English version
!
Arrangementet har utgått!

Disputas: Kamila Angelika Hynek

Kamila Angelika Hynek vil forsvare sin avhandling “Mental disorders among young migrant and non-migrant women in Norway. Risk factors for and consequences of mental disorders across the life course” for ph.d i helsevitenskap.

Prøveforelesning

23. september kl. 10:00

Tittel: Migration and psychosis

Disputas

Kandidaten vil forsvare avhandlingen sin kl 12:15.

Bedømmelseskomiteen 

Disputasleder

Professor Jonas Debesay, OsloMet

Veiledere

  • Sammendrag av avhandlingen

    Bakgrunn

    Et økende antall individer lever med en psykisk lidelse. Risikoen for å utvikle en psykisk lidelse er likevel ikke lik for alle, og studier viser at unge kvinner og innvandrere kan være spesielt utsatt. Dermed kan det å være en ung kvinne og samtidig være innvandrer utgjøre en dobbel byrde. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om hvorvidt risikofaktorer for, og konsekvenser av, psykiske lidelser påvirker kvinner med og uten innvandrerbakgrunn ulikt.

    Formål

    Denne avhandlingen har som formål å utforske sammenhengen mellom potensielle risikofaktorer som vedvarende lav foreldreinntekt (VLI) i barndom eller tidlig ekteskap og psykiske lidelser. I tillegg undersøker avhandlingen om det finnes en sammenheng mellom psykiske lidelser og akkumulering av sosioøkonomiske ressurser som fullføring av videregående skole og inntekt. Et spesielt fokus rettes mot hvorvidt disse sammenhengene varierer mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn. 

    Data og metoder

    Avhandlingen bygger på data hentet fra fem nasjonale registre. Individets bruk av distriktspsykiatriske senter (DPS) brukes som et mål på om vedkommende har en psykisk lidelse. Data ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk og ulike regresjonsanalyser, avhengig av forskningsspørsmålet av interesse. Interaksjonsledd mellom innvandrerbakgrunn og eksponeringsfaktor ble inkludert for å undersøke forskjeller i assosiasjoner mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn. Fire uavhengige studier, med fokus på ulike stadier i livsløpet, utgjør grunnlaget for denne avhandlingen.

    Resultater

    Resultatene indikerte at VLI er en risikofaktor for psykiske lidelser blant unge uten innvandrerbakgrunn, men ikke for unge innvandrere. Resultatene viser videre at tidlig ekteskap er assosiert med høyere odds for psykiske lidelser, sett opp mot de som gifter seg senere. Likevel synes de observerte forskjellene i psykiske lidelser å tilskrives lavere utdanning blant de som gifter seg tidlig heller enn tidspunkt for ekteskapet.

    Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn, derfor ser det ut til at innvandrerbakgrunn spiller en begrenset rolle i assosiasjonen mellom tidspunktet for ekteskapsinngåelse og psykiske lidelser. Psykiske lidelser ble videre funnet å være assosiert med lavere odds for å fullføre videregående skole, samt tap av inntekt, uavhengig av innvandrerbakgrunn.

    Noen grupper, som majoritetskvinner og etterkommere av innvandrere, ser imidlertid ut til å være mer berørt av psykiske lidelser både når det gjelder  
    utdanningsoppnåelse og inntektstap, mens kvinner fra Øst-Europa fremstår som mindre berørt.

    Konklusjon

    Psykiske lidelser, definert gjennom bruk av DPS, kan negativt påvirke unge kvinners liv, uavhengig av deres innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom unge ikke-innvandrere og enkelte grupper innvandrere. Funn i denne avhandlingen tyder på at noen innvandrergrupper kan være mer motstandsdyktige både med tanke på mulige risikofaktorer for, og negative konsekvenser av, psykiske lidelser.

    Basert på den eksisterende kunnskapen om barrierer for helsetjenestebruk som innvandrere står overfor, kan resultatene alternativt indikere at bruk av DPS er et dårligere mål for psykiske lidelser for innvandrere enn for ikke-innvandrere. Fremtidig forskning bør derfor ha som mål å undersøke mekanismer bak den svakere assosiasjonen mellom VLI og psykiske lidelser eller mindre negative konsekvenser av psykiske lidelser blant enkelte innvandrergrupper.

    Videre kan forebygging av psykiske lidelser i sårbare livsfaser bidra til å forhindre negative sosioøkonomiske utfall som kan forplante seg senere i livet. Unge kvinner som allerede er rammet av psykiske lidelser bør støttes slik at de forblir i og fullfører utdanning, samt at de kan bli en del av eller forbli i arbeidsmarkedet. Dette er av stor betydning ettersom frafall fra utdanning eller tap av inntekt kan påvirke fremtidig avhengighet av sosiale velferdstjenester, andre helseutfall, samt bidra til å opprettholde eller til og med øke ulikhet i samfunnet.
     

Kontakt

Laster inn ...