English version

Disputas: Åse Norunn Nedrebø Bruvik

Åse Norunn Nedrebø Bruvik disputerer for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning med avhandlingen “Yrkesfaglærerens tilrettelegging for elevmedvirkning og opplæring i spennings-feltet mellom det som er yrkesrelevant, det som motiverer, og det som er mulig”

Hun er kandidat på ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Les mer om disputasen på den engelske nettsiden ved å klikke på «English version» øverst på denne siden.

  • Sammendrag

    I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan yrkesfaglærerne kan legge til rette for elevaktiv, motiverende og yrkesrelevant opplæring i tråd med intensjonene i norsk yrkesopplæring og behovet for kompetanse i de aktuelle yrkene.

    I avhandlingen tar jeg i bruk teoretiske perspektiver for å belyse ulike forhold som kan bidra til en elevaktiv, motiverende og relevant yrkesopplæring. Avhandlingen har et aksjonsforskningsdesign med tre delstudier av en yrkesrelevant opplæring. Utgangspunktet er tidligere forskning på norsk yrkesutdanning og nasjonale føringer for yrkesopplæringen.

    Intensjoner og aktuelle føringer for norsk yrkesopplæring analyseres på grunnlag av relevant forskning på feltet, som også gir perspektiv på hva elever, lærere og instruktører mener om kvalitet i dagens yrkesopplæring. Delstudiene representerer avhandlingens tre artikler. Hoveproblemstillingen er:

    Hvordan kan yrkesfaglæreren gjennom elevmedvirkning legge til rette for en motiverende og yrkesrelevant opplæring i tråd med arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse?

    Artikkel 1 handler om avhandlingens første delstudie. Temaet er opplæringens yrkesrelevans, hvordan undervisning og læringsarbeid erfares blant elever med ulike yrkesinteresser, og hva som motiverer dem i læringsarbeidet. Delstudiens hovedfunn viser at mange elever ikke opplever vg1 som relevant for yrket eller yrkene de er interessert i.

    Studien viser også at elevenes innflytelse på eget læringsarbeid er sentralt for å få til en yrkesrelevant opplæring. Analyse av elevenes erfaringer med opplæringen i vg1 ligger til grunn for den andre delstudien (Artikkel 2), som er et aksjonsforskningseksperiment. Her gjennomfører  jeg som forsker, i samarbeid med en gruppe lærere, et prosjekt hvor hensikten var å utvikle eksempler på yrkesdifferensiert undervisning og elevmedvirkning. 

    Artikkel 2 beskriver arbeidet med å utvikle eksempler på relevant og meningsfull undervisning og læring. Gjennom ett år fulgte jeg seks yrkesfaglærere og deres klasser i utdanningsprogrammene BA, DH, EL, HO og TIP.

    Lærerne evaluerte prosessen underveis gjennom spørreundersøkelser og samtaler med elevene. Resultatet av disse evalueringene dannet grunnlag for justeringer eller endringer i planene for videre utprøving. Lærerne gav elevene frihet og medvirkning i egen læring.

    Samtidig opplevde de at læreplanene var styrende, at det var vanskelig å tolke dem i henhold til elevenes læringsbehov. At elevene ble utfordret til å tolke læreplanene og å tilpasse læringsarbeidet til egne yrkesinteresser, var ifølge lærerne en ny måte å tenke elevmedvirkning og tilpasset opplæring på.

    Gjennom utprøvingene endret de gradvis sin undervisning. Fra å selv planlegge læringsarbeidet for alle elevene gikk de over til å involvere dem i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning og læring. Målet var å sikre yrkesrelevans for alle elevene. 

    Artikkel 3 er en analyse av hvordan frisørbransjens kompetansebehov kan ivaretas gjennom nye læreplaner i fagfornyelsen, sett i lys av resultatet fra delstudie en og to. Delstudien er basert på analyse av ulike nasjonale føringer og det nye læreplanverket i fagfornyelsen for frisørfaget, samt intervju med lærere på vg2 Frisør og instruktører fra frisørbedrifter.

    Målet er  å undersøke hvilken kompetanse som etterspørres i frisørbransjen. Diskusjonen i denne delstudien relateres til frisørbransjens uttrykte kompetansebehov. Mulighetene for å ivareta den kompetansen frisørbransjen etterspør ses i lys av delstudie to, som undersøkte hvordan opplæringen av frisører i vg1 kunne bli mer yrkesrelevant. Kompetansebehovet relateres til analysen av de nye læreplanene for frisøropplæringen, og funnene fra delstudie en og to. 

    Resultatene indikerer at kommunikasjon, samarbeid og faglig dyktighet er spesielt viktig for frisørbransjen. I tråd med fagfornyelsens nye kompetansebegrep mente bransjen at kritisk tenkning i ulike arbeidssituasjoner ville legge et viktig grunnlag for profesjonell kompetanse i faget.

    Omstillingsdyktighet og fleksibilitet ble også sett på som betingelser for at faget skulle være i takt med samfunnsutviklingen. Resultatet viser at innhold og handlingsrom i læreplanen for vg1 og vg2 legger til rette for en yrkesopplæring i tråd med bransjens behov, slik de uttrykker det i denne studien. 

    For å belyse studiens problemstilling, bringes resultatet fra avhandlingens tre delstudier inn i kappen gjennom diskusjonen om en ny og videreutviklet yrkesopplæring. Det samlede resultatet av artiklene viser hvilken kompetanse yrkesfaglæreren må ha for å fremme relevant kunnskap og kompetanse hos elevene i møte med bransjen og samfunnet.

    På bakgrunn av resultater fra avhandlingens tre delstudier retter avhandlingens hoveddel (kappen) søkelyset mot yrkesfaglærerens tilrettelegging for opplæring, en opplæring som virker i spenningsfeltet mellom det som er yrkesrelevant, det som motiverer, og det som er mulig innenfor nasjonale føringer og rammer for yrkesfaglig opplæring i LK 2020.