Arkitekturopprørets oppslutning viser at mange føler seg fremmedgjort i byene og stedene våre.
Arkitekturopprøret, og mange med dem, mener det bygges for tett, umenneskelig, og stygt med billige materialer. Det bygges bittesmå boliger for oppbevaring av mennesker. Mellomrommene, de uformelle stedene, blir færre. Stedene framstår ensformige, mørke og triste. Skal du møte andre mennesker er det enkleste valget å gå på et skjenkested, for det er vanskelig å møte noen naturlig i nærmiljøet. Og på grunn av en ukontrollert prisutvikling må de fleste pendle ut og inn av byen for å komme til jobb, noe som genererer mer trafikk.
Dette er ikke en byutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og bærekraft. Ingen ser ut til å ta ansvar for økende segregering, kriminalitet, fragmentering av nærmiljøer, økende bokostnader og mindre grønne lunger. Vi får en by som produserer ensomhet og depresjon, som igjen avler fysiske sykdommer og asosial adferd.
Derfor spør vi: Kan vi samarbeide om en byutvikling som bringer oss sammen igjen? Kan vi komme oss over på et bedre spor?
Med utgangspunkt i forsker 1/Research professor Kristin Reichborn -Kjennerud sin nye bok «Sosial bærekraft i kommunen – planlegging, innbyggerinvolvering og lokal innovasjon» skal vi diskutere om vi kan legge mer vekt på bærekraftsmål 11 og 17 i byutvikling.
Thomas Flemming fra Arkitekturopprøret og forfatter Kristin Reichborn-Kjennerud sitter i panelet. Tilhørere kan stille spørsmål og delta i diskusjonen.
