Marianne Hope Abel disputerer

Marianne Hope Abel er ansatt i Tine SA og tatt opp på ph.d.-programmet i helsevitenskap. Hun har vært en del av nærings ph.d.-ordningen og prosjektet har vært ledet av Folkehelseinstituttet.

Prøveforelesning

Tirsdag 29. januar 2019 kl. 10.00.

Tittel: Benefits and pitfalls of obtaining causal evidence on nutritional components in observational studies

Disputas

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling i disputas tirsdag 29. januar 2019 kl. 12.15.

Tilhørere bes om å møte i god tid før disputasen starter.

Ordinære opponenter

Disputasleder

Professor Kjell Sverre Pettersen, OsloMet

Veiledere

  • Sammendrag

    Bakgrunn

    Mild- til moderat jodmangel er utbredt blant unge kvinner, gravide og ammende i Norge og i mange andre land. Jod inngår i stoffskiftehormonene som dannes i skjoldbruskkjertelen (thyreoidea), og disse er særlig viktige i hjernens utvikling hos foster og barn. Alvorlig jodmangel i fosterlivet påvirker hjernens utvikling negativt, mens det er mindre kunnskap om konsekvenser av mild- til moderat jodmangel. Enkelte observasjonsstudier og dyrestudier indikerer at selv mildere former for mangel kan gi varig redusert nevrokognitiv utvikling, f.eks. lavere IQ. Det er også manglende kunnskap om effekt av å ta kosttilskudd med jod i svangerskapet i befolkninger med mild- til moderat jodmangel.

    Mål

    Å bruke data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) til å undersøke sammenhengen mellom mors jodinntak i svangerskapet og hjernens utvikling hos barn.

    Materiale og metode

    Studien inkluderer deltakere i MoBa, en prospektiv kohort-undersøkelse der deltakere ble rekruttert fra hele landet i første del av svangerskapet i årene 1999-2008. Inklusjonskriterier var enkeltfødsel og ingen rapportert bruk av stoffskiftemedisiner i svangerskapet. Eksponeringer var mors jodinntak i svangerskapet beregnet ut fra et validert matvarefrekvensskjema (i bruk fra mars 2002) og mors bruk av kosttilskudd i svangerskapsuke 0-22 (ja/nei og tid for oppstart av tilskudd). Utfall var mors thyreoideafunksjon i svangerskapet ( n =2910), mål for barnets utvikling ved tre år ( n =48,297) og åtte års ( n= 39,471) og barnets risiko for ADHD-diagnose ( n= 77,164). Regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke assosiasjoner kontrollert for kovariater.

    Resultater

    Et lavt jodinntak fra kost i svangerskapet (tilsvarende lavere inntak enn anbefalt for ikke-gravide: 150 µg/dag) var assosiert med endringer i mors nivåer av thyreoideahormoner og at barnet fikk redusert språkutvikling, dårligere finmotorikk, mer atferdsproblemer og ADHD-symptomer, dårligere skoleprestasjoner og hadde økt sannsynlighet for å motta spesialundervisning. Mors jodinntak var ikke signifikant assosiert med barnets grovmotorikk eller risiko for ADHD-diagnose. Det ble ikke funnet evidens for gunstige effekter av å ta jodtilskudd i svangerskapet. Å starte å ta jodtilskudd i første trimester var assosiert med økt risiko for atferdsproblemer, ADHD-symptomer og ADHD-diagnose, men ikke med de andre utfallene.

    Konklusjon

    Resultatene understøtter at mild- til moderat jodmangel i svangerskapet er assosiert med redusert nevrokognitiv utvikling hos barn. Effektene var generelt små, men omfattet en betydelig andel av populasjonen og er derfor likevel relevante. Tilskudd med jod i svangerskapet ser ikke ut til å kunne kompensere for et lavt langtidsinntak av jod fra kost.