Tolkens dag er et årlig møtested for alle som er opptatt av kvalitet i tolketjenester. Det blir mulig å besøke stands i pausene, og i år har vi to temaer:
1. Forskjeller og likheter mellom tegnspråktolker og tolker som tolker mellom to talespråk.
Det er mange likheter mellom arbeidet til tegnspråktolker og tolker som tolker mellom to talespråk. Typen oppdrag kan i stor grad overlappe, men det også betydelige forskjeller. Tolkene har hver sine utdanningsprogram, rettighetene til tolketjeneste er ulikt hjemlet i lovverket, honorarsystemene og formidlingssystemene er ulike.
Er vi så forskjellige at vi snakker om to helt ulike profesjoner? Burde forskjellene vært mindre? Hva kan vi lære av hverandre?
2. Teori og praksis – to verdener, eller to sider av samme sak?
Mange yrkes- og profesjonsrettede utdanninger kritiseres tidvis for å være virkelighetsfjerne. Det hevdes at den eneste måten å lære hvordan jobben gjøres i virkeligheten, er å komme ut i praksisfeltet og lære der – enten som student eller som nyutdannet.
På hvilke måter er dette tilfellet for våre utdanninger?
Program og sammendrag
Program
- 12.00: Velkomst og åpning ved Hilde Arntsen, instituttleder, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, OsloMet.
- 12.15: Tolker som samfunnsressurser formidlet gjennom digitale tolkebestillingssystemer ved Urszula Srebrowska, stipendiat Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold.
- 13.00: Pause
- 13.15: Betraktninger fra en tegnspråktolk som underviser og forsker på talespråktolking ved Jessica Hansen, Førsteamanuensis Høgskolen i Østfold.
- 14.00: Stands og mingling
- 14.30: Ulikheter mellom tegnspråktolker og talespråktolker i arbeidet med autorisasjonsprøven ved Kristiina Antinjuntti og Marthe Ødegård Olsen, Kontor 4, OsloMet
- 14.55: Fra praktiker til teoretiker – eller…? ved Anne Grete Moxness, universitetslektor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
- 15.20: Pause
- 15.35: Teori og praksis – to verdener, eller to sider av samme sak? ved Alexandra Skjønhaug fra Norsk tolkeforening.
- 16.20: Ingenting holdes tilbake: en tolkesamtale uten filter ved Hilde Haualand, professor ved OsloMet og Kristina Lado Solum, førsteamanuensis ved OsloMet.
- 17:00 Programmet er ferdig
Sammendrag av presentasjoner
Tolker som samfunnsressurser formidlet gjennom digitale tolkebestillingssystemer
Urszula Srebrowska, stipendiat ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Høgskolen i Østfold.
Organiseringen av talespråk- og tegnspråktolktjenester har både likheter og forskjeller. Begge tjenestene benytter fast ansatte og frilans tolker, og begge er avhengige av digitale bestillings- og administrasjonssystemer for å formidle oppdrag. Samtidig er tjenestene forankret i ulike lovverk, rettigheter og organisatoriske tradisjoner. Ifølge NOU 2014:8 er tolker som har gjennomført kvalifiseringstiltak "en ressurs som må utnyttes bedre" og ressursene som bevilges på tolkefeltet må "brukes riktig og kostnadseffektivt". Tolkeformidlere har fått et sentralt ansvar for å forvalte disse ressursene på statens vegne.
Denne studien undersøker hvordan tolkeformidlere og deres ledere forstår denne rollen, og hvilke likheter og forskjeller som finnes mellom formidlingen av talespråk- og tegnspråktolker. Datamaterialet består av 18 intervjuer med tolkeformidlere og ledere i seks offentlige virksomheter og to private tolkeformidlingsfirmaer. Materialet omfatter NAV, juridisk sektor, kommunal sektor, UDI og regionale helseforetak. Analysen er inspirert av praksisteori og gjennomført som tematisk analyse i NVivo.
Foreløpige analyser tyder på at formidlerne i tolketjenestene ser seg selv som forvaltere av begrensede ressurser, men at forståelsen av effektiv ressursutnyttelse påvirkes av ulike juridiske rammer, honoreringsordninger og organisatoriske mål.
Studien bidrar til diskusjonen om likheter og forskjeller mellom tegnspråk- og talespråktolking som profesjons- og tjenestefelt.
Ulikheter mellom tegnspråktolker og talespråktolker i arbeidet med autorisasjonsprøven?
Kristiina Antinjuntti og Marthe Ødegård Olsen, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering, kontor4, OsloMet.
OsloMet har ansvar for å drifte og utvikle statsautorisasjonsprøven i tolking, som er en frittstående prøve for erfarne tolker. Ved bestått prøve tildeles tolken bevilling som statsautorisert tolk, og kan søke om oppføring i de høyeste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister. Frem til i dag har autorisasjonsprøven i tolking kun vært et tilbud for talespråktolker. Det har ikke vært mulig for tegnspråktolker å få tittelen «statsautorisert tolk» og være delaktige i det ansvaret og den tilliten fra staten som en statsautorisasjon representerer.
