Disputas: Gudrun Songøygard Battin

Gudrun Songøygard Battin skal forsvare avhandlinga si for doktorgraden i helsevitskap.

Tittel på avhandlinga er "Exploring interprofessional teamwork in biopsychosocial pain rehabilitation: An ethnographic study."

Vurderingskomité:

Disputasleiar er professor Kari Toverud Jensen, OsloMet.

Hovudrettleiar er professor emerita Bjørg Christiansen, OsloMet. Medrettleiar er fagsjef/forskar Grace Inga Romsland, Sunnaas sjukehus.

Samandrag

Pasientar som lid av kroniske smerter møter utfordringar når dei oppsøkjer helsehjelp. For å behandle kroniske smerter best mogleg er det oftast nødvendig med ei tverrprofesjonell tilnærming som set fokus på dei ulike dimensjonane til smerta. I dag er likevel eit biomedisinsk perspektiv på smerte framleis utbreidd i helsevesenet.

Tverrprofesjonell biopsykososial smerterehabilitering har potensial til å fremje eit betre liv for pasientar med kroniske smerter. Å tilby ei velfungerande tverrprofesjonell teneste har likevel ofte vist seg å vere ei utfordring.

Formålet med studien

Formålet med denne studien var å utforske kva som kjenneteiknar tverrprofesjonelt teamarbeid innan biopsykososial smerterehabilitering i sjukehusavdelingar, med sikte på å utvikle kunnskap som kan styrkje tverrprofesjonell kompetanse i møte med pasientar med kroniske smerter.

Studien hadde eit etnografisk design, der data vart produserte ved bruk av deltakande observasjon og djupneintervju med helsepersonell og pasientar i éin biopsykososial smerterehabiliteringseining. Tematisk analyse vart nytta.

Denne doktorgradsavhandlinga gir djupare forståing av sosiale prosessar som karakteriserer tverrprofesjonelt teamarbeid innan biopsykososial smerterehabilitering. Funna viser at helsepersonellet og pasientane oppnådde ein skjør konsensus rundt å omfamne eit biopsykososialt perspektiv på smerte, i motsetning til det rådande biomedisinske perspektivet som er utbreidd i samfunnet.

Pasientanes oppfatning av smerterehabiliteringa var prega av å endeleg bli sett på som truverdige, og at dei gjennom ein læringsprosess vart i stand til å sjå situasjonen sin i eit nytt lys. Vidare viser studien korleis eit implisitt klinisk plot kan skape ein struktur for teamarbeidet og dessutan styrkje samhald og motivasjon. Eit felles klinisk plott kan også brukast som eit grenseobjekt i samhandlinga, som gjer det mogleg å handtere ein skjør konsensus blant helsepersonell og pasientar.