English version

Disputas: Mtisunge Isabel Kamlongera

Mtisunge Isabel Kamlongera disputerer for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning med avhandlingen “Interactive Radio Drama and Radio Listening Clubs as ‘critical pedagogy': an exploratory sociality-centred case study of development and social change in Malawi”.

Hun er kandidat på ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Les mer om disputasen på den engelske nettsiden. Du kommer dit ved å klikke på «English version» øverst på denne nettsiden. 

  • Sammendrag

    Interaktiv radiodrama og radiolytteklubber som "kritisk pedagogikk": en utforskende, sosialitetssentrert casestudie av utvikling og sosial endring i Malawi

    Mtisunge Isabel Kamlongera ,  Educational Science for Teacher Education, Faculty of Teacher Education and International Studies (LUI)

    Sammendrag

    Denne avhandlingen studerer Tisinthe, et brukerdeltakende utviklingsinitiativ i Malawi. Tisinthe bruker flere typer kommunikasjonsstrategier for å nå sine mål. Viktigst er en utdanning gjennom underholdning-tilnærming (Entertainment education (EE)) som tar i bruk interaktive radio-dramatiseringer, samt organisering av Freire-inspirerte radiolytterklubber i lokalmiljøer. Avhandingens mål er å studere og analysere anvendelsen av disse utviklingstrategiene fra brukerperspektiver. Disse perspektivene vektlegger at brukere alltid tilhører og påvirkes av lokalsamfunnene de er medlemmer i. 

    Analysene er formet av flere faktorer: en er at utviklingsprosjekter ofte møter store utfordringer i reell medbestemmelse og deltakelse. For det andre blir prosjekter ofte utformet mer utfra donorenes behov og perspektiver enn brukerne. For eksempel vil givernes perspektiv ofte være å sette søkelys på nye medier i utviklingskommunikative prosjekter mens realiteten er at radio i mange tilfeller er den mest effektive måten å nå og kommunisere med brukere på – ganske enkelt fordi de fleste ikke har tilgang til, og råd til å bruke nye medier. For det tredje ignorerer slike prosjekter ofte de nasjonale og globale maktstrukturene som utgjør rammene for hvordan prosjekter fungerer. Det er derfor relevant å utforske den beskrevne problematikken fra et dekolonialt perspektiv, med et afrikansk perspektiv som bakgrunn. 

    Disse faktorene danner rammen for studiet av Tisinthe og de formulerte forskningsspørsmålene. Det første er empirisk: i hvilken grad og på hvilke måter representerer Tisinthe en frigjørende og myndiggjørende endring? Det andre spørsmålet er forankret i det faktum at mye forskning på feltet fortsatt er preget av koloniale perspektiver og er formulert på følgende måte: hvordan kan studiet av Tisinthe bli studert fra et dekolonialiseringsperspektiv?

    Forskningens teoretiske rammeverk vektlegger å forstå prosjektmottakernes egne perspektiver og egne erfaringsrammer. Dette fordrer både et ikke-mediesentrert og et dekolonialt perspektiv. Metodene som avhandlingen bygger på er derfor utformet med tanke på at de studertes egne perspektiver skal dominere. Derfor er en multimetodologisk tilnærming valgt, som inkluderer ulike visualiseringsteknikker, photo voice, deltakende observasjon, samt individuelle intervjuer og fokusgrupper. 

    Funnene viser at Tisinthe, med sitt fokus på en pedagogikk formet av Freire, muliggjør myndiggjørende dialoger gjennom radiolytterklubbene. Dette skjer gjennom at samhandlingsrammeverket midlertidig skaper mer likeverdige, dialogiske kommunikasjonsarenaer mellom ‘autoriteter’ og brukerne ved å aktivere lokale kunnskapstradisjoner og normer. Derfor representerer Tisinthe et utdanningsrammeverk med myndiggjørende og frigjørende pedagogisk kraft. 

    Like fullt kan en ikke hevde at Tisinthes overordnede mål – å skape utvikling og myndiggjøring for marginaliserte grupper – blir nådd. Årsaken til dette er formulert av Freire på følgende måte: ‘the beauty of education is that it does not do everything by itself, but without it, many things cannot be done’. Skulle Tisinthe realisert disse målene ville det krevd en mye mer helhetlig og genuin dialog mellom alle prosjektets involverte. En slik dialog ville blant annet krevd en reell forståelse for og anerkjennelse av lokale maktrelasjoner og normer. En slik grundigere forståelse av lokal realitet ville ha generert endringer i hvordan Tisinthes skapere (NGO’en TfaC-Malawi) forstår forholdet mellom medier og lokalbefolkning og dermed et mer effektivt middel for utvikling og myndiggjøring. 

    Denne avhandlingen er et bidrag til en dekolonial forståelsen av mediepraksisers betydning for lokalsamfunns utvikling i Malawi.