English version
!
Arrangementet har utgått!

Dette arrangementet har utgått og vil bli fjernet fra våre nettsider 30 dager etter arrangementsdato.

Disputas: Randi Havnen

Randi Havnen disputerer for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning med avhandlingen «Tolking fra skrift til tale i et multimodalt perspektiv - meningsskaping og samhandling». Hun er kandidat på ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Prøveforelesning

Prøveforelesningen starter kl. 10:00 på Zoom.

Se prøveforelesningen og disputasen via Zoom her (oslomet.zoom.us) 

Password: 865562

Disputas

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling kl. 12:15 på Zoom.

Se prøveforelesningen og disputasen via Zoom her (oslomet.zoom.us)

Password: 865562

Les mer om disputasen på den engelske nettsiden ved å klikke på «English version» øverst på denne siden.

  • Sammendrag

    Denne avhandlingen består av tre artikler og en kappe. Forskningens formål er å bidra til forståelsen av tolking fra skrift til tale (prima vista tolking. Dette gjelder både den teoretiske forståelsen av tolkemetoden, hvordan meningsskaping påvirkes av oversettelsen og hvordan interaksjonsmønstre påvirkes av selve tolkehandlingen. For å undersøke denne praksisen, tar jeg utgangspunkt i et multimodalt syn på kommunikasjon. Analysene er basert på systemisk funksjonell lingvistikk i sin utvidelse til å omfatte andre modaliteter, sosialsemiotikk og mediert diskursanalyse. 

    Datagrunnlaget er et simulert, institusjonelt møte mellom en norsktalende saksbehandler en serbisktalende bruker. En statsautorisert tolk tolker for dem. Simuleringen ble gjennomført tre ganger med forskjellige brukere og tolker.  I løpet av møtet gir saksbehandleren en brosjyre til tolken som tolken skal oversette den for brukeren. Den skriftlige teksten utnytter ulike ressurser: språk, layout, grafikk og illustrasjoner. Møtet ble filmet fra to vinkler. I tillegg til opptakene, skrev saksbehandleren og tolkene sine umiddelbare refleksjoner etter simuleringene og jeg intervjuet brukerne på serbisk.   
    Prosjektets overordnede problemstillinger er: 

    • Hvordan øker multimodalitet vår forståelse av tolking fra skrift til tale både som en tolkemetode og som en samhandlingspraksis?
    • Hvordan kan ny kunnskap om tolking fra skrift til tale bidra i praksisfeltet? 

    Hovedtyngden i avhandlingen utgjøres av de tre artiklene. Den første artikkelen er en kunnskapsoversikt der jeg diskuterer allerede eksisterende kunnskap om tolking fra skrift til tale fra et multimodalt perspektiv. På grunnlag av funnene som presenteres der, stiller jeg spørsmål om tolking fra skrift til tale er en adekvat metode å formidle informasjon på. Jeg dokumenterer også behov for videre forskning på kommunikative aspekter ved tolking fra skrift til tale.  med fokus på Den andre artikkelen analyserer meningsskapningsprosessen og endringer i meningsskaping som kommer av oversettelsen og endring av modalitet. Endringene er analysert fra et metafunksjonelt og sosialsemiotisk perspektiv (Kress & Van Leeuwen, 1996, 2001). Den siste artikkelen diskuterer hvordan selve tolkehandlingen påvirker samhandlingsmønstret i kommunikasjonen og hva slags effekt dette har på oppmerksomhet og handlingsmulighet. Det analytiske rammeverket som benyttes er multimodal (inter)aksjonsanalyse (Norris, 2004, 2019b). 

    Tekstanalysen i Artikkel 2 er gjort på grunnlag av brosjyren og tolkens gjengivelse av denne med fokus på de grafiske ressursene i kildeteksten, i tillegg til noen verbale ressurser som deiktiske elementer og informasjon i en fotnote. Funnene fra analysen bekrefter at endringen av modalitet, sammen med tolkens gjengivelsesvalg, påvirker meningsskapingen knyttet til alle metafunksjonene, særskilt den mellommenneskelige. 

    Interaksjonsanalysen i Artikkel 3 fokuserer på mønstret i den fasen av møtet der det tolkes fra skrift til tale. Jeg vurderer rytme ut fra konseptet modal tetthet (modal density) som indikerer oppmerksomhet og handlingsmulighet. Funnene tilsier at selve tolkehandlingen i tolking fra skrift til tale (høytlesing) påvirker aktørenes handlingsrom og at det er tolken som har fått kontrollen i situasjonen. På grunnlag av refleksjonene og intervjuene, viser det seg at deltakerne ikke har felles praksiserfaringer, noe som også forstyrrer samhandlingsrytmen på en slik måte at deltakerne ikke vet hvordan de skal justere seg i forhold til hverandre. Jeg argumenterer for at tolken er den som må ta ansvar for de andre deltakernes reduserte handlingsrom, fordi det er en konsekvens av tolkemetoden. 

    Til sammen danner de tre artiklene grunnlaget for en diskusjon om hva slags kunnskap som trengs for å forstå og utføre tolking fra skrift til tale. Jeg argumenterer for at tolker ikke bare må ha kompetanse i multimodal analyse og mediering, men at de også må ivareta interaksjonen for å sikre handlingsmulighet. Videre argumenterer jeg for hvordan de teoretiske perspektivene og analytiske verktøyene jeg har brukt er relevante for tolking generelt, både for forståelse av meningsskaping og samhandling.

    Avhandlingen er ikke bare et bidrag til tolkeforskningen, men også et lite drypp til multimodalitetsforskningen ved å undersøke de tettliggende modalitetene skrift og tale. I tillegg berører den literacy-feltet ved å fremheve høytlesning for voksne - en nærmest udokumentert literacy-praksis.