Om nettjenestene
Nettjenester er viktige arenaer hvor barn og unge kan søke hjelp og råd fra voksne. SnakkOmMobbing.no (SOM) og SnakkOmPsyken.no (SOP) er to slike landsdekkende chatbaserte hjelpetjenester. Her tar unge i alle aldre kontakt. Dette er gjerne personer som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever ikke å få tilstrekkelig hjelp fra andre hjelpeinstanser eller voksne i sitt nærmiljø. Gjennom SOM og SOP får de kontakt med chat-verter som både har vært gjennom opplæring, og som har støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer.
Tjenestene driftes av Blå Kors, og er finansiert over statsbudsjettet og gjennom ulike typer program- og prosjekttilskudd.
Om dataene
Chattene fra de to hjelpetjenestene utgjør et unikt datamateriale. De blir lagret og kategorisert i en database. Denne databasen inneholder per august 2026 over 21 000 samtaler fra SnakkOmMobbing.no fra perioden 2017 til 2025, og over 32 000 fra SnakkOmPsyken.no fra 2019 til 2025. Dette gir en unik tilgang til unges erfaringer og perspektiver, og til grupper det ellers er vanskelig å rekruttere. Analyser av dataene kan bidra til økt kunnskap, mer treffsikker hjelp og bedre forebygging.
Blå Kors og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har inngått en samarbeidsavtale hvor formålet er å legge til rette forskning ved å tilgjengeliggjøre anonyme chatdata for masterstudenter og forskere ved OsloMet og andre forskningsinstitusjoner.
Eksempler på temaer som tas opp i chattene kan være:
- Psykisk helse
- Mobbing
- Relasjoner
- Skole og hverdagsbelastninger
- Selvskading og rus
Barn og unge som tar kontakt med hjelpetjenesten kan velge å gi informasjon om kjønn, alder, fylke og om de tidligere har hatt kontakt med tjenesten. I overkant av tre av fire velger å gi oppgi dette.
De som tar kontakt med de to hjelpetjenestene er 9 år og eldre, med flest mellom 13 og 15 år for SnakkOm Mobbing og flest mellom 16 og 19 år for SnakkOmPsyken.
Det er klart flest jenter (ca 80 prosent) som tar kontakt med begge tjenestene.
Utlån av data
Du kan søke om tilgang til et utvalg chatsamtaler til master- eller forskningsprosjekter. Alle chat-samtalene er anonyme. Det er med andre ord ikke mulig å identifisere enkeltpersoner, og dataene er dermed ikke meldepliktige til Sikt.
For at vi skal identifisere og trekke ut relevante chatter til å belyse et bestemt tema, må det legges ned arbeid i å finne gode søkeord eller kombinasjoner av søkeord. AFI kan gi råd og veiledning i denne prosessen.
Gå til søknadsskjema (nettskjema.no)
For deg som er masterstudent
- Søknadsfrist for masterstudenter: 1. juni / 1. oktober / 1. februar (årlig).
Masterstudenter som søker innen fristene vil i utgangspunktet få tillatelse til å låne data. - Kostnader for masterstudenter: Gratis.
- AFI holder informasjons-/veiledningsmøter med studenter som skal låne data.
For forskere
- Søknadsfrist for forskere: Løpende
- Ta kontakt for pris og mer informasjon om utlån av data.
Eksempler på studier basert på chatdata
Masteroppgaver:
Gundersen, Kamilla (2026). Mellom ungdom og barnevern – En kvalitativ studie av anerkjennelse i en digital hjelpetjeneste og veien til videre hjelp. (nva.sikt.no)
Hauge, Therese Berg (2026). «Det er lettere å sitte bak skjermen og skrive» – En tematisk analyse av internasjonalt adoptertes erfaringer formidlet i chatsamtaler. (nva.sikt.no)
Johnsrud, Elise Eldorhagen (2026). Forholdet mellom anonymitet og muligheten for hjelp. (nva.sikt.no)
Klimczak, Julia (2026). Mellom behovet for hjelp og frykten for konsekvenser. (nva.sikt.no)
Kobbenes, Johanna Louise (2026). «Jeg vet liksom aldri når det smeller» – En kvalitativ analyse av barns beskrivelser av utrygghet i hjemmet og hvordan deling reguleres i anonyme chattesamtaler. (nva.sikt.no)
Rong, Martine Andås (2026). Hvordan årsaksforklarer elever mellom 10 og 13 år sitt ufrivillige skolefravær? – En analyse av loggmateriale fra Blå Kors digitale chattjeneste. (nva.sikt.no)
Ryen, Jakob Hyllseth (2026). Ungdommers barrierer for å ta kontakt med foreldre om psykiske plager – Ungdommers fremstillinger fra en anonym chat-tjeneste. (nva.sikt.no)
Thevanesan, Thevaki (2026). Fritidsklubbens betydning i ungdommers hverdag: En systematisk litteraturstudie. (nva.sikt.no)
Wesche, Kristine Osmundsen (2026). Ensomhet blant ungdom: En kvalitativ studie av anonyme samtaler med ungdom om ensomhet. (nva.sikt.no)
Øygarden, Vilde Josteinsdotter (2026). Ensomhet i relasjon til andre – En kvalitativ studie om ungdom, tilhørighet og sosial integrasjon. (nva.sikt.no)
Hynne, Julie Elise (2025). Mobbing og selvfølelse hos ungdom – En kvalitativ studie av ungdoms subjektive opplevelser. (nva.sikt.no)
Lepperød, Kristoffer Foss (2025). Ingen ser det, men alle vet det – En kvalitativ studie av barns opplevelse av digital mobbing og dens betydning for trivsel i skolen. (nva.sikt.no)
Schneider, Janne (2025). Hva deler unge i en chattjeneste og hvordan veiledes de? En kvalitativ studie om unges erfaringer med overspising. VID vitenskapelige høyskole, Oslo 2025.
Forskningsprosjekt:
Øyunn Syrstad Høydal, Anders Bakken, Håvard Lunde Helgesen, Sigurd Eid Jacobsen og Kjersti Stabell Wiggen (2025) Skoletrivsel: nedgang, årsaker og elevenes egne erfaringer (sikt.nva.no)
Kontakt oss
Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne på chatdata@oslomet.no.
