!
Arrangementet har utgått!

Dette arrangementet har utgått og vil bli fjernet fra våre nettsider 30 dager etter arrangementsdato.

Disputas: Helene Lindtvedt Valaas

Helene Lindtvedt Valaas vil forsvare sin avhandling “Rehabilitation trajectories for individuals with rheumatic and musculoskeletal diseases. Goal attainment, adherence to patient self-management, and follow-up care” for ph.d i helsevitenskap.

Sted 

Diakonhjemmet sykehus

Prøveforelesning

13. januar kl. 10:00.

Tittel: How to facilitate changes that improve health?

Prøveforelesningen blir strømmet på YouTube

Disputas

Kandidaten vil forsvare avhandlingen sin kl. 12:15.

Disputasen blir strømmet på YouTube

Bedømmelseskomiteen 

Disputasleder

Professor emerita Unni Sveen, OsloMet

Veiledere

  • Sammendrag av avhandlingen

    Bakgrunn

    Personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager er en stor og økende pasientgruppe med en betydelig helsebelastning og høye kostnader. Vellykket behandling avhenger av pasientens evne til å implementere sunn atferd og egenmestringsstrategier, ofte introdusert gjennom tverrfaglig teambasert rehabilitering. Likevel er effektene av slik rehabilitering små og kortvarige. Pasienter opplever det utfordrende å opprettholde sunn atferd, nå rehabiliteringsmål, følge handlingsplaner samt få tilgang til riktig støtte og oppfølgingstiltak. Disse utfordringene fremhever behovet for koordinering mellom nivåene i helsetjenesten for fremme samhandling og overføre kunnskap om egen helse til pasientenes hverdag.

    Mål

    Det overordnede målet med avhandlingen er å bidra med kunnskap om samhandling og kontinuitet i rehabiliteringsforløp for personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager i en norsk rehabiliteringskontekst, ved å utforske pasientenes rehabiliteringsmål og måloppnåelse, etterlevelse av egenmestringsstrategier, nåværende oppfølging i primærhelsetjenesten, samt endring i helse- og funksjonsutfallsmål over tid.

    Metode

    Avhandlingen beskriver en pragmatisk multisenter kohortstudie som inkluderte 523 personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager. Disse deltok i tverrfaglig teambasert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fordelt over alle helseregioner i Norge, og ble fulgt i ett år etter sitt rehabiliteringsopphold. Pasientrapporterte data om helse og funksjon ble samlet inn digitalt i et kjernesett for rehabilitering. Deltakerne registrerte rehabiliteringsmål i pasientspesifikk funksjonskala (PSFS) ved rehabiliteringsstart. Måloppnåelse ble pasientrapportert ved rehabiliteringsstart, utskrivelse og 12 måneder etter rehabiliteringsoppholdet på en 11-punkts numerisk vurderingsskala i PSFS. Endringer i absolutte verdier ble undersøkt mellom måletidspunktene ved å bruke paret t-test. Innhold i rehabiliteringsmålene ble koblet til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF-kodesystemet) og oppsummert i grupper med høy, opprettholdt eller ingen måloppnåelse. Deltakerne registrerte planer for egenmestringsaktiviteter (SMA) under rehabiliteringsoppholdet. Disse ble evaluert for etterlevelse i året etter rehabiliteringsoppholdet. Innholdet i SMA-ene ble koblet til ICF-kodesystemet og oppsummert i grupper med høy eller lav etterlevelse. Assosiasjoner mellom SMA-etterlevelse og endring i helse og funksjon gjennom rehabiliteringsforløpet ble undersøkt ved bruk av en lineær sammensatt modelltilnærming med repeterte målinger. Deltakerne rapporterte behov og planer for oppfølgingstiltak ved rehabiliteringsutskrivelse, og oppfølgingstiltakene de mottok ble pasientrapportert gjennom året etter rehabiliteringsoppholdet. Assosiasjoner mellom deltakernes demografiske baseline-karakteristika, helse og funksjon, og mottatt oppfølgingstiltak og SMA-etterlevelse etter rehabilitering ble utforsket i logistiske regresjonsmodeller.

    Resultater

    Resultatene i studien viser at rehabiliteringsmål omfatter et bredt spekter av hverdagsaktiviteter. Positive endringer i måloppnåelse skjedde i stor grad under rehabiliteringsoppholdet, mens det å forsterke eller opprettholde disse positive endringene var utfordrende i perioden etter rehabiliteringsoppholdet. Det var en høyere andel mål med høy måloppnåelse under rehabiliteringsoppholdet sammenlignet med etter. SMA-ene fokuserte hovedsakelig på fysisk funksjon, generell velvære og håndtering av hverdagsrutiner, og omhandlet sjelden arbeidsdeltakelse. Kun halvparten av deltakerne hadde etterlevelse av sine planlagte SMA-er. SMA-etterlevelse var signifikant assosiert med forbedringer i alle utfallsmål for helse og funksjon etter rehabilitering, bortsett fra for psykiske helseutfordringer og daglige aktiviteter. Fire av deltakeres baseline-karakteristika ble identifisert som signifikant assosiert med SMA-etterlevelse: å utføre fysiske aktiviteter regelmessig, utføre sosiale aktiviteter og hobbyer regelmessig, høyere alder og høyere nivåer av smerte. Etterlevelse var utfordrende å oppnå for SMA-er relatert til struktur og rutiner i hverdagen, psykiske helseutfordringer og anvendelse av ny kunnskap samt mestringsstrategier. De fleste deltakerne opplevde et behov for oppfølgingstiltak etter rehabiliteringsoppholdet, men kun halvparten hadde planer for oppfølging ved utskrivelse fra rehabilitering. Det er verdt å merke seg at slike planer var signifikant assosiert med å motta oppfølgingstiltak i året etter rehabiliteringsoppholdet. SMA-etterlevelse var også signifikant assosiert med å motta oppfølgingstiltak. Tre av deltakeres baseline-karakteristika ble identifisert som signifikant assosiert med å motta oppfølgingstiltak: lavere alder, bedre mestring og regelmessig deltakelse i sosiale aktiviteter og hobbyer. 

    Konklusjoner

    Resultatene fra studien tyder på at planlegging av oppfølgingstiltak bør være en integrert del av tiltakene under et rehabiliteringsopphold for personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager. Dette fordi slike planer understøtter pasientenes egenmestringsstrategier og tilbud om oppfølgingstiltak etter endt rehabiliteringsopphold. Rehabiliteringsmål bør også gjenspeiles i oppfølgingen som planlegges ved utskrivning. Videre bør rehabiliterings- og oppfølgingstiltak skreddersys etter individuelle behov; spesielt kan pasienter med en stillesittende livsstil, dårligere mestringsevne eller psykiske helseutfordringer ha behov for mer støtte over lengre tid for å nå sine rehabiliteringsmål og for å implementere sunn adferd og egenmestringsstrategier i sin hverdag. Psykiske helseutfordringer, utførelse av daglige aktiviteter og arbeidsdeltakelse trenger mer bevissthet og oppfølging i rehabiliteringsforløp for personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager. Gjennomføring av daglige aktiviteter og rutiner bør få større oppmerksomhet under rehabiliteringsoppholdet og bør innarbeides i planlagte oppfølgingstiltak med utgangspunkt i barrierer i pasientens hjemmemiljø. SMA-etterlevelse er en nøkkel til opprettholdelse av helse og funksjon over tid for personer med revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager, og bør derfor integreres rutinemessig i klinisk praksis. 

Kontakt

Laster inn ...