Prøveforelesing: Korleis legge til rette for endringar som forbetrar helse?
Vurderingskomiteen består av
- førsteopponent: førsteamanuensis Jeanette Reffstrup Christensen, Syddansk universitet
- andreopponent: professor Øystein Hetlevik, Universitetet i Bergen
- leiar av komiteen: professor ll Kjersti Storheim, OsloMet
Disputasleiar er professor emerita Unni Sveen, OsloMet.
Rettleiarar er professor og seniorforskar Ingvild Kjeken, OsloMet og Diakonhjemmet sjukehus og instituttleiar Mari Klokkerud, OsloMet.
Samandrag av avhandlinga
Personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager er ei stor og aukande pasientgruppe med ei stor helsebelastning og høge kostnader.
Vellykka behandling avheng av evna pasienten har til å implementere sunn åtferd og eigenmeistringsstrategiar, ofte introdusert gjennom tverrfagleg teambasert rehabilitering. Likevel er effektane av slik rehabilitering små og kortvarige.
Pasientar opplever at det er utfordrande å halde oppe sunn åtferd, nå rehabiliteringsmål, følgje handlingsplanar og dessutan få tilgang til rett støtte og oppfølgingstiltak.
Desse utfordringane framhevar behovet for koordinering mellom nivåa i helsetenesta for å fremme samhandling og overføre kunnskap om eiga helse til kvardagen til pasientane.
Mål
Det overordna målet med avhandlinga er å bidra med kunnskap om samhandling og kontinuitet i rehabiliteringsforløp for personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager i ei norsk rehabiliteringskontekst, ved å utforske rehabiliteringsmålet og måloppnåinga til pasientane, etterleving av eigenmeistringsstrategiar, noverande oppfølging i primærhelsetenesta, og dessutan endring i helse- og funksjonsutfallsmål over tid.
Metode
Avhandlinga beskriv ein pragmatisk multisenter kohortstudie som inkluderte 523 personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager. Desse deltok i tverrfagleg teambasert rehabilitering i spesialisthelsetenesta fordelte over alle helseregionar i Noreg, og blei følgde i eitt år etter rehabiliteringsopphaldet sitt.
Pasientrapporterte data om helse og funksjon blei samla inn digitalt i eit kjernesett for rehabilitering. Deltakarane registrerte rehabiliteringsmål i pasientspesifikk funksjonskala (PSFS) ved rehabiliteringsstart.
Måloppnåing blei pasientrapportert ved rehabiliteringsstart, utskriving og tolv månader etter rehabiliteringsopphaldet på ein ellevepunkts numerisk vurderingsskala i PSFS. Endringar i absolutte verdiar blei undersøkte mellom måletidspunkta ved å bruke paret t-test.
Innhald i rehabiliteringsmåla blei kopla til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF-kodesystemet) og samanfatta i grupper med høg, oppretthalden eller inga måloppnåing. Deltakarane registrerte planar for eigenmeistringsaktivitetar (SMA) under rehabiliteringsopphaldet. Desse blei evaluerte for etterleving i året etter rehabiliteringsopphaldet. Innhaldet i SMA-ane blei kopla til ICF-kodesystemet og samanfatta i grupper med høg eller låg etterleving.
Assosiasjonar mellom SMA-etterleving og endring i helse og funksjon gjennom rehabiliteringsforløpet blei undersøkte ved bruk av ei lineær samansett modelltilnærming med repeterte målingar. Deltakarane rapporterte behov og planar for oppfølgingstiltak ved rehabiliteringsutskriving, og oppfølgingstiltaka dei fekk blei pasientrapporterte gjennom året etter rehabiliteringsopphaldet.
Assosiasjonar mellom dei demografiske baseline-særdraga, helsa og funksjonen til deltakarane, og mottatt oppfølgingstiltak og SMA-etterleving etter rehabilitering blei utforska i logistiske regresjonsmodellar.
Resultat
Resultata i studien viser at rehabiliteringsmål omfattar eit breitt spekter av kvardagsaktivitetar. Positive endringar i måloppnåing skjedde i stor grad under rehabiliteringsopphaldet, mens å forsterke eller oppretthalde desse positive endringane var utfordrande i perioden etter rehabiliteringsopphaldet.
Det var ein høgare del mål med høg måloppnåing under rehabiliteringsopphaldet samanlikna med etter. SMA-ane fokuserte hovudsakleg på fysisk funksjon, generell velvære og handtering av kvardagsrutinar, og omhandla sjeldan arbeidsdeltaking. Berre halvparten av deltakarane hadde etterleving av sine planlagde SMA-ar.
SMA-etterleving var signifikant assosiert med forbetringar i alle utfallsmål for helse og funksjon etter rehabilitering, bortsett frå for psykiske helseutfordringar og daglege aktivitetar. Fire av baseline-særdraga til deltakarane blei identifiserte som signifikant assosierte med SMA-etterleving: å utføre fysiske aktivitetar regelmessig, utføre sosiale aktivitetar og hobbyar regelmessig, høgare alder og høgare nivå av smerte.
Etterleving var utfordrande å oppnå for SMA-ar relatert til struktur og rutinar i kvardagen, psykiske helseutfordringar og bruk av ny kunnskap og dessutan meistringsstrategiar. Dei fleste deltakarane opplevde eit behov for oppfølgingstiltak etter rehabiliteringsopphaldet, men berre halvparten hadde planar for oppfølging ved utskriving frå rehabilitering.
Det er verdt å merke seg at slike planar var signifikant assosierte med å få oppfølgingstiltak i året etter rehabiliteringsopphaldet. SMA-etterleving var også signifikant assosiert med å få oppfølgingstiltak. Tre av baseline-særdraga til deltakarane blei identifiserte som signifikant assosierte med å få oppfølgingstiltak: lågare alder, betre meistring og regelmessig deltaking i sosiale aktivitetar og hobbyar.
Konklusjonar
Resultata frå studien tyder på at planlegging av oppfølgingstiltak bør vere ein integrert del av tiltaka under eit rehabiliteringsopphald for personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager.
Dette fordi slike planar støttar opp under eigenmeistringsstrategiane og tilboda til pasientane om oppfølgingstiltak etter enda rehabiliteringsopphald. Rehabiliteringsmål bør også speglast i oppfølginga som blir planlagd ved utskriving.
Vidare bør rehabiliterings- og oppfølgingstiltak bli skreddarsydde etter individuelle behov; spesielt kan pasientar med ein stillesittande livsstil, dårlegare meistringsevne eller psykiske helseutfordringar ha behov for meir støtte over lengre tid for å nå rehabiliteringsmåla sine og for å implementere sunn åtferd og eigenmeistringsstrategiar i kvardagen sin.
Psykiske helseutfordringar, utføring av daglege aktivitetar og arbeidsdeltaking treng meir bevisstheit og oppfølging i rehabiliteringsforløp for personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager. Gjennomføring av daglege aktivitetar og rutinar bør få større merksemd under rehabiliteringsopphaldet og bør bli innarbeidde i planlagde oppfølgingstiltak med utgangspunkt i barrierar i heimemiljøet til pasienten.
SMA-etterleving er ein nøkkel til vidareføring av helse og funksjon over tid for personar med revmatiske sjukdommar og muskelskjelettplager, og bør derfor bli integrerte rutinemessige i klinisk praksis.