Våren 2024 piloterte OsloMet en helt ny statsautorisasjonsprøve i tolking i offentlig sektor i språkkombinasjonen norsk–norsk tegnspråk. Prøven piloterte en digital silingsprøve, en praktisk prøve i tolking, nye vurderingskriterier og videoopptak som støtteverktøy i sensureringen. Piloten innebar åtte gjennomkjøringer av prøven med tilsvarende antall kandidater.
Parallelt med utvikling og pilotering av statsautorisasjonsprøven i tegnspråktolking, har OsloMet arbeidet med en ny og moderne autorisasjonsprøve som skal imøtekomme samfunnets behov for høyt kvalifiserte tolker innen offentlig sektor og svare til de forventninger samfunnet og tolkebrukere har til autoriserte tolker.
Hvilke ulikheter mellom tegnspråktolker og talespråktolker ble tydelige i dette arbeidet, og hvilke hensyn ble nødvendig å ta i utviklingen av èn prøve som viser til den samme statsautorisasjonen i tolking?
Fra praktiker til teoretiker – eller…?
Anne Grete Moxness, Universitetslektor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hva kommer først? Teori eller praksis? Og hva skal vi som har jobbet i mange år med mer teori? Et tilbakeblikk på egen forståelse som nyutdannet, erfaren tolk, student og lærer på tolkeutdanninga - samt et innblikk i ferske erfaringer fra tolker som tar videreutdanning.
Teori og praksis – to verdener, eller to sider av samme sak?
Alexandra Skjønhaug, Norsk tolkeforening.
I sitt innlegg deler Alexandra Skjønhaug fra Norsk tolkeforening erfaringer fra et langt yrkesliv som høyt kvalifisert tolk i spansk, der teori og praksis møtes i en dynamisk og variert arbeidshverdag. Skjønhaug er oppført i kategori A i Nasjonalt tolkeregister, med fullført tolkeutdanning og statsautorisasjonsprøve. Hun har selv vært student og arbeider i dag som tolk til daglig, men er også universitetslektor og underviser ved OsloMet. Med ett ben i praksisfeltet og det andre i utdanningen vil hun belyse hvordan teoretisk kunnskap og praktisk erfaring kan utfylle hverandre i et yrke der få dager er like.
Gjennom eksempler og anekdoter fra både undervisning og egne tolkeoppdrag drøfter Alexandra hvilken betydning tolkeetikk, tolkefaglig teori og praktiske øvelser har for utviklingen av en profesjonell yrkesutøver. Hun ser også nærmere på møtet med virkeligheten etter endt utdanning, og på hvorfor kompetanse i tolkeyrket må utvikles gradvis gjennom praksis, refleksjon og kontinuerlig læring.
Tolken møter mennesker i ulike og ofte krevende livssituasjoner – blant annet flyktninger, pasienter, voksne og barn. Dette stiller høye krav til mellommenneskelig, språklig og kulturell kompetanse, både hos den enkelte tolk og i utformingen av utdanningene. Innlegget løfter derfor også fram hva som fungerer godt i dagens tolkeutdanninger, og hva som fortsatt kan videreutvikles for å sikre en god sammenheng mellom teori, praksis og yrkesliv.
Betraktninger fra en tegnspråktolk som underviser i, og forsker på talespråktolking
Jessica Hansen, Førsteamanuensis Høgskolen i Østfold.
For mange år siden deltok jeg i et møte mellom en interesseorganisasjon for tegnspråktolker og en hovedoppdragsgiver, der vi fra tolkenes side foreslo at tegnspråktolker skulle få samme honorarsatser som talespråktolkene. Dette ble avvist med den begrunnelse at deres satser ble regulert over et annet budsjett. Dette ble stående som oppdragsgiverens endelige svar, men hvordan kunne budsjettplasseringene i statsbudsjettet være et tilstrekkelig motargument for å avvise kravet? Tolkeprofesjonen eller -profesjonene blir definert ikke bare gjennom profesjonsutøvernes eventuelle felles praksis og kultur, men også utenfra, gjennom lovgivning, utdanning og krav fra oppdragsgivere.
I dette innlegget trekker jeg frem flere perspektiver for å diskutere tolker som en eller flere profesjoner: et interaksjonelt perspektiv på tolking, et perspektiv på tolking som en tjeneste og et ledd i å sikre likeverdige offentlige tjenester og avslutningsvis et perspektiv på tolking som diskursivt fenomen, altså hvordan vi snakker om tolker og tolking. Med eksempler fra interaksjon, offentlige dokumenter og erfaringer fra et felles emne for tegnspråk- og talespråktolker, belyses ulike sider ved et eventuelt profesjonsfelleskap. Innlegget inviterer til en utforsking av profesjonens grenser og muligheter.
Ingenting holdes tilbake: en tolkesamtale uten filter
Hilde Haualand, professor ved OsloMet og Kristina Lado Solum, førsteamanuensis ved OsloMet.
Hva tror tegnspråktolker om talespråktolker – og omvendt? I denne uformelle samtalen møtes to tolkeutdanninger for å snakke høyt om antakelser og klisjeer de har hverandres fagfelt. Spontant og forhåpentligvis litt gjenkjennelig for alle som jobber med tolking.
