English version

Disputas: Magne Bråthen

Magne Bråthen disputerer for ph.d.-grada i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlinga "Når kunnskapen om hva som virker møter praksisfeltets begrensede handlingsrom - Arbeidsinkludering av personer med psykiske helseproblemer"

Prøveforelesning

Prøveforelesning:  kl. 10.00 -10.45
Tittel på prøveforelesning blir annonsert 14 dagar før disputasen

Disputas

Doktoranden vil offentleg forsvara avhandlinga kl. 12.00 

Komiteen

Leiar for disputasen

Veiledere

  • Samandrag av avhandlinga

    Personer med psykiske helseproblemer sliter med å etablere seg i arbeidslivet. Til tross for politiske prioriteringer og reformer har de markant lavere yrkesdeltakelse og en høyere andel på helserelaterte ytelser sammenlignet med personer med andre lidelser. En stor del av myndighetenes innsats for å bedre jobbmulighetene for denne målgruppen rettes gjennom den aktive arbeidsmarkedspolitikken. En overordnet målsetting er at utformingen av denne politikken og bistanden som ytes ved Nav-kontorene skal være kunnskapsbasert. Gjennom føringer fra strategi- og styringsdokumenter er derfor Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS) gitt utvidet plass i veiledningen ved Nav-kontorene. 

    Temaet for avhandlingen er hva som skjer når slike overordnede føringer, forankret i forskning, skal settes ut i livet. Veiledernes handlingsrom for å omsette retningslinjer i praksis bestemmes av en rekke forhold som kan hindre personer med psykiske helseproblemer å motta det fagfeltet har konkludert med at er den beste oppfølgingen. Med utgangspunkt i teorier om bakkebyråkrati presenteres i alt tre studier hvor formålet er å identifisere mekanismer som kan motvirke de kunnskapsbaserte føringene og hvilke konsekvenser disse har for det arbeidsrettede tilbudet fra hjelpeapparatet. Studien omfatter en kvalitativ analyse basert på intervjuer med Nav-veiledere. I tillegg er det gjennomført to kvantitative analyser av henholdsvis mottakere av arbeidsavklaringspenger og langtidsmottakere av sosialhjelp, hvor datakildene spenner over opplysninger fra en spørreundersøkelse og en rekke administrative registre.

    Følgende forskningsspørsmål besvares med en mixed methods tilnærming:  
    i.    Hvilke utfordringer møter veilederne ved Nav-kontorene i oppfølgingen av brukere med psykiske helseproblemer og hvordan løses de?
    ii.    Hvordan påvirker Nav-veiledernes prioriteringer oppfølgingen som ytes brukere med psykiske helseproblemer?

    Funnene fra prosjektet diskuteres i lys av rammeverket som per i dag legger premissene for veiledernes samhandling med brukerne, og kunnskapsgrunnlaget for utformingen av den aktive arbeidsmarkedspolitikken.  
    Analysene viser at Nav-veilederne i oppfølgingen av brukere med psykiske helseproblemer er bevisst de kunnskapsbaserte føringene som vektlegger; i) brukernes egne beskrivelser av utfordringer og arbeidsønsker, ii) det ordinære arbeidslivet som arena for opptrening og arbeidspraksis, og iii) en tett og individuell oppfølging som ved behov også involverer samarbeid med helsesiden i hjelpeapparatet. Med begrensede ressurser møter veilederne imidlertid noen utfordringer i arbeidet med å yte en slik innsats. Disse er knyttet til brukernes helsetilstand, arbeidsgivernes ønsker og preferanser når det gjelder arbeidskraft, og manglende virkemidler for å yte det de anser som nødvendig oppfølging. I intervjuene gir informantene uttrykk for at de løser utfordringene ved å velge hvilke brukere som skal gis en oppfølging som følger de kunnskapsbaserte føringene, og hvem som nedprioriteres. 

    Veiledernes skjønnsvurdering påvirker oppfølgingstilbudet for enkelte grupper med psykiske helseproblemer. De to kvantitative analysene viser at unge prioriteres, mens innvandrere og personer uten arbeidserfaring i mindre grad mottar en oppfølging som samsvarer med bistandsbehovet. I tillegg synes det som om brukere med psykiske helseproblemer ikke har samme tilgang til arbeidsrettet trening og praksis som brukere med andre helseproblemer.
    Resultatene som presenteres i avhandlingen synliggjør viktigheten av løpende å identifisere mulige grupper som systematisk blir nedprioritert, og hva de underliggende årsakene kan være. Dette er en forutsetning for å sikre at alle mottar en kunnskapsbasert arbeidsrettet innsats fra hjelpeapparatet. I tillegg bør kunnskapsgrunnlaget som benyttes i utformingen av den aktive arbeidsmarkedspolitikken utvides. Tverrfaglig forskning som adresserer konteksten tiltak og retningslinjer iverksettes i, veiledernes valg, og hele oppfølgingsløp, vil utgjøre verdifulle bidrag i utviklingen av Navs tilbud til personer med psykiske helseproblemer.