English version

Institutt for informasjonsteknologi

Instituttet tilbyr bachelor- og masterstudium i datafag, forkurs/kvalifiserende studium til ingeniørutdanning og internasjonalt prosjektsemester, og har stor forsknings- og utviklingsaktivitet.

Instituttet i tall

Studenter
1720

i 2025 (tall fra DBH)

Ansatte
85

årsverk i 2025 (tall fra DBH)

Bachelorprogram
4

pluss årsstudium, og forkurs og tre-terminsordning til ingeniørutdanning

Masterprogram
1

i anvendt data- og informasjonsteknologi med åtte spesialiseringer

Organisasjon

Instituttleder

Laster inn ...

Faggrupper

Oversikt over ansatte fordelt på ulike faggrupper på instituttet:

Adresser

Instituttet holder til i Pilestredet 35 (P35) i Oslo, deler av instituttet er i Stensberggata 29 (SG29), det gjelder AI Lab.

Telefon, postadresse og fakturaadresse

Eksternt samarbeid

Institutt for informasjonsteknologi har mange eksterne samarbeidspartnere som bidrar til å gjøre utdanningene og forskningsaktivitetene relevante og aktuelle for nærings- og arbeidsliv.

Bachelor- og masteroppgaver:

Instituttet samarbeider tett med næringslivet for å gi studentene våre relevante prosjekter for deres bachelor- og masteroppgaver.

Prosjektene er basert på virkelige utfordringer hos bedrifter, og vi sørger for at studentene får brukt ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg gjennom studiene.

Bachelor- og masterprosjektene er en viktig del av studentenes forberedelser til arbeidslivet og gir dem en unik innsikt i deres fremtidige arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø.

Instituttet sikrer at studentene får akademisk veiledning gjennom hele prosjektperioden.

Institutt for informasjonsteknologi arrangerer i tillegg relevansseminarer hvert år. Partnere og kontakter fra næringslivet blir her invitert til å diskutere og foreslå potensielle endringer i våre utdanningsprogrammer for å holde dem relevante for arbeidslivet.

Senter for digitalisering

Simula Research Laboratory og OsloMet har gått sammen om et utdannings- og forskningssenter for digitalisering, Simula Metropolitan (simulamet.no).

Portrett av ung man med øyretelefonar som held i ein mobiltelefon. Han sit ved eit bord.
KI-stemmer kan lure mange podkast-lyttarar

Dei fleste greidde å skilje mellom menneskelege og KI-genererte stemmer i podkastar i eit forsøk. Men mange tok også feil, og i eitt tilfelle trudde over halvparten at ein KI-podkast var laga med menneskestemmer.

Portrett av Vebjørn Hallberg Bakkestuen
Kom nærare svaret på kvifor ein av verdas mest brukte berekningsmetodar fungerer så godt

Elektron avgjer korleis eit materiale oppfører seg. I doktorgraden sin har Vebjørn Hallberg Bakkestuen undersøkt kvifor den mest brukte berekningsmetoden i verda for elektron fungerer så godt som han gjer.

To studenter sitter sammen foran PCene sine.
Studenter stoler mindre på innhold de tror er KI-laget

Når studenter tror at tekst og bilder er skapt av kunstig intelligens (KI), faller tilliten, selv når innholdet ellers framstår som korrekt og realistisk.

Mann med litt slitent ansikt ser inn i dataskjerm.
Kunstig intelligens kan gi raskere hjelp mot tørre øyne

Mange sliter med svie, sandfølelse og uklart syn på grunn av tørre øyne. Kunstig intelligens (KI) kan hjelpe øyeleger å velge de mest nyttige undersøkelsene og finne mer målrettet behandling.

Vinnergruppen holder i diplom. Instituttleder til venstre.
Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrep

Masterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg på en fiktiv, men høyst realistisk cyberkrise på «Cyber Security Strategy Challenge 2026».

EEG-elektroder festet til bakhodet på kvinne. Sykehusmiljø i bakgrunnen.
En enkel hjernetest kan oppdage tidlige tegn på Alzheimer

En vanlig hjernetest som allerede finnes på mange sykehus, kan sammen med kunstig intelligens oppdage tidlige tegn på Alzheimer - helt uten nåler og dyre hjerneskanninger.

Mattijin ser mot datamaskinskjermen i forgruppen, e nærer snur seg fra tavlen med ligninger på.
Knekker fremtiden i Kvantehuben

Mattijn Thijmen utforsker kvanteteknologiens verden gjennom et prosjektemne i kvanteteknologi. Målet er å forstå Grovers algoritme, noe han mener kan være starten på å knekke dagens krypteringer.

Flere featuresaker