- 10.00–10.45: Prøveforelesning: "Risk factors and consequences of sickness absence, RTW, and presenteeism across different diagnostic groups."
- 12.00: Disputas
Bedømmelseskomiteen består av
- første opponent: førsteamanuensis Emilie Friberg ved Karolinska institutet, Sverige
- andre opponent: professor Silje Mæland ved Universitetet i Bergen
- leder av komiteen: førsteamanuensis Pål Joranger ved OsloMet
Disputasleder er førsteamanuensis Marianne Bakke Johnsen ved OsloMet.
Hovedveileder er professor Anne Therese Tveter ved OsloMet. Medveiledere er professor Margreth Grotle ved OsloMet og førsteamanuensis Lene Aasdahl ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Tittel på avhandlingen er “Work disability and prognosis: Investigating sickness absence trajectories and prediction in workers on sick leave due to musculoskeletal disorders."
-
Sammendrag av avhandlingen
Tenk om vi på et tidlig tidspunkt kunne forutsi hvem som har høy risiko for å bli langtidssykmeldt. Da kunne vi fått mulighet til å skreddersy hjelp til de med høy risiko tidlig i sykefraværsforløpet, slik at de kommer seg raskere tilbake i jobb.
Da kunne vi også ha spart tid og ressurser ved å unngå overbehandling av de som ikke trenger det. Det er nettopp dette vi ville forske på.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å øke vår forståelse og prediksjon av langtidssykefravær blant personer som sliter med muskel- og skjelettplager.
Disse plagene er hovedårsaken til sykefravær i Norge og inkluderer tilstander som ryggsmerter, skuldersmerter og leddgikt.
Hvordan ble prosjektet utført?
Tre forskningsstudier utgjør denne avhandlingen. Den første studien fokuserte på et prognostisk verktøy kalt Keele STarT MSK, oversatte det til norsk og testet hvor godt det fungerer i en norsk setting.
Den andre studien undersøkte forskjellige sykefraværsforløp sykmeldte har på grunn av muskel- og skjelettlidelser i løpet av et år – kommer de tilbake til jobb raskt eller fortsetter de i langtidsfravær?
Og hvilke faktorer, for eksempel alder, selvrapportert helse eller smertevarighet, kan forutse disse forskjellige forløpene?
I den tredje studien utviklet vi prognostiske modeller med et mål om å forutsi hvem som sannsynligvis blir langtidssykmeldt eller ender opp med uføretrygd.
Alle dataene ble samlet inn gjennom selvrapporterte spørreskjemaer og offisielle sykefraværsregistre via NAV i Norge.
Hva var funnene?
De gode nyhetene? Det norske Keele STarT MSK-verktøyet fungerer godt i en norsk sammenheng. I tillegg identifiserte vi seks forskjellige sykefraværsforløp på grunn av muskel- og skjelettlidelser.
Noen har høyere sannsynlighet for å komme raskt tilbake i jobb, mens andre ender opp i langvarig sykefravær. Vi fant at den sykmeldtes egen forventning om når hen kommer tilbake i jobb er den mest presise prediktoren.
Prediksjonsmodellene vi utviklet viste seg å være ganske nøyaktige, spesielt den modellen som predikerer forlenget sykefravær over 180 dager.
Hva vil dette si?
Vår forskning viser at tidlig identifisering av personer med høy risiko for langvarig sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser er mulig.
Funnene gir oss økt innsikt og viktige verktøy for å kunne fange opp de som faktisk trenger hjelp på et tidlig tidspunkt, i tillegg til at vi kan unngå overbehandling av de som ikke trenger det.
Dette gjør at vi kan bruke ressursene der de trengs mest. Selv om modellene viser lovende resultater, er vi nødt til å teste dem videre i større grupper før de kan bli tatt i bruk.
