– Du får faktisk prøvd ut det du lærer

– Du får faktisk prøvd ut det du lærer teoretisk. Det at du får gjort labøvelser gjør at du kan lære med mer dybde, sier Tabitha Rivera.

– Jeg er glad i de praktiske øvingstimene, der vi får oppgaver man må bruke kunnskapen på, sier Samuel Peter Zimmermann.

Begge er tredjeårsstudenter, og har dermed samlet mye erfaring fra studiet.

Lite kull og tett oppfølging

– Det som er veldig fint med dette studieprogrammet, er at det er rom for nysgjerrighet og spørsmål. Underviserne oppfordrer oss til å stille spørsmål, og de tar seg tid til å svare, sier Tabitha.

Det lille kullet gjør tett oppfølging mulig – både faglig og praktisk.

– Fordelen med et lite kull på cirka 50 studenter er at vi kjenner dem. Vi kan hjelpe når gruppearbeidet ikke fungerer, eller det er behov for utsettelser, sier førsteamanuensis Viola Lobert.

– Det skjer ting i livet, og vi forsøker å redusere unødig stress.

Viola underviser studentene i fjerde og femte semester i bioteknologi og molekylær- og cellebiologi.

Grupper der studentene lærer av hverandre

Viola bruker aktive læringsklasserom med gruppebord og whiteboards for å gjøre tenkingen rundt faget synlig.

– Hvert bord har en whiteboard, så man kan tegne og forklare til hverandre. Bordene jobber med forskjellige spørsmål, og når de deler, lærer de av hverandre, forklarer hun.

Å forklare for andre gjør begrepene mer håndgripelige, og studentene lærer både av egne løsninger og andres tilnærminger.

Små studentkull gjør det mulig med tett oppfølging av studentene. Her veiledes Samuel og Tabitha av Viola. Foto: Magdalena Hestholm

Trygghet med tilbakemeldinger underveis

Vurderingen studentene får, er også lagt opp for læring, og det blir mindre eksamensstress på slutten. I stedet for bare én eksamen som teller 100 prosent, får de tilbakemeldinger og karaktersetting underveis – for eksempel på labrapporter – og de får mulighet til å vise styrke muntlig.

– Man føler seg tryggere på kunnskapen når man har fått tilbakemeldinger underveis. Og det er ikke like mye stress på siste eksamen når den ikke teller 100 prosent, sier Samuel.

– Hvis noe ikke er satt karakterer på, vil man ofte nedprioritere det. Når det er karakterer, setter man seg mer inn i det, sier Tabitha.

– Noen presterer også bedre muntlig enn skriftlig. Da kan de også vise hva de er gode for, legger hun til.

Belønner innsats

Viola har endret vurderingsformen for å belønne innsats og gi mer rettferdighet.

– Tidligere hadde vi bare arbeidskrav uten karakterer for labrapportene studentene leverte inn. Noen legger ned ekstremt mye arbeid, andre minimalt, og alle fikk godkjent. Det føltes urettferdig – man må belønne innsatsen. Derfor har vi nå flere vurderinger med karakterer gjennom semesteret, sier hun.

Råd til nye studenter

Tabitha og Samuel har gode råd til nye studenter for at de skal komme godt inn i studiene:

– Dukk opp på forelesning, vær aktiv i timene og skap gode rutiner, sier Tabitha.

– Kom i gang raskt, supplerer Samuel.

Motivasjonen er å se utviklingen hos studentene

– Det aller mest givende er å se progresjonen – fra de første møtene med bioteknologi til sikre forklaringer på muntlig eksamen i molekylær- og cellebiologi. Det er et privilegium å kunne undervise – det føles ikke som undervisningsplikt, men som et undervisningsprivilegium, sier Viola.

Hovedvekten i undervisningen hennes er å legge vekt på interesse og tilstedeværelse, aktiv deltakelse med refleksjon og anonym respons, samarbeid i grupper, varierte vurderinger og et inkluderende miljø, der hver student kan finne sin plass.

På bildet øverst i artikkelen ser vi fra venstre Tabitha, Samuel og Viola i laben på OsloMet.