Disputas: Eilev Hegstad

Eksperter spiller en sentral rolle i politikkutforming, blant annet gjennom deltagelse i offentlige komiteer, som rådgir myndighetene om politikken de bør føre. Etikkomiteer er et eksempel på slike komiteer som gir råd om etiske spørsmål, særlig på bioteknologifeltet. Profesjonelle etikere, slik som bioetikere, filosofer og teologer er som oftest medlemmer av disse komiteene.

Etikkomiteene reiser spørsmål om basisen for deres ekspertise og i hvilken grad deres anbefalinger bør gis noen form for autoritet. Denne avhandlingen stiller derfor spørsmålet: Hvilken rolle bør etikkomiteer spille i demokratier?

Metode

Forskningsspørsmålet undersøkes ved å kombinere empiriske og normative tilnærminger. For å kunne besvare spørsmålet om hvilken rolle etikkomiteer bør spille er det nødvendig å forstå hvordan disse komiteene fungerer, noe som er en forutsetning for å identifisere de sentrale normative spørsmålene når det gjelder etikkomiteene.

To hovedkilder ble brukt i dette arbeidet. For det første, ble den relevante akademiske litteraturen om etikkomiteer og moralske eksperter studert. For det andre, ble det gjennomført intervjuer med medlemmer av Bioteknologirådet. Forskningsspørsmålet er undersøkt gjennom fire artikler i denne avhandlingen.

Artiklene

Den første artikkelen analyserer litteraturen om etikkomiteer langs to hoveddimensjoner: ekspertise og offentlighet/politikkdimensjonen. Ekspertisedimensjonen handler om hvorvidt det finnes moralsk ekspertise. Offentlighet/politikkdimensjonen handler om det er den brede offentlighet eller politiske beslutningstakere som er komiteens hoved adressat. Disse to dimensjonene danner grunnlaget for utformingen av fire normative modeller som besvarer spørsmålet om hvilken rolle etikkomiteer bør spille.

Den andre artikkelen analyserer intervjuer med medlemmer av Bioteknologirådet, sett i lys av spenningen mellom epistemiske og demokratiske hensyn. Analysen fokuserer på medlemmenes syn på ekspertise, konsensus og hoved publikummet til rådet. Artikkelen bidrar til en bedre forståelse av spenningen mellom epistemiske og demokratiske hensyn og hvordan denne kan håndteres av etikkomiteer. I tillegg diskuteres det om Bioteknologirådet kan sies å være et eksempel til etterfølgelse i måten de håndterer denne spenningen. Et sentralt normativt spørsmål er etikkomiteers sammensetning.

Den tredje artikkelen tar for seg problemet med moralsk ekspertise med fokus på identifiseringen av moralske eksperter. I artikkelen argumenterer jeg for moralske eksperter kan identifiseres som eksperter innenfor ulike etiske doktriner og at dette gjør det mulig å oppnevne slike eksperter til etikkomiteer, sammen med eksperter på andre områder.

Den fjerde artikkelen spør hva den politiske konteksten betyr for etikkomiteers arbeid. Den politiske standarden, som utarbeides i artikkelen, tar utgangpunkt i at vi må forstå hva den politiske konteksten etikkomiteer arbeider innenfor betyr for deres arbeid for å gjøre en helhetlig evaluering. Dette involverer å bidra til den epistemiske, demokratiske og etiske funksjonen til offentlig diskurs. Hva dette impliserer for etikkomiteers arbeid blir så diskutert. Det argumenteres for at det innebærer å seriøst vurdere et mangfold av standpunkter inkludert de som har en klar forankring i et bestemt livssyn. Anbefalinger som komiteen gir bør være begrunnet med tanke på at de skal rettferdiggjøres ovenfor borgere med ulike oppfatninger.

Funn

Avhandlingen bidrar til å klargjøre hvilken rolle etikkomiteer bør spille i demokratier. Analysen av uenigheten når det gjelder etikkomiteers rolle kan være et fruktbart utgangspunkt for videre diskusjon om etikkomiteer, i tillegg til å kunne være et rammeverk for analyse av slike komiteer.
Intervjustudien, med medlemmer av Bioteknologirådet, er også et viktig bidrag til litteraturen i og med at det finnes relativt få case-studier av etikkomiteer.