Det var stort, digitalt oppmøte på avslutningswebinaret for prosjektet "Tøyen rettshjelp" onsdag 14. april. Dette var et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i et av landets mest utsatte byområder.
Ved å ta utgangspunkt i de menneskene som har benyttet seg av Tøyen rettshjelp og de hindringene de har opplevd i møtet med velferdsstatens tjenester, har Tanja Nordberg og Elise Frøjd, to av forskerne som har vært involvert i prosjektet, forsøkt å se helhetlig på deres situasjon.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Redd barna, Stiftelsen Dam, Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere. På seminaret ble betydningen av interkulturell kompetanse, muligheter og begrensninger i rettshjelpsordningen, og forholdet mellom offentlige ordninger og frivillighet diskutert.
Avdekket flere kunnskapshull
- Gjennom prosjektet Tøyen rettshjelp har vi identifisert flere kunnskapshull. Med dette webinaret ønsket vi å løfte noen felles problemstillinger og skape synergieffekter på tvers av Navs og rettshjelperenes kompetanse, klarspråk innen juss, digitalisering og, ikke minst, interkulturell kompetanse, sier Norberg.
På webinaret ble det også tydelig at spørsmålet om sårbare gruppers behov skal dekkes gjennom frivillighet eller offentlige ordninger, er et tema som går igjen - både innenfor helsevesenets og møtet med minoriteter, og innenfor rettshjelp og møtet med minoriteter.
- Tilsvarende er økt digitalisering av forvaltningens tjenester også et felt som angår rettshjelp, helsevesen, Nav, og så videre, sier Frøjd.
Et rettsikkerhetsproblem
På webinaret ønsket forskerne å bringe sammen representanter for problemstillinger og fagområder som angår sårbare grupper - områder som henger sammen, men som ikke alltid sees i sammenheng.
- En person som mottar ytelser fra NAV beveger seg mange andre steder i byen og samfunnet også, og hvis målet er å forstå utfordringene deres, så er det et poeng å se det på systemnivå, altså hvordan de tjenestene som finnes i dag egentlig er tilpasset de ulike gruppenes behov, sier Frøjd.
- Det er vanskelig å få øye på kunnskapshullene hvis man ikke har et tverrfaglig blikk. For eksempel så forutsetter lovgiver at forvaltningens veiledningsplikt fungerer etter hensikten, og borgere har derfor ikke krav på rettshjelp i saker som omfattes av denne plikten, fortsetter Nordberg.
- Denne antakelsen blir imidlertid et rettssikkerhetsproblem hvis man ikke har kunnskap om hvordan veiledningsplikten utøves i praksis. Både lovgiver, praktikere og forskere må ta innover seg at velferdsstaten blir mer og mer kompleks og sammensatt, og dermed vanskeligere å forholde seg til for de som trenger hjelp, avslutter Nordberg.
Foto: Wikimedia Commons, the free media repository. Tøyen skole i forgrunnen.
Les mer her:
- Rapporten Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt
- Bakgrunnsinformasjon om Link (pdf)
- Lenke til Rettshjelpsloven (lovdata.no)
- Lenke til Rettshjelpsutvalgets utredning: NOU 2020: 5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) NOU 2020: 5 (regjeringen.no)
- Les jusstudentene i Lovlab sin utredning om borgernes rettighet i møte med det digitale samfunn og offentlig forvaltning (pdf)
- Les jusstudentene i Lovlab sin utredning om behovet for en ny rettshjelpslov: JOU 2019: 5 Ny rettshjelpslov (pdf)
- Det er mulig å lese mer om Jussambassadør-prosjektet til JURK her
