Et maleri av et virus, framstilt i grønt, mot rød bakgrunn

Skal finne ut hvem som har størst sannsynlighet for å dø av influensa

Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.

AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund har nylig fått støtte fra Norges forskningsråd til prosjektet «Sosioøkonomiske risikogrupper, vaksinasjon og pandemisk influensa» (PANRISK). I tillegg til forskere på AFI deltar forskere fra Folkehelseinstituttet, Umeå Universitetet og Princeton University.

Mamelund har forsket på influensa og pandemier i 25 år, og kjenner feltet godt. Han nøyer seg imidlertid ikke bare med å forske på influensa, han har også malt illustrasjonsbildet, som framstiller et influensavirus, selv. 

Internasjonal forskning viser at de med lav inntekt og utdanning er de som har mest alvorlige utfall under influensaepidemier og pandemier. De har høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus og dø.

Internasjonal forskning viser også at det er færre som tar influensavaksinen blant de med lavest utdanning og inntekt. Dekningsgraden øker hvis du har høyere utdanning og inntekt.

- Vi vet lite om hvem menneskene i risikogruppene for alvorlig influensasykdom er, særlig dem med kroniske sykdommer. Vi vil finne ut av hvilken sosial status og inntekt disse gruppene har i Norge. 

Store sosiale og økonomiske kostnader

Både pandemier og epidemier slår ulikt ut sosialt sett, men dette tas ikke opp i beredskapsplaner eller i vaksinasjonspolitikken, forklarer Mamelund.

Det er mye som står på spill, ifølge seniorforskeren. Både pandemier og de årlige influensaepidemiene fører til mange sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall.

I tillegg har pandemier og alvorlige epidemier store økonomiske konsekvenser, gjennom byrden på helsevesenet, tapt produktivitet gjennom sykefravær og omsorg for syke familiemedlemmer. 

For lav vaksinasjonsgrad

Internasjonalt tyder forskningen på at personer med lav inntekt og utdanning er mest sårbare for sykehusinnleggelser og dødelighet, men denne forskningen har ikke blitt systematisert. 

Mamelund og hans forskergruppe vil derfor lage den første systematiske litteraturoversikten og en meta-analyse på dette feltet. De vil også studere om det er sosial ulikhet i vaksinasjonsdekningen, og om dette påvirker sosial ulikhet i helse og dødelighet i Norge.

- Vaksinasjonsdekningen er fortsatt lav i Norge, og mye lavere enn Verdens helseorganisasjons mål om 75%. Vårt prosjekt vil diskutere hvordan offentlige helsemyndigheter kan øke vaksinasjonsdekningen blant medisinske risikogrupper og sosialt sårbare grupper i samfunnet, og dermed redusere sosial ulikhet i sykelighet og dødelighet av influensa

Vil ha Nav på banen

I et intervju publisert på forskning.no før jul, sa Mamelund at han ønsket NAV på banen.

Forskeren vil vite hvor mange i yrkesaktiv alder (18-67 år) som tilhører risikogruppene gjennom å ha en kronisk sykdom, som har tatt influensavaksinen. Disse tallene finnes ikke i dag.

Mamelund tror at det i dag er et stort potensial for å øke vaksinasjonsdekningen i de sårbare gruppene. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at av dem som blir oppfordret av helsepersonell til å ta vaksinen, tar 71 prosent den. Mens blant de som ikke blir oppfordret, tar bare 17 prosent vaksinen.

Derfor tenker Mamelund at også veiledere i Nav, i tillegg til fastlegene, kan ha en viktig rolle her med å anbefale vaksinen til brukere som er sårbare for influensa.

– Dette kan blant annet gjelde visse grupper av langtidsledige, langtidssykemeldte, uføre eller personer med nedsatt arbeidsevne. Jeg mener at dette blant annet handler om klasseforskjeller, eksponering, sårbarhet, kunnskap om helse og tilgang til og bruk helsetjenester, og vi må finne ut mer om det, sier Mamelund.

Les mer om prosjektet her (på engelsk).

Publisert: 27.01.20 | Nina Alnes Haslie