Disputas: Nina Bjerketveit Ødegaard

Nina Bjerketveit Ødegaard forsvarer avhandlinga si “Digital undervisning i fysioterapeututdanning: Effektar, haldningane til undervisarane og læringspraksisen til studentane” for doktorgrada i helsevitskap.

Prøveforelesing: Digital undervisning og studentaktiv læring i fysioterapeututdanning: Forskingsstatus og implikasjonar for framtidas utdanning.

Vurderingskomiteen består av

Disputasleiar er førsteamanuensis Peter Forde Hougaard, OsloMet.

Hovudrettleiar er førsteamanuensis Yngve Røe, OsloMet. Medrettleiarar er OsloMet-professorar Tone Dahl-Michelsen og Kjell Sverre Pettersen.

Samandrag av avhandlinga

I høgare utdanning er digital undervisning venta å gi meir studentaktiv læring og pedagogisk innovasjon. Innføringa av digital undervisning har vist seg å ha store implikasjonar for både undervisarar og studentar.

Likevel har det blitt hevda at barrierar slik som haldningane undervisarane har til bruken av digital teknologi i undervisning og den digitale læringspraksisen til studentane, hindrar innføringa av digital undervisning.

I Noreg er fysioterapeututdanning den tredje største helseprofesjonsutdanninga, etter sjukepleie og medisin. Fysioterapeututdanning har vore tidleg ute med bruk av digital teknologi i undervisning, som for eksempel videoobservasjon av pasientar.

Det er dokumenterte læringseffektar av digital undervisning, men det er i avgrensa grad forska på i kva grad digital undervisning skaper endra og innovative pedagogiske undervisningspraksisar i utdanninga.

Temaet for avhandlinga er digital undervisning i fysioterapeututdanning. Temaet blir belyst i tre delstudiar som ser på

  • læringseffektar av digitale læringsdesign
  • undervisarar sine haldningar til og erfaringar med digital undervisning og syn på føresetnader for digital omstilling av undervisning og læring i fysioterapeututdanning
  • studentars digitale læringspraksis og betydning for digital omstilling i fysioterapeututdanning

Bidraga frå kvar av delstudiane er formidla i form av ein vitskapleg artikkel. 

Metode

Delstudie 1 er ei systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte kontrollerte og ikkje-randomiserte studiar som samanlikna effekten av digitale læringsdesign og tradisjonell undervisning i fysioterapeututdanning.

Litteratursøket omfatta totalt åtte databasar og blei gjennomført i nært samarbeid med Universitetsbiblioteket ved OsloMet.

I alt blei 22 studiar inkluderte i analysane. Dei inkluderte studiane blei kategoriserte etter type digitale intervensjonar og forskingsdesign. For tilsvarande tiltak blei læringseffektane berekna ved hjelp av metaanalysar.

Delstudie 2 er ein kvalitativ studie med djupneintervju av elleve undervisarar i norsk fysioterapeututdanning. Det blei i denne delstudien brukt induktiv tematisk analyse.

Delstudie 3 er ein kvalitativ studie med djupneintervju av tolv studentar i norsk fysioterapeututdanning (bachelor- og masterprogram). Det blei i denne delstudien brukt tematisk analyse.

Resultat delstudie 1

Delstudie 1 viser læringseffektar av digitale læringsdesign. Totalt blei 22 studiar inkluderte i studien (17 randomiserte kontrollerte studiar og fem kohortstudiar). Blanda læringsdesign blei brukt i 21 studiar og eit heildigitalt læringsdesign.

Utfallsmål er læringsutbytte på avsluttande eksamen i form av kunnskap, ferdigheiter eller haldningar. Totalt blei 10 av dei 22 artiklane inkluderte i metaanalysar.

Resultatet viste statistisk signifikante effektar for omvend undervisning på kunnskapstileigning (standardisert gjennomsnittleg forskjell [SMD]: 0,41; 95 prosent konfidensintervall [CI]: 0,20, 0,62), for interaktive nettstader eller applikasjonar på praktiske ferdigheiter (SMD: 1,07; 95 prosent CI: 0,71, 1,43) og for studentars eigenproduserte videoar om ei praktisk ferdigheit (SMD: 0,49; 95 prosent CI: 0,06, 0,93).

Samla sett indikerer effektane at blanda læringsdesign gir lik eller auka læringseffekt samanlikna med tradisjonell klasseromsundervisning. Heildigitalt læringsdesign viste ingen store forskjellar samanlikna med tradisjonell klasseromsundervisning.

Funna må likevel bekreftast i større kontrollerte studiar, då det er berre nokre få deltakarar i dei inkluderte studiane.

Resultat delstudie 2

Delstudie 2 viser at undervisarane er skeptiske til digital undervisning og reknar slik undervisning som ein passiv læringsarena.

Samtidig delar undervisarane individuelle digitale læringsressursar med studentane som støttar opp under den tradisjonelle undervisninga.

Funna synleggjer fleire barrierar for at undervisarane tar i bruk digital undervisning, slik som mangel på tid, digital- og pedagogisk kompetanse, og dessutan utydelege forventningar frå leiinga.

Samtidig synleggjer funna moglegheiter for utvikling av digital undervisning som å lære saman med kollegaer, avtalt tid på arbeidsplanen, kompetanseheving, og dessutan tydelege leiarar som er interesserte i undervisning.

Resultat delstudie 3

Delstudie 3 synleggjer særdraga til studenten om bruk av digital teknologi og erfaringane deira, og viser at studentane tilpassar, utnyttar og erfarer digital teknologi i ulike læringskontekster, og dessutan at dei utviklar ein uformell digital læringspraksis som er samarbeidande i naturen sin.

Det samsvarer ikkje med den eksisterande undervisningspraksisen i studieprogramma. Funna tyder på at dei søker og vel eigne digitale læringsressursar, og i stor grad deler kunnskap frå ressursane med medstudentar.

Dei forheld seg ikkje aktivt til dei digitale enkeltressursane frå undervisarane. Grunngivinga her ligg i ei stor mengde deling av ressursar og mangelfull kontekstualisering.

Funna synleggjer at oppbygginga av den digitale læringskompetansen til studentane går føre seg som ein sjølvstendig driven praksis, med tydeleg innslag av deling i studentgrupper. Studentane koplar derimot i liten grad den digitale læringspraksisen sin til utøving av fysioterapeutfagleg praksis.

Konklusjon

Avhandlinga viser at den digitale undervisninga trass i eit stort læringspotensial, blir møtt med skepsis blant undervisarar, og at studentane manglar føringar for korleis dei best kan utnytte digital teknologi i læringa.

Samla tyder funna på ein relativt omfattande bruk av digital teknologi i undervisnings- og læringspraksisar utan at han ser ut til å endre dei pedagogiske haldningane til undervisarane og undervisningspraksis, eller at studentane forstår korleis dei koplar kunnskapsbasert praksis og digital teknologi i læringsarbeidet og fagutøvinga som framtidige fysioterapeutar.

Funnet til avhandlinga synleggjer behovet for at utdanninga bør innta ein meir aktiv og systematisk tilnærming til dei pedagogiske moglegheitene med integrering av digital teknologi i undervisning og læring, for å lykkast i den digitale omstillinga.