Disputas: Knut Oterholm

Knut Oterholm disputerer for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen:
Kvalitet i praksis. En sammenliknende studie av profesjonelle leseres situerte diskusjoner av litterær kvalitet.

Prøveforelesning

Fredag, 1. februar 2019 kl. 10.00

Oppgitt emne: kommer

Disputas

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandlingfredag, 1. februar 2019 kl. 12.00.

Opponenter

Første opponent: professor Ann Steiner, Lund UniversityAndre opponent: førsteamanuensis  Rasmus Grøn, Aalborg universitetTredje opponent: førsteamanuensis Tonje Vold, OsloMet – storbyuniversitetet

Leder av disputasen

Prøveforelesning og disputas blir ledet av dekan Ann-Helén Bay, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet.

Veiledere

Hovedveileder: professor Kjell Ivar Skjerdingstad, OsloMet – storbyuniversitetet

  • Sammendrag

    Emnet for denne avhandlingen er kvalitetsvurdering av samtidens skjønnlitteratur blant profesjonelle lesere. Avhandlingen undersøker hvordan ulike grupper av profesjonelle lesere innenfor den litterære institusjonen utøver sin kvalitetsvurdering: Hva oppfatter de som kvalitet og hvordan artikuleres dette.

    Avhandlingen har tre sentrale mål: 1) Å gi innsikt i sentrale aktørers vurderingspraksiser som det finnes lite kunnskap om fra før. 2) Å forstå samspillet mellom kontekst, verk og leser når litterær kvalitet vurderes og forhandles om. 3) Å synliggjøre praktisk vurderingskompetanse av litteratur, og dermed bidra til å utvikle praksisområdet litterær vurdering. 

    Avhandlingen plasserer seg innenfor det bibliotek- og informasjonsvitenskapelige forskningsfeltet gjennom sin empiri og sitt sentrale litteratursosiologiske tema: Leseres kvalitetsvurdering av litteratur.

    De profesjonelle leserne som er studert i avhandlingen er en gruppe bibliotekarer fra folkebiblioteket i Stavanger, Det litterære Råd i den norske Forfatterforening og to vurderingsutvalg, henholdsvis for lyrikk og prosa, i Norsk kulturråd.

    Gjennom ikke-deltakende observasjon og intervjuer undersøker avhandlingen hvordan skjønnsmessig vurdering av litterær kvalitet kan forstås som et håndverk der leserne er forpliktet på det litterære verk, den egne lesefaringen og et institusjonelt rammeverk.

    Avhandlingens bygger på pragmatisk teori. Med sentrale begreper og tematikker fra Richard Sennett, John Dewey, Wayne Booth og Rita Felski analyseres deltakergruppenes diskusjoner om litterær kvalitet og verdi. Gjennom sitt teoretiske rammeverk fokuserer avhandlingen på skjønnsutøvelse som håndverk, betydningen av den estetiske erfaringen i vurderingen av litterær kvalitet, og hvordan profesjonelle lesere forhandler litterær kvalitet og hvordan litteratur involverer og engasjerer leserne.

    Avhandlingens analyser viser at kvalitetsvurderingens mål og hensikt er viktig for vurderingen av litterær kvalitet uten at litterær kvalitet kan forklares ut fra kontekst alene. I avhandlingen formuleres tre ulike kvalitetsbegrep på bakgrunn av det som er vurderingenes sentrale motivasjon. For Det litterære Råd i Forfatterforeningen er motivasjonen å utvikle forfatterens kunst- og håndverksferdigheter, i biblioteket å utvikle leseren og i Kulturrådets vurderingsutvalg å utvikle forfatteren og leseren.

    Avhandlingen argumenterer for at de praksisene som har estetisk domfellelse som tydelig mål benytter et annet fagspråk når de snakker om kvalitet enn den praksisen som har formidling som mål. Vurderingssamtalene i Det litterære Råd i Forfatterforeningen og i utvalgene for Lyrikk og Prosa er mer preget av et objektivt, håndverksorientert og analytisk språk enn i bibliotekgruppa. Dette har blant annet å gjøre med at gruppenes skjønnsutøvelse har forskjellige konsekvenser. Gjennom en mer personlig måte å snakke om litterær kvalitet på kan bibliotekets mandat om formidling av kvalitet til lesere bedre ivaretas.

