!
Arrangementet har utgått!

Dette arrangementet har utgått og vil bli fjernet fra våre nettsider 30 dager etter arrangementsdato.

Disputas: Tanja Askvik

Prøveforelesning 

Torsdag 13. juni 2019 kl. 10.00
Oppgitt emne: ”Ulikheter i valg av høyere utdanning knyttet til sosial bakgrunn, innvandrerbakgrunn og kjønn – hvordan kan de forklares?” 

Disputas

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling "Utdanning er utdanning? Underrepresenterte grupper i høyere utdanning og
valg knytta til fagfelt" i disputas torsdag 13. juni 2019 kl. 1200.

Komité

Førsteopponent:
Trond Beldo Klausen: Institutleder ved Institut for Sociologi og Socialt Arbejde, Aalborg Universitet

Andreopponent: 
Cay Gjerustad: Stedfortredende forskningsleder / forsker 2, NIFU

Bedømmelseskomiteens leder: 
Jannecke Wiers-Jenssen, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet

Veileder

Hovedveileder: Håvard Helland, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Prøveforelesning og disputas ledes av professor Silje Bringsrud Fekjær.

  • Sammendrag

    I denne avhandlingen følger vi to grupper som historisk har vært underrepresentert i høyere utdanning i Norge; studenter med lav sosial bakgrunn og studenter med foreldre fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, samt de som kom til Norge før skolealder fra disse geografiske områdene. Problemstillingen for avhandlingen dreier seg om hvilke fagfelt disse gruppene velger, og hvor de lykkes best. ‘Å lykkes’ kan bety mange ting, men her har det blitt undersøkt i form av å unngå frafall. Den overordnede tematikken dreier seg om den samfunnsmessige betydningen av dette, med fokus på sosial mobilitet.

    I Norge dominerer et meritokratisk utdanningsideal, hvor bakgrunn ikke skal være avgjørende for hvilken utdanning man tar. Sosiale skiller skal ei heller følge de etniske. På tross av dette, er det store forskjeller i hvem som velger høyere utdanning, og de med lav sosial bakgrunn er underrepresenterte. Etterkommerne etter innvandrere gjør det bedre, og fra å ha vært underrepresenterte, har nå flere av disse gruppene, differensiert på foreldres fødeland, gått forbi majoriteten, og velger oftere høyere utdanning, selv om det er store interne forskjeller. Det at den ene av de underrepresenterte gruppene ser ut til å ha overkommet hinder, mens den andre i mindre grad har det, gjør dem interessante å sammenligne.

    Grunnen til at valg av fagfelt og hvordan det går med studentene innenfor ulike fagfelt har blitt undersøkt, handler om at vi har hatt en voldsom utdanningsekspansjon. Dette kan også ha sammenheng med at Norge har gått fra å være et samfunn hvor mange kunne finne jobb uten formell utdanning, til et postindustrielt samfunn hvor dette er vanskeligere. Utdanning er
    en relasjonell kapital, og har de fleste kun fullført grunnskole, vil en kort, høyere utdanning være lang. I et samfunn hvor mange fullfører en lengre høyere utdanning, vil en kort, høyere utdanning ikke være lang. Dette vil i sin tur gjøre kvalitative forskjeller innad i samme nivå viktigere. Ulike fagfelt gir svært ulike livssjanser, både når det kommer til inntekt, prestisje og ansettelsesmuligheter. Disse samfunnsendringene gjør at spørsmålet i mindre grad nå er hvem som tar høyere utdanning, men heller hvem som begynner hvor.

    Som teoretisk rammeverk har teorier som omhandler sosiale forskjeller i utdanning blitt benyttet, og disse vektlegger i stor grad reproduksjon. De med foreldre som selv ikke har høyere utdanning har hatt en type mobilitet; utdanningsmobilitet. De velger ofte fagfelt som er korte og anvendte og de faller også fra i større grad enn andre studenter, med store sosiale forskjeller knyttet til fagfelt. For de som ikke faller fra i denne gruppen ser mobiliteten ut til å være strukturell, altså at den henger sammen med færre jobber uten utdanning og flere åpner plasser i utdanningssystemet. Sammenligner vi derimot med etterkommeres fagvalg, som ofte også velger anvendt, men i stor grad av lengre varighet og med utsikter til relativt høy økonomisk avkastning, har denne gruppen helt andre livssjanser sammenlignet med sine foreldre, og de ser ut til å ha overkommet strukturelle barrierer og oppnådd relativ mobilitet.

    Det kan ikke konkluderes med at studentene med lavt utdannede foreldre ikke har hatt mobilitet, men vi kan stille spørsmål ved hva utdanningen har hatt å si for deres livssjanser, grunnet de store forskjellene i avkastning på de ulike fagfeltene. De tradisjonelle, sosiologiske teoriene som vektlegger reproduksjon kan i stor grad forklare utdanningsvalgene til denne gruppen, men for etterkommerne har disse teoriene mindre forklaringskraft. Som et alternativ har driv blitt trukket frem, som handler om at foreldre startet et mobilitetsprosjekt ved å migrere, og at de ser på utdanning som en vei til å oppnå dette målet for sine barn.
    Barna internaliserer disse verdiene, som også forsterkes gjennom innvandrernettverk. En komponent i driv er et ønske om å uttrykke sin takknemlighet overfor sine foreldre, og at dette er en grunn til å velge prestisjefag og fullføre mobilitetsprosjektet. Også fagvalgene til studenter med lav sosial bakgrunn kan begrunnes med at de ønsker å vise anerkjennelse for sine foreldre, hedre deres livsvalg og velge likt som sine rollemodeller, noe som resulterer i korte, anvendte fag. Verdsetting av foreldre kan med andre ord forklare begge gruppenes valg, men det ender i svært ulike valg av fagfelt og ulikt fokus på mobilitet.

    Gitt de fagvalgene studenter med lav sosial bakgrunn fatter, samt at de har høyere frafall, vil kanskje sosial reproduksjon bestå, til tross for utdanningsekspansjon og endrede samfunnsoppgaver med stor mulighet for strukturell mobilitet. Dette henger sammen med hvorvidt de faktisk har klatret i det sosiale hierarkiet, og spørsmålet er om de ender med en plassering som skiller seg fra sine foreldre. Deres fagvalg ser altså ikke ut til å utfordre gjeldende samfunnsstrukturer, mens etterkommernes, som i mange tilfeller er fag overrepresentert av høyere klasser, gjør i større grad det. Mobilitetsbanene til de to gruppene skiller seg fra hverandre, og det kan se ut til at de med lav sosial bakgrunn ikke har en like markant livsendring som etterkommerne.

Laster inn ...