de begynte på masteren. Denne erfaringen kan de trekke inn i diskusjoner i klassen, og dermed bidra til at undervisningen blir bedre, mener hun.
Urban Ankamah og Brita Phuti valgte masterprogrammet Internasjonal utdanning og utvikling ved OsloMet. De opplever at miljøet er engasjerende. Foto: Per Christian Lind
Flere jobbmuligheter eller videre til doktorgrad
Brita var selv ute i arbeidslivet i flere år før hun bestemte seg for å sette seg på skolebenken igjen.
Hun har blant annet jobbet på asylmottak, og de siste ni årene har hun vært internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet.
Hun jobber i dag deltid ved siden av studiene.
– Jeg har en bachelor i sosialantropologi fra mange år tilbake. Jeg hadde lenge tenkt på å ta en master og vurderte flere alternativer i Norge og andre land.
– Årsaken til at jeg valgte OsloMet var den tverrfaglige delen ved at det er en kombinasjon av temaer om utdanning og utvikling. Dette er de to temaene jeg interesserer meg mest for, og som er veldig relevante i den jobben jeg har i dag, forteller Brita.
Med en mastergrad i bagasjen vil fremtiden gi flere jobbmuligheter hvis hun ønsker det.
Med denne masteren stiller jeg sterkere på arbeidsmarkedet. Det åpner seg også andre muligheter, som å ta doktorgrad.– Brita Phuti
For Urban er planen en akademisk karriere.
– Jeg ønsker å søke på et doktorgradsstudium enten i Storbritannia eller Canada. Og etter noen år er min drøm å dra hjem til Ghana for å jobbe med utdanning.
– Slik det er i dag, er det veldig vanskelig for de fleste å få tatt høyere utdanning. Det krever at du jobber hardt selv og har familie som støtter deg. Det er et helt annet system enn i Norge der det gis støtte til utdanning, forklarer han.
Feltstudier må gjøres på Zoom
Brita har tidligere hatt studieopphold i Sør-Afrika og hadde sett frem til å reise til Botswana på feltarbeid til sin masteroppgave om utdanning for bærekraftig utvikling.
På grunn av Covid-19-situasjonen kunne ikke dette gjennomføres, men det har gått overraskende bra å gjøre feltarbeid ved hjelp av videokonferanse.
Brita Phutis planlagte feltarbeidet i Botswana skjer via pc-en. Litt nedtur å ikke møte folk ansikt til ansikt, men likevel interessant og bra, mener hun. Foto: Per Christian Lind
– Det var naturligvis skuffende, da feltarbeidet var noe av det jeg så mest frem til med studiet. Men det har faktisk fungert veldig bra å gjøre feltarbeid via Zoom.
– Jeg har blant annet gjort intervjuer med noen som underviser lærerstudenter i Namibia, Botswana og Zimbabwe. Det har vært veldig interessant, sier hun.
Urban har et sterkt sosialt engasjement for sitt hjemland, og har valgt gullgruvedriften i Ghana som tema for sin masteroppgave.
På masterstudiet til Urban Ankamah og Brita Phuti er det mange internasjonale studenter og et godt klima for spennende diskusjoner. Foto: Per Christian Lind
– Myndighetene gir gruveselskapene rettigheter til å hente ut gull i områder som tradisjonelt lever av jordbruk. Gruvedriften gjør at jordbruksområder blir ødelagt, men det bøndene får i kompensasjon er alt for lite til at de kan leve av det.
– Det er dessuten bare midlertidige støtteordninger. Mange håper at de kan få jobb i gruvene, men det har vist seg at det er svært få arbeidsplasser som går til de lokale, da det kreves spesiell kompetanse for å jobbe der, sier han.
Urban mener utdanning er nøkkelen til å skape en mer rettferdig verden – og gjennom studiene ved OsloMet har han funnet sin vei for å jobbe videre med dette.
