I en tid der ledende teknologiselskaper ser ut til å stå på terskelen til store gjennombrudd innen kunstig intelligens, robotikk og bioteknologi, er det verdt å stoppe opp og reflektere over hvordan teknologiske innovasjoner har påvirket politikken tidligere og hva vi kan lære av disse erfaringene.
Første del av forelesningen undersøker de direkte virkningene av teknologisk endring på politiske institusjoner og styresett. Med utgangspunkt i historiske eksempler, drøftes det hvordan teknologier knyttet til transport, kommunikasjon og informasjon har formet politiske organisasjoner, utvidet administrativ kapasitet og endret myndigheters måter å utøve makt og levere offentlige tjenester.
Andre del tar for seg de indirekte politiske konsekvensene av teknologisk endring via arbeidsmarkedet. Særlig nedgangen i, og forsvinningen av, yrker. Ved hjelp av både historiske og samtidige eksempler utforsker forelesningen hvorfor teknologidrevet yrkesnedgang noen ganger fører til tilbaketrekning og marginalisering, mens det andre ganger skaper mobilisering og politisk konflikt.
Etter foredraget følger en samtale med professor emeritus Kalle Moene fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Om foreleseren
Johannes Lindvall innehar August Röhss-professoratet i statsvitenskap ved Göteborgs universitet. Hans forskningsinteresser omfatter hovedsakelig komparativ politikk, politisk historie og politisk økonomi. Lindvall har vært gjesteforsker ved Harvard University og University of Oxford, og er for tiden tilknyttet Institut d’études politiques de Paris (Sciences Po) og Nuffield College ved University of Oxford.
Hans nyeste bok er An Introduction to Comparative Politics (global.oup.com). Han leder for tiden et prosjekt finansiert av et ERC Advanced Grant (gu.se/en), som omhandler yrker i tilbakegang og politisk endring.