    Selv om deltakergruppene har ulike mandat og motivasjon for sine praksiser, deler de flere kriterier for hva som oppfattes som er litterær kvalitet: vesentlig for at noe oppfattes som litterær kvalitet er at verket evner å involvere og bevege leseren.

    For alle gruppene som har deltatt er det avgjørende for god skjønnsutøvelse at den ikke er mekanisk, dette gjelder enten om fokus for vurderingen primært er leseren eller verket.

    Avhandlingen formulerer en forståelse av litterær kvalitet som både anerkjenner vurderingen som subjektiv og behovet for å begrunne litterær kvalitet i verket selv. Praktisk kvalitetsvurdering blant profesjonelle lesere framstår slik som pragmatisk da den er relativ til situasjon og hensikt. Kvalitetsvurderingen kan betegnes som subjektiv, men ikke tilfeldig da den er forankret både i leser, verk og kontekst.

  • Summary

    The subject of this thesis is the practical quality assessment of Norwegian contemporary fiction among professional readers. The thesis explores how different groups of professional readers within the Norwegian literary institution perform their quality assessment: what do they see as qualities and how is this articulated.

    The thesis has three central aims: 1) To give an insight into professional reader systems of quality assessment that have not studied before. 2) To understand the interplay between literary work, context and reader in the process of negotiating literary quality. 3) To reveal the skills of practical assessment and thus contribute to the development of practical literary evaluation.

    The thesis is placed within the research field of Library and information science, both through its empirical data and a central theme within the sociology of literature: Readers’ assessment of literature.

    The Professional readers studied in the thesis are one group of librarians from the Public Library in Stavanger, the expert committee for assessing literary quality in the Norwegian Authors Union (The Council) and expert committees assessing the quality in prose fiction and poetry on behalf of the Norwegian Arts Council.

    Based on non-participant observations and interviews the dissertation shows how discretionary assessment of literary quality can be understood as a craft in which the readers are committed to the work of literature, their own reading experience as well as the institutional context.

    The theoretical basis of the dissertation is derived from Pragmatic theory. I analyze the participant’s discussions and reflections on literary quality and valuation through central concepts and themes in the writings of Richard Sennett, John Dewey, Wayne Booth and Rita Felski. From this theoretical base, I emphasize how judgment can be understood as a craft, the significance of aesthetic experience in literary valuation, and how professional readers negotiate quality and how and why literature involves and engages readers.

    The thesis analyzes how the purpose of a quality assessment is decisive in how the practice of literary assessment is performed and literary quality is articulated. However, that is not to imply that literary qualities can be explained by context alone. 

    Based on the different motivations that form the groups’ assessments the thesis formulates three different concepts of literary quality. For The Council quality assessment is motivated by the desire to develop author’s skills and artistry; amongst the librarians the motivation is readers’ development (Bildung); the motivation of the two expert committees under the Norwegian Arts Council is twofold: to develop the author’s skills and artistry, and make to quality literature available to readers.

    In the act of valuating quality, these concepts are relatively autonomous because they help to fulfill the goals of the practice. On a more theoretical level, the concepts are more dependent on each other and can be seen as justifying each other.

    The dissertation argues that those practices that have an aesthetic judgement as the primary goal for their valuation use a different language (when referring to quality) than the practice that primarily focus on dissemination of literature.

    The assessment discussions in The Council and the two committees are formed more by an objective, craft-oriented and analytical language than in the library group. This can partly be explained by the groups’ different goals for their assessments. Through a more personalized way of talking about literary quality, the library's mandate for disseminating literature to readers in the library can be better fulfilled.

    The fact that the concepts for valuation are different does not mean that the participants do not share key criteria when considering what make a work of literature good. When something is perceived as literary quality, the work is able to involve and move the reader.

    For all the participating groups a crucial factor in achieving good value judgment was avoiding being mechanical during the process of assessment. The dissertation formulates an understanding of literary quality that both acknowledges the assessment as subjective and the need to justify literary quality in the work itself. Practical quality assessment among professional readers appears pragmatic as it is relative to situation and purpose. Quality assessment can be termed subjective, but not random as it is anchored in both the reader, the work and the context.